DS «Skibladner»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Skibladner»
Skibladner.jpg
«Skibladner» på Mjøsa.
Generell info
Skipstype Hjuldamper
Bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige, ombygdt av Akers Mek. Verksted i 1888
Status I trafikk på Mjøsa.
Tekniske data[a]
Lengde 165 fot[1]
Bredde 16 fot 7 "[1]
Dypgående 5 fot 6 "[1]
Toppfart 14 knop ved 44 omdreininger[1]
Hovedmaskin Trippel ekspansjon dampmaskin, oljefyrt[1]
Ytelse 606 hk[1]
Passasjerer 230 i tillegg til mannskap (20)[1]

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Skibladner» (av norrønt Skíðblaðnir) er Norges eneste hjuldamper og eldste skip i jevnlig drift, bygget i 18541856 ved Motala verft i Sverige. Det er dessuten verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. Skipet går i rutefart på Mjøsa, med utgangspunkt fra Gjøvik, som er dens hjemmehavn, til de andre Mjøsbyene Hamar, Moelv og Lillehammer.

Det anløper også Kapp ved Kapp Melkefabrikk, Totenvika ved Panengen og Eidsvoll. Mange av turene i sommersesongen, både for charter og åpne arrangementer, er «Gladjazzturer» med musikk av orkesteret Gosen Gla'jazz.

«Skibladner» ligger i vinteropplag på Gjøvik, der «Skibladner» har fått sitt eget vernebygg i glass. DS «Skibladner» kalles gjerne Mjøsas hvite svane.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skibladner ved Hamar 1900

Skibladner er oppkalt etter Skíðblaðnir , skipet til den norrøne guden Frøy, guden for sol, regn, fred og fruktbarhet Det skal ha hatt plass til alle Æsene og kunne seile like godt til lands som til vanns, og det seilte alltid i medvind. Snorre sier at Odin hadde et skip som het «Ski-bladne». Dette skipet kunne brettes sammen som en duk og puttes i lommen. Fordi Snorre skriver om det så er det antatt at det må ha blitt oppfattet som et svært betydningsfullt skip.

Jomfruturen gikk fra Minnesund og nordover på Mjøsa 2. august 1856. Båten har sunket i vinteropplag to ganger, i 1937 og 1967, men ble begge gangene hevet etter kort tid. Båten er ombygget og restaurert en rekke ganger opp gjennom årene. 14. august 2011 kolliderte og grunnstøtte Skibladner med moloen ved anløp På Hamar, men ble trukket av grunn etter kort tid med kun mindre skader. 9. august 2015 grunnstøtte den på nytt ved Tingnes.

Før var den viktig for å transportere folk fra Eidsvoll til mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Idag er den først og fremst til for turisme og fritidsturer. Den opererer bare i sommerhalvåret, fordi Mjøsa ofte er islagt og blir tappet ned om vinteren.

Skibladner var tidligere viktig for postgangen. Fremdeles er det eget postkontor ombord med eget stempel. Det er populært å sende postkort som blir poststemplet «Skibladner».

Mjøsa tappes ned om vinteren og før snøsmeltingen. Selv om Skibladner bare stikker 1,5m dypt kan ikke båten brukes før vannstanden har steget endel, for å kunne benytte kaianleggene, oftest i mai.

DS «Skibladner» ble fredet av Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) 2. august 2006 som er 150-årsdagen for jomfruturen. Dette er første gang et fartøy i rutetrafikk blir fredet i Norge.

Norges første kvinnelige sjøkaptein, YS-Stafo-lederen Ingerid B. Bjercke, førte «Skibladner» i tre sesonger.

Skibladner har eget kallesignal for radioamatørbruk, LA1X.

Skibladner ble pålagt av sjøfartsdirektoratet og installere ferskvannstanker i livbåtene. Dette kravet gikk de bort i fra, etter en realitetsorintering.

Maskin og utstyr[rediger | rediger kilde]

Maskinen om bord er en trippel ekspansjon dampmaskin som yter 606 ihk, og kan gi skipet en maksfart på 14 knop. Normal marsjfart er 12 knop. Veivakslingen går på tvers av båten og er direkte festet i skovlene på sidene av båten. Strøm ombord drives av et dieselaggregat.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]