Lysgårdsbakkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lysgårdsbakkene
Lysgård.JPG
Lysgårdsbakkene i januar 2006
StedNorge Lillehammer
Åpnet1992
Siste større ombygging2006 (storbakken)
K-punkt (bakkest.)K123 (HS140), K90 (HS98)
Anerkjent bakkerekordK123: Snø: 146 m - Sveits Simon Ammann, 6. desember 2009.
Plast: 145 m - Norge Tom Hilde, 14. juni 2011.
K90: Snø: 107,5 m - Tyskland Karl Geiger, 6. desember 2013.
Plast: 106,5 m - Østerrike Daniela Iraschko, 11. september 2010
Tilskuerkap.40 000
Mesterskap, viktige rennOL 1994, verdenscup (Raw Air), kontinentalcup kvinner, NM
Map
Lysgårdsbakkene
61°07′30″N 10°29′14″Ø
Wikimedia Commons Lysgårdsbakkene på Commons

Lysgårdsbakkene hoppanlegg er et skihoppanleggLillehammer i Innlandet. Bakkene ligger ved Kanthaugen ovenfor Stampesletta på Lillehammer, og ble bygd til OL på Lillehammer i 1994. Anlegget består av to hoppbakker med størrelse K123 (HS140) og K90 (HS98), pluss stolheis. Arenaen sto ferdig i desember 1992, og har en tilskuerkapasitet på ca. 40 000.

Bakkerekorden i den store bakken er 146 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) i verdenscupen 6. desember 2009. I det samme rennet hoppet Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 150,5 meter, men falt. Normalbakkens bakkerekord på snø er 107,5 meter, satt av Karl Geiger (Tyskland) i verdenscupen 6. desember 2013. Bakkerekorden på plast er 106,5 meter, satt av Daniela Iraschko (Østerrike) i kontinentalcupen 11. september 2010.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lysgårdsbakkene erstattet Balbergbakken ved Fåberg. Under søkeprosessen til OL var planen å bruke Balbergbakken under OL, men planene ble endret i 1989, etter at Lillehammer hadde fått mesterskapet. Lysgårdsbakkene sto ferdig i desember 1992, og hadde første gang verdenscuprenn i mars 1993 (prøve-OL).

Dagens hoppanlegg ligger i heistraseen til det som i mange tiår var Lillehammer skisenter, et alpinanlegg med tre slalåmbakker. Dette ble nedlagt da Lysgårdsbakkene ble bygget i 1992. Sletta ligger i dag på det som var det gamle alpinanleggets parkeringsplass.

Storbakken ble i 2006 utbygd fra K120 (HS134) til K123 (HS138). Normalbakken hadde alt fra starten av plastmatter som muliggjorde helårsbruk; i 2007 fikk også storbakken dette.

De to bakkene deler slette. Sletta i Lysgårdsbakkene ble brukt under åpnings- og avslutningsseremoniene under OL i 1994. Under åpningsseremonien ble OL-ilden bragt inn i arenaen med et skihopp. Ole Gunnar Fidjestøl ble valgt ut til å hoppe med OL-ilden, men han falt og skadet seg under trening med fakkelen to dager før seremonien. Dermed ble det reserven Stein Gruben som hoppet med fakkelen under åpningsseremonien. Sletta ble også brukt til åpningsseremonien til ungdoms-OL i 2016. Nøyaktig 22 år etter forrige olympiske åpningsseremoni på Lillehammer.

Sammen med Holmenkollbakken i Oslo og Granåsen i Trondheim er Lysgårdsbakkene nasjonalanlegg for skihopping i Norge. Det arrangeres verdenscuprenn i den store bakken hvert år, delvis som en del av det såkalte Nordic Tournament.

Mennenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i Lysgårdsbakkene siden 2004 (i normalbakken 2004-2006, i storbakken siden 2007). Kvinnenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i normalbakken siden 2008. Det første rennet i kvinnenes verdenscup ble arrangert i normalbakken på Lillehammer 3. desember 2011. Det har også flere ganger vært arrangert verdenscuprenn i kombinert i Lysgårdsbakkene. Anlegget brukes mye til trening både sommer og vinter.

