Hopp til innhold

Lillehammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lillehammer (by)»)
Lillehammer
Lillehammer sett fra Vingnes. Fremst sees bebyggelsen ved Vingnes og den gamle brua over til byen. Hoppanlegget Lysgårdsbakkene i Lillehammer Olympiapark fra 1994 ses oppe til venstre.

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnlillehamring
Grunnlagt1. januar 1838
Adm. senterLillehammer
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
478,16 km²[3]
450,92 km²[2]
27,24 km²[2]
Befolkning28 560[4][5] (2023)
Bef.tetthet63,34 innb./km²
Antall husholdninger14 213
Høyde o.h.162 meter
Kommunenr.3405
Høyeste toppNevelfjell (1091,5 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerHans Olav Sundfør (H) (2023)
VaraordførerJytte Sonne (KrF) (2023)
Kart
Lillehammer
61°06′53″N 10°28′03″Ø
Lillehammer på Commons
Helleristninger ved Drotten i Fåberg
N. S. Krums kart over Lillehammer fra 1890

Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør til Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal.

Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for sentrum, og Vingnes, Vingrom og Saksumdal på vestsiden av Mjøsa.

Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet som inngangsport til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for det historiske dampskipet «Skibladner».

Areal og befolkning

[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggerne bor i sentrum i bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Suttestad, Vingnes, Nybu, Jørstadmoen, Røyslimoen, Vårsetergrenda og Fåberg.

Lillehammer er et administrasjonssted i Innlandet fylke, og huser et av to fylkeshus i fylket. Tettstedet Lillehammer har 21 263 innbyggere per 2023[6]. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.

Bydeler og tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827. I 1837 da formannskapslovene ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. I 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser både sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde frakt av tømmer[7] og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.

Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker under invasjonen av Norge. Det markerte slutten på kampene på østsiden av Mjøsa. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og Åndalsnes.

Utover 1900-tallet vokste byen seg stadig større, og veksten skjedde på omegnskommunen Fåberg sin grunn. Etterhvert tok Fåberg initiativ til det som førte til at kommunene ble slått sammen i 1964. En folkeavstemning om hva navnet på den nye felleskommunen skulle være ble holdt, hvor flertallet av befolkningen stemte på Fåberg. Dette ble senere overkjørt av statlige krefter som mente at navnet Lillehammer sto seg bedre internasjonalt og at navnet ellers kunne bli glemt.

I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken.

Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar.

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Se også: Kommunestyrevalg i Lillehammer

Hans Olav Sundfør (H) er ordfører. I 2023 ble han den første Høyre-ordføreren i Lillehammer på 77 år[8]. Jytte Sonne (KrF) er varaordfører.

Tidligere ordførere:

Historisk liste over ordførere i Lillehammer

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 28,8 +0,9 4 006 -9 12 -1 4
Høyre 25,2 +6,9 3 502 +874 10 +1 2
Sosialistisk Venstreparti 8,4 +0,7 1 163 +48 3 −1 1
Senterpartiet 5,7 −11,6 794 −1 694 2 −6 1
Rødt 5,4 −1,3 755 −213 2 −1 1
Miljøpartiet De Grønne 5,2 −4,0 727 −594 2 −2
Fremskrittspartiet 5,2 +0,3 720 +19 2 1
Venstre 4,8 +0,7 674 +85 2 1
Pensjonistpartiet 4,8 +2,8 663 +368 2 +1 1
Industri- og Næringspartiet 2,6 +2,6 358 +358 1 +1
Kristelig Folkeparti 1,9 0 271 −8 1 1
Partiet Sentrum 1,5 +1,5 214 +214
Liberalistene 0,4 +0,4 60 +60
Valgdeltakelse/Total 61,2 % 14 073 41 13
Ordfører: Hans Olav Sundfør (H) Varaordfører: Jytte Sonne (Krf)
Merknader: Kilde: [9] og [10]

Utdanningsinstitusjoner

[rediger | rediger kilde]

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Idrettslag i kommunen

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Idrettslag i Lillehammer

Vinter-OL 1994

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vinter-OL 1994

Vinter-OL for ungdom 2016

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Vinterolympiskeleker for ungdom 2016

Arrangement

[rediger | rediger kilde]

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Storgata på Lillehammer
Lillehammer kunstmuseum
Garmo stavkirke ved Nordre tjern på Maihaugen
Foto: Øyvind Holmstad
Fra byavdelingen på Maihaugen
Foto: Øyvind Holmstad

Tusenårsted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted.

Det blir i dag brukt til parkeringsplass.

Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer gård, der Søndre Park ligger. I 1868 ble nåtidens plassering vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var og er hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen. Den første torgdagen var i 1907.

Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik.

I 2017 ble Lillehammer tatt opp i det internasjonale Creative Cities-nettverket og utpekt som UNESCO Litteraturby.[12]

Festivaler

[rediger | rediger kilde]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Forsvaret

[rediger | rediger kilde]
Tettstedet Jørstadmoen i Lillehammer kommune

Forsvaret har lenge hatt virksomhet på Lillehammer ved Jørstadmoen nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse.

Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger:

Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer.

Rettsvesen

[rediger | rediger kilde]

I Lillehammer ligger Lillehammer tinghus som betjener kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron innenfor Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]
Fra Leksand i Dalarna, Sverige. En av Lillehammers vennskapskommuner.

Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden.[14][15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.
  8. ^ Oldeide, Erlend Blaalid (27. januar 2024). «(+) 100 dagar sidan Hans Olav vart historisk – men kva har endra seg?». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 23. juli 2024. 
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ «Møte i kommunestyret den 19.10.2023». Lillehammer kommune. Arkivert fra originalen 6. desember 2023. Besøkt 6. november 2023. 
  11. ^ Jørn Hindklev (30. august 2016). «Lillehammer vgs avdeling nord». Byggeindustrien bygg.no. Besøkt 2. april 2018. 
  12. ^ «64 cities join the UNESCO Creative Cities Network». UNESCO. 31. oktober 2017. Besøkt 1. november 2017. 
  13. ^ Skulpturstopp
  14. ^ http://www.norden.no/oversikt3.html[død lenke] – Foreningen Norden
  15. ^ Lillehammer kommunes vennskapsbysamarbeid og annen internasjonal kontakt[død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Nyheter
Historie
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lillehammer&oldid=24716754»