Hopp til innhold

Forsvarets sikkerhetsavdeling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forsvarets sikkerhetsavdeling
Basisdata
Aktiv1940 dags dato
MottoKunnskap, holdninger, troverdighet
LandNorge
Overordnet enhetForsvarets fellestjenester
TypeFellesavdeling
StørrelseCa. 80 ansatte
HovedkvarterAkershus slott og festning
Operativt oppdrag
RolleSikkerhets- og internkontrolltjeneste

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er Forsvarets militære sikkerhetstjeneste med ansvar for både faglig styring og operativ gjennomføring av sikkerhetsarbeid i forsvarssektoren.

Avdelingen har ansvar for sikkerhetsklareringer, kontroll av tilgang til gradert informasjon, og gjennomføring av mottiltak mot virksomheter som truer sikkerheten. FSA samarbeider med nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenester, men har sitt hovedfokus innen det militære domenet.

Lederen for FSA rapporterer direkte til forsvarssjefen, selv om avdelingen organisatorisk er en del av Forsvarets fellestjenester.[1]

Forebyggende sikkerhet

[rediger | rediger kilde]

FSA fungerer som Forsvarets sentrale fagmyndighet innen forebyggende sikkerhet. Dette inkluderer å utvikle retningslinjer, gi råd og føre tilsyn med sikkerhetsarbeidet i hele forsvarssektoren. Selv om hver enhet i Forsvaret har et selvstendig ansvar for sitt sikkerhetsarbeid, er de underlagt Forsvarssjefens fag- og direktivmyndighet, som er delegert til sjef FSA.[2][3]

Forebyggende sikkerhet i Forsvaret deles inn i følgende hovedområder:​[4]

  • Sikkerhetsstyring: Implementering og vedlikehold av styringssystemer for sikkerhet.
  • Informasjonssikkerhet: Beskyttelse av sensitiv informasjon mot uautorisert tilgang og spredning.
  • Objektsikkerhet: Sikring av fysiske installasjoner og kritisk infrastruktur.
  • Personellsikkerhet: Gjennomføring av sikkerhetsklareringer og vurdering av personell.
  • Sikkerhet i anskaffelser: Sikring av forsyningskjeder og kontrakter mot sikkerhetstrusler.
  • Operasjonssikkerhet: Beskyttelse av operasjoner og taktisk informasjon mot trusler.

Klareringsmyndighet

[rediger | rediger kilde]

FSA er klareringsmyndighet for alt personell i forsvarssektoren, med unntak av ansatte i Etterretningstjenesten.[5] Med over 20 000 saker årlig er FSA Norges største klareringsmyndighet.[6]

Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har ansvaret for retningslinjer og klareringspraksis for klareringsmyndighetene.[7]

Kontraetterretning

[rediger | rediger kilde]

FSA har operativt ansvar for militær kontraetterretning i Forsvaret. Militær kontraetterretning skal avdekke og hindre ulovlig etterretningsvirksomhet i og mot Forsvarets verdier, herunder objekter, personell og aktiviteter[8].

Selv om det nasjonale ansvaret for kontraetterretning i fredstid tilligger Politiets sikkerhetstjeneste (PST), utfører FSA innsamling, analyse og vurdering av informasjon om sikkerhetstruende aktivitet rettet mot forsvarssektoren og allierte i Norge[1].

Slike opplysninger deles ved behov med relevante nasjonale og internasjonale aktører, inkludert PST, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, samt allierte og bilaterale samarbeidspartnere.[9]

FSA fungerer også som nasjonalt kontaktpunkt for militær kontraetterretning overfor NATO. Ved militære operasjoner i utlandet har FSA det utøvende ansvaret for kontraetterretningen.[10][11][1]

Demokratisk kontroll

[rediger | rediger kilde]

Demokratisk kontroll over FSA følger de samme prinsippene som gjelder for alle etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester (FOS-virksomheter). Kontrollutvalget på Stortinget fører regelmessig tilsyn med FSA og andre EOS-tjenester, og avgir årlige rapporter om avvik og uregelmessigheter.[12][13]

Den utøvende makt, gjennom forsvarsministeren og Forsvarsdepartementet, fører tilsyn med FSA, mens Forsvarssjefen har intern kontroll.[13] Domstolene utøver kontroll med FSAs fremgangsmåte og bruk av tvangsmidler i rettssaker.[14][15][16]

Avdelingsmerke

[rediger | rediger kilde]

FSA avdelingsmerke er utformet etter de tradisjonelle heraldiske regler og tradisjoner i Norge. Avdelingsmerket ble godkjent i 2003 av forsvarssjefen og symbolikken inkluderer:

  • Kronen er statsoverhodets symbol og representerer den utøvende makt i staten.
  • Grunn/Livrè-fargen er grønn. Dette stammer fra andre verdenskrig og de norske styrkene i Storbritannia, som adopterte britiske merker og symboler for grad og tjenestefelt. Grønt (uten andre kombinasjoner) var fargen på våpenstripen for etterretning og sikkerhetstjeneste. Dette ses blant annet idag på bereten til den britiske hær etterretningskorps (Intelligence Corps), som er sypressgrønn.
  • Sølv-nøkkelen representerer tilgang til gradert informasjon som er statsoverhodets eiendom og må beskyttes.
  • Løven er basert på riksvåpenet. Den representerer styrke til å vokte nasjonen, og dens faste grep rundt nøkkelen symboliserer ansvaret å beskytte tilgangen til den graderte informasjon.