NM har blitt arrangert i Lysgårdsbakkene i 1993 (normalbakke og lagkonkurranse), 1997 (storbakke), 2003 (storbakke, normalbakke, lag), 2005 (storbakke, normalbakke, lag) og 2009 (storbakke). Lysgårdsbakkene var arena for NM på plast, stor bakke i 2007 og 2008.

Lysgårdsbakkene fikk i 1993 utmerkelsen Betongtavlen, som deles ut av Norsk Betongforening i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund.[1]

Lysgårdsbakken
Lysgård.JPG
StedNorge Lillehammer
Åpnet1903
Ute av bruk siden1966
K-punkt (bakkest.)ca. K70
Mesterskap, viktige rennNM 1909, 1927, 1948
Map
Lysgårdsbakkene
61°07′30″N 10°29′14″Ø{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side

Den gamle Lysgårdsbakken[rediger | rediger kilde]

Lysgårdsbakken var også navnet på en tidligere hoppbakke, som også lå i Kanthaugen, i nærheten av stedet der dagens hoppbakker ligger. Den bakken ble bygd i 1901-02 og åpnet 15. februar 1903. Lysgårdsbakken ble brukt under det første hovedlandsrennet (NM) på ski, i 1909, og hadde også hovedlandsrennet 1927 og NM i 1948. Lengste stående hopp i åpningsrennet var 26,5 meter; bakkerekorden ble forbedret til 30 meter under hovedlandsrennet i 1909. Under mesterskapet i 1927 satte Sigmund Ruud ny bakkerekord med 50,5 meter.[2] I 1948 kom bakkerekorden opp i 70 meter ved Jens Østby.[3]

Stillaset i den gamle Lysgårdsbakken brøt sammen vinteren 1966.[4]

Bakkerekorder i storbakken[rediger | rediger kilde]

Lysgårdsbakkene i august 2004, før ombyggingen
Lysgårdsbakkene i juni 2007.
Foto: Gorik Francois
Utsikt over Lillehammer fra Lysgårdsbakkene, 2009.
Foto: Peter Fiskerstrand

Anerkjente bakkerekorder satt i verdenscupen og OL.

Dato Navn Lengde
11. mars 1993 Norge Espen Bredesen 117 m
11. mars 1993 Japan Takanobu Okabe 119 m
20. februar 1994 Norge Espen Bredesen 135,5 m
23. februar 1994 Tyskland Jens Weißflog 135,5 m
28. november 1998 Tyskland Martin Schmitt 136 m
12. mars 2004 Norge Roar Ljøkelsøy 136,5 m
11. mars 2005 Norge Sigurd Pettersen 137 m
11. mars 2005 Finland Janne Ahonen 137 m
2. desember 2005 Norge Tommy Ingebrigtsen 138,5 m
3. desember 2005 Sveits Andreas Küttel 139 m
1. desember 2006 Østerrike Gregor Schlierenzauer 140 m
2. desember 2006 Østerrike Gregor Schlierenzauer 141 m
3. desember 2006 Polen Adam Małysz 142 m
7. mars 2008 Østerrike Gregor Schlierenzauer 143 m
6. desember 2009 Sveits Simon Ammann 146 m

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norske arkitekters landsforbund: Betongtavlen». Arkivert fra originalen 8. desember 2010. Besøkt 18. september 2010. 
  2. ^ Fåberg Historielag: Fåberg og Lillehammer - Dølaby med OL-vekst. Fåberg Historielag 1993. ISBN 82-90385-14-5 (s. 64, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  3. ^ P. Chr. Andersen og Ragnar Wold (red.): Sport i navn og tall. Schibsted, Oslo 1950 (s. 255, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  4. ^ VG: Lysgårdsbakken er ikke mer… (s. 17, 31. mars 1966, arkivert hos Retriever Norge)

Kilder/eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]