Vinter-OL 2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Current sport.svg Denne artikkelen inneholder informasjon om et fremtidig sportsarrangement.
Det kan forekomme spekulativ informasjon, og innholdet må forventes endret når arrangementet nærmer seg og mer informasjon blir tilgjengelig.
Alle opplysninger må dokumenteres
Beijing 2022
24. vinterolympiske leker
Olympic rings with white rims.svg
Vertsnasjon Kina
Utøvere (Ukjent)
Idretter 15
Øvelser 98
Åpningsseremoni 4. februar 2022
Avslutningsseremoni 20. februar 2022

Vinter-OL 2022, formelt kalt De 24. olympiske vinterleker, er en stor internasjonal multisportkonkurranse som vil bli arrangert i Beijing fra 4. til 20. februar 2022.

Valg av vertsby[rediger | rediger kilde]

Fem byer utarbeidet søknader om å få arrangere lekene. Frist for å melde sin interesse for vinter-OL 2022 til Den internasjonale olympiske komité (IOK) var 14. november 2013 og frist for innsendelse av «questionnaire» (søknad) til IOK var 14. mars 2014. IOK valgte deretter kandidatbyer til neste søkerrunde samtidig med undertegning og betaling av kandidaturavgift sommeren 2014. Frist for ferdig utarbeidet var januar 2015.[1] IOK's 127. kongress i Kuala Lumpur 31. juli 2015 valgte Beijing som arrangørby for vinter-OL 2022.[2] Beijing fikk i avstemningen 44 stemmer, mens Kasakstans største by Almaty fikk 40 stemmer.[2]

Søkerbyer[rediger | rediger kilde]

Da fristen for å melde sin interesse for Vinter-OL 2022 gikk ut 14. november 2013 hadde seks byer meldt interesse,[3] noe som ble redusert til fem da Stockholm senere trakk seg.[4]

Byer som deltok ved avstemningen[rediger | rediger kilde]

Norges Nei til Vinter-OL i Oslo 2022[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oslo2022

Den 14. mars 2014 sendte Oslo kommune og Norges idrettsforbund en søknad til Den internasjonale olympiske komité (IOK) om å være vertsby for arrangeringen av Vinter-OL 2022.[6] Folkeavstemningen om OL i Oslo 2022 ble gjennomført i Oslo 9. september 2013, og ga 55,08% ja, 44,92% nei og 2,94% blanke stemmer.[7][8] Den 7. juli 2014 ble Oslo godkjent av IOK som kandidat til å bli vertsby.[9]

Regjeringen Solberg sa nei til å arrangere Vinter-OL i Oslo i 2022

Under sitt landsmøte på Gardermoen vedtok Fremskrittspartiet den 4. mai 2014 å si nei til å gi statsgaranti for et OL i Oslo i 2022.[10] Opposisjonspartiet Arbeiderpartiet hadde ikke noe landsmøtevedtak, men gikk gradvis over til å støtte et OL. Den 11. juli 2014 sa åtte fylkesledere ja, syv nei, mens fire ikke hadde bestemt seg.[11] Den 25. september hadde stemningen snudd til et nei blant fylkeslederne,[12] men nå var partiledelsen for. Det ble spekulert i om partiet kom til å bruke «partipisken» til å tvinge frem et ja-standpunkt.[12] Partileder Jonas Gahr Støre, partisekretær Raymond Johansen og LO-leder Gerd Kristiansen var positive til et OL.[12] Derimot var stortingsgruppen dypt splittet, med 16 imot, 14 for og 25 uten klart standpunkt.[13]

Dermed ble Høyres standpunkt avgjørende. Partiet hadde flertall med Arbeiderpartiet på Stortinget, og kunne i teorien sikre flertall for et ja-standpunkt ved å gå utenom regjeringspartneren Fremskrittspartiet. Et internt notat viste at Høyre-ledelsen ville anbefale stortingsgruppen å gi et «betinget ja» til søknaden med medfølgende statsgaranti.[14][15] Den 1. oktober rettet media søkelyset mot kritikkverdige forhold ved IOKs krav til Norge og Oslo, der det ble brukt uttrykk som «pampefest».[16] Mer enn 7000 sider med dokumenter fra IOK var lagt ut på nettet,[17] og utløste debatt. Samme dag sa Høyres stortingsgruppe nei til OL-arrangementet, og ba regjeringen om å stanse prosessen videre.[18][19]