Under andre verdenskrig etablerte Hjemmefronten «kontrolltjenesten» som sørget for å avlytte okkupasjonsmaktens telefonlinjer i Norge og drev kontra-overvåkning. Innenfor de Norske styrker i utlandet ble det i Forsvarets overkommando etterretningsavdeling organisert seksjoner som hadde ansvar for sikkerhetsklarering og for kryptosikkerhet. I 1946 fikk man Forsvarsstaben i stedet for Forsvarets Overkommando som koordinerende topporgan, og etterretningsstaben ble omdøpt til Fst II. Den ble blant annet fagmyndighet for personellsikkerhet, fysisk sikring og sikkerhetsutdannelse. I 1953 ble staben omdøpt til Fst/E. Fra 1946-47 overtok Andreas Lerheim som leder av sikkerhetskontoret inntil han sluttet i 1951 og ble erstattet av Jack Helle.

Opprettelse av Avdeling II

[rediger | rediger kilde]

I 1953 ble det innen Fst/E opprettet en egen avdeling, avdeling II, med ansvar for sikkerhetstjenesten. Sjef for avdelingen ble den daværende sjef for sikkerhetskontoret Jack Helle. Han ble erstattet av Ola Evensen i 1955. I 1960 ble avdeling II oppløst og oppgavene fordelt på de øvrige kontorene. I 1964 ble den gjenopprettet, og fra 20. april 1965 ble Sikkerhetsstaben skilt ut som egen fagstab i Forsvarets Overkommando, med oberst Carl Ruge som sin første sjef.

Sikkerhetsstaben blir fagmyndighet

[rediger | rediger kilde]

Frem til 1965 var sikkerhetstjenesten i den sivile statsforvaltning det enkelte departement i prinsippet ansvarlig, med det interdepartementale kontrollutvalg (Koordineringsutvalget under Regjeringens Sikkerhetsutvalg ) skulle påse at bestemmelsene om beskyttelse av graderte dokumenter ble fulgt. Ved kgl res 24. september 1965 ble forsvarsministeren utpekt som ansvarlig for den forebyggende sikkerhetstjeneste også i den sivile forvaltning. Sikkerhetsstaben ble da koordinerende og kontrollerende fagmyndighet både for Forsvaret og den sivile forvaltning.

Kritikk fra Lund-kommisjonen

[rediger | rediger kilde]

Som en av de mest særegne statsinstitusjoner ble FO/S fra tid til annen rettet beskyldninger om ulovlig overvåkning av norske borgere. For å undersøke disse nedsatte Stortinget på 1990-tallet en granskningskomité. Lund-kommisjonens rapport frikjente FO/S for ulovlig overvåkning i nyere tid etter at POT (nåværende PST) overtok føring av registre over antatte personer som kunne utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet.

Det ble derimot rettet kritikk mot at Forsvaret hadde mulig for stor inngripen inn i det sivile samfunnsliv og at saksbehandling ved klareringer ikke hadde tilfredsstillende forvaltningsmessige standarder. Dette førte direkte til at EOS-utvalget ble permanent etablert samt sikkerhetsloven med forskrifter ble vedtatt av Stortinget.

Sikkerhetsstaben splittes

[rediger | rediger kilde]

Et av Lund-kommisjonens forslag var at FO/S ble splittet i to, én hver for sivil og militær sektor av samfunnet. Den 1. januar 2003 ble så FO/S nedlagt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble opprettet med ansvar for den sivil sektor og totalforsvaret, mens Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) fikk ansvar for den militære sektor.

[rediger | rediger kilde]

FSA skiftet navn til Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) den 1. januar 2009. Den 13. november samme år kunngjorde ny forsvarssjef, general Harald Sunde, at FOST i henhold til utkast til ny instruks utarbeidet av Forsvarsdepartementet skulle skifte navn tilbake til FSA, da det var behov for å tydeliggjøre at myndighetsområdet kun var innenfor Forsvaret. Dette var med bakgrunn i den såkalte FOST-saken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 beredskapsdepartementet, Justis-og (9. april 2025). «Nasjonal sikkerhetsmyndighet – oppgaver og styring». Regjeringen.no. Besøkt 10. april 2025.
  2. «Instruks for forsvarssjefen - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 11. april 2025.
  3. «Instruks om sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 11. april 2025.
  4. «Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 11. april 2025.
  5. «Spørsmål og svar om klarering - Nasjonal sikkerhetsmyndighet». nsm.no (på norsk). 2. juli 2020. Besøkt 9. april 2025.
  6. Kinstad, Anniken (21. mars 2025). «Forsvarets sikkerhetsavdeling: – Vi trenger flere folk». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 9. april 2025.
  7. Romarheim, Anders (15. april 2025). «Det vil komme flere kontroverser rundt klareringssaker i Norge». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 15. april 2025.
  8. beredskapsdepartementet, Justis-og (9. april 2025). «Nasjonal sikkerhetsmyndighet – oppgaver og styring». Regjeringen.no. Besøkt 10. april 2025.
  9. «Økt utenlandsk etteretning». Forsvaret. Besøkt 9. april 2025.
  10. Instruks for Sikkerhetstjenesten i Forsvaret)
  11. EOS-utvalgets beskrivelse av EOS-tjenestene Arkivert 19. juni 2009 hos Wayback Machine.
  12. «Hva kontrollerer utvalget?». EOS-utvalget. Besøkt 9. april 2025.
  13. 1 2 «Etterretning og sikkerhet i Norge». Etterretningstjenesten. Besøkt 9. april 2025.
  14. «Hva kontrollerer utvalget?». EOS-utvalget. Besøkt 9. april 2025.
  15. «Instruks om sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. april 2025.
  16. «Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. april 2025.