Byer som trakk søknaden før avstemningen[rediger | rediger kilde]

Logoen for Lvivs søknad.
  • Norge Oslo (Norge)[20]: I en folkeavstemning gjennomført blant innbyggerne i Oslo 9. september 2013 sa 172 837 (55,08 prosent) ja, mens 140 982 (44,92 prosent) sa nei på spørsmålet «Bør Oslo kommune søke om De olympiske vinterleker og Paralympiske leker i 2022?». 9519 (2,94 prosent) av stemmene var blanke.[21][22] Oslo trakk seg da det ikke ble garantert statstøtte.
  • Ukraina Lviv (Ukraina)[5]
  • Polen Slovakia Kraków/Jasná (Polen/Slovakia):[5] Trakk seg etter en folkeavstemning i mai 2014.
  • Sverige Stockholm (Sverige): Trakk sin interesse i januar 2014.[23]

München (Tyskland)[24], Barcelona (Spania)[5], St. Moritz (Sveits) og flere andre var tidligere interessert, men trakk seg uten å ha søkt. München og St. Moritz hadde folkeavstemning med negativt resultat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hva skjer når mot OL 2022?». Oslo kommune. 6. juli 2012. Besøkt 24. august 2012. 
  2. ^ a b «Beijing fikk vinter-OL i 2022». Aftenposten. 31. juli 2015. 
  3. ^ «Rising interest in Olympic Winter Games as six cities bid to host 2022 Games». IOC. 15. november 2013. Besøkt 16. april 2014. 
  4. ^ «Five bid cities submit Application Files to host 2022 Olympic Winter Games». IOC. 14. mars 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  5. ^ a b c d «Her er Oslos OL-konkurrenter», artikkel i VG 11. september 2013
  6. ^ Første OL-søknad er sendt til IOC, Pressemelding fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund, 14. mars 2014
  7. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  8. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  9. ^ Jonas Wikborg: Nå er Oslo akseptert som OL-kandidatby, VG, 7. juli 2014
  10. ^ Maria Mikkelsen, Cato Husabø Fossen: Frp sier nei til OL i 2022. Hagen tapte OL-slaget etter knallhardt IOC-oppgjør, VG, 4. mai 2014
  11. ^ Kjetil Gillesvik, Kyrre Kjellevold: Ap-flertall for OL-søknad, Bergens Tidende, 11. juli 2014
  12. ^ a b c NTB: Arbeiderpartiet vil bruke partipisken i OL-saken, Dagbladet, 25. september 2014
  13. ^ Simen Tallaksen, Magnus Lysberg og Pål Hellesnes: Knapp nei-ledelse i Ap om Oslo-OL: Full OL-strid i Ap-gruppa, Klassekampen, 2. oktober 2014
  14. ^ Cato Husabø Fossen, Ole Kristian Strøm, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas, Anders K. Christiansen, Ingeborg Huse Amundsen: Slik avgjøres spillet om Oslo-OL, VG, 1. oktober 2014
  15. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas: Hemmelig Høyre-notat anbefaler OL,VG, 1. oktober 2014
  16. ^ Cato Husabø Fossen, Pål Ertzaas, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Anders K. Christiansen, Ole Kristian Strøm, Eirik Linaker Berglund: IOC krever gratis sprit på stadion og cocktail-fest med Kongen VG, 1. oktober 2014
  17. ^ Dokumenter og nedlastinger, Oslo 2022 Candidate City
  18. ^ Lars Joakim Skarvøy: Nei-dronningen Siv Jensen om OL: Jeg er veldig glad! - se også video under, «Her sier Høyre nei til OL», VG, 1. oktober 2014
  19. ^ Fredrik Svendsen, Jostein Matre, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Bjørn Haugan: Høyre sier nei - ikke OL i Oslo 2022, VG, 1. oktober 2014
  20. ^ «Her sier Idrettstinget ja til OL». NRK Sport. 9. juni 2012. Besøkt 9. juni 2012. 
  21. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  22. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  23. ^ «– Sverige sitt nei aukar sjansane for OL i Oslo». NRK Sport. 17. januar 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  24. ^ «Voters deliver resounding no to Munich 2022 Winter Olympics bid», fra Deutsche Well, 11. november 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]