Forsvarets sikkerhetsavdeling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forsvarets sikkerhetsavdeling
FSA logo.JPG
Basisdata
Aktiv: 1940 – dags dato
Land: Norge
Overordnet enhet: Forsvarsstaben
Type: Fellesavdeling
Størrelse: Ca. 80 ansatte
Hovedkvarter: Oslo
Operativt oppdrag:
Rolle: Sikkerhets- og internkontrolltjeneste

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er en sikkerhets- og kontraetterretningsavdeling i Forsvaret. Sjefen for FSA er offiser med grad som oberst eller kommandør. Avdelingens motto er Kunnskap, Holdninger, Troverdighet.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

FSA skal på vegne av Forsvarssjefen (FSJ) utføre følgende oppgaver: [1][2]

  • være en sentral stabsfunksjon for forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret og ivareta det overordnede ansvar for utøvelsen av forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret i medhold av sikkerhetsloven
  • påse at det foreligger tilfredsstillende system for internkontroll, gjennom planlagte, systematiske og dokumenterte tiltak, for å sikre at Forsvarets virksomhet organiseres, utføres og revideres i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av sikkerhetsloven
  • representere forsvarssjefen i samarbeidet med Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sikkerhetssaker
  • representere forsvarssjefen i nasjonale og internasjonale samarbeidsorganer innen sikkerhetstjeneste. Ved internasjonal aktivitet innenfor NSMs ansvarsområde etter sikkerhetsloven § 9 b) eller innenfor NSMs ansvar for IKT-sikkerhet og NorCERT, som definert i § 29 første ledd i instruks for sikkerthetstjenesten i Forsvaret[3], skal aktiviteten på forhånd være koordinert med NSM
  • holde oversikt over det sikkerhetsmessige risikobildet som omgir Forsvaret og norsk militær aktivitet både hjemme og ute, og være forsvarssjefens og underlagte sjefers rådgiver innen forebyggende sikkerhet
  • være sentral klareringsmyndighet for personell i Forsvaret, med unntak av E-tjenestens personell (FSA er den klareringsmyndighet som håndterer størst volum saker, med over 20 000 klareringssaker pr. år)[4]
  • utøve militær kontraetterretning, herunder være kontaktpunkt for militær kontraetterretning i NATO og i bilaterale samarbeidsforhold
  • være overordnet fagmyndighet for vakt og sikring i Forsvaret

FSA har delegert myndighet fra NSM å være «Designated Security Authority» i Norge, for NATOs «Request for visit»-system. (Ansvar for å kontrollere sikkerhetsklarering, av fremmede statsborgere som besøker Forsvarets avdelinger og forsvarsindustri. Samt verifiserer sikkerhetsklarering til norske statsborgere som besøker andre lands forsvar og forsvarsindustri.)

FSA løser disse oppgaver ved å innsamle informasjon som angår sikkerhetsrisiko og sårbarheter i Forsvaret, for deretter å kunne analysere informasjonen og utarbeide anbefalinger og pålegg.

En hemmelig tjeneste?[rediger | rediger kilde]

FSA er ikke en «hemmelig tjeneste».[5] I Norge er det kun Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (ETJ) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som kan omtales som «de hemmelige tjenester», da de har egne særskilte lover og bestemmelser som gir eksklusiv myndighet og oppgaver.

FSA kan derimot benevnes som en EOS-tjeneste da den er under direkte og målrettet kontroll av Stortingets EOS-utvalg (på lik linje med PST, ETJ og NSM).[6]

Rettssikkerhet og FSAs juridiske mandat og forankring[rediger | rediger kilde]

Innenfor et demokratisk samfunnssystem er rettssikkerhetsprinsippet som begrenser statens makt ovenfor den enkelte borger og respekt for menneskerettighetene fundamentalt. Rettsikkerhetsprinsippet er forankret I Grunnlovens §99[7] som forbyr at militær makt brukes mot statens borgere med mindre annet er bestemt i lov eller ved opprør. Samt §110c[8] som pålegger staten dens organer å respektere de menneskerettigheter som Norge har sluttet seg til.

Da FSA ikke er en «hemmelig tjeneste», begrenser rettsikkerhetsprinsippet FSA mandat til å kun gjelde internt i Forsvaret. Derfor må enhver handling som FSA utfører eller pålegg de gir, være hjemlet i de alminnelige rettsregler om:

  • Forebyggende sikkerhetstjeneste[9] , ov om forsvarshemmeligheter[10], militære straffelov[11] og lov om militærpolitimyndighet.[12]
  • Forsvarsdepartementet instruks for sikkerhetstjeneste i Forsvaret[13]
  • Sedvane rett / FSJ Kommandomyndighet til å gi bestemmelser innenfor Forsvaret[14][15]
  • Internasjonale avtaler og traktater om militær sikkerhet som Norge har tiltrådt gjennom medlemskap i NATO.

Demokratisk kontroll av FSA[rediger | rediger kilde]

Som en konsekvens av Lundkommisjonen rapport som konkluderte med at det særlig i 1960- og 70-årene hadde pågått en omfattende ulovlig politisk, var det et sterkt politisk ønske om å etablere en kontrollordning for EOS-tjenestene ved å sørge for så langt som mulig at ulovlighetene fra tidligere ikke skulle få gjenta seg. Man kan idag at alle tre pilarer i maktfordelingsprinsippet (skillet mellom Lovgivende, Utøvende og Dømmende makt) i staten kontrollerer FSA.

Lovgivende makt

Stortinget vedtok i 1995 en egen lov med forskrift om en parlamentarisk forankret kontrollordning for "etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste"[16][17] Utvalget har siden opprettelsen ført en regelmessig og tett kontroll av EOS tjenestene.[18] Utvalget avgir årlig en rapport[19] til Stortinget der alle avvik og uregelmessigheter blir påpekt.

Utøvende makt

Den utøvende makt sin egenkontroll av FSA skjer av flere forskjellige etater og organer:

Dømmende makt

Den dømmende makt (domstolene) utøver kontroll med FSAs fremgangsmåte, saksgang og bruk av tvangsmiddler i rettssaker der enkeltpersoner kan bli siktet for brudd på sikkerhetsbestemmelser.

Avdelingsmerke[rediger | rediger kilde]

 Shoulder patch worn by NORDSS military personnel on no.2 service uniforms

FSA avdelingsmerke er utformet etter de tradisjonelle heraldiske regler og tradisjoner i Norge. Avdelingsmerket ble godkjent i 2003 av Forsvarssjefen og symbolikken er som følger:

  • Kronen er statsoverhodets symbol og representerer den utøvende makt i staten.
  • Grunn/Livrè-fargen er grønn. Dette stammer fra andre verdenskrig og de norske styrkene i Storbritannia, som adopterte britiske merker og symboler for grad og tjenestefelt. Grønt (uten andre kombinasjoner) var fargen på våpenstripen for Etterretning og Sikkerhetstjeneste. Dette ses blant annet idag på bereten til den britiske hær etterretningskorps (Intelligence Corps), som er sypressgrønn.
  • Sølv-nøkkelen representerer tilgang til gradert informasjon som er statsoverhodets eiendom og må beskyttes.
  • Løven er basert på riksvåpenet. Den representerer styrke til å vokte nasjonen, og dens faste grep rundt nøkkelen symboliserer ansvaret å beskytte tilgangen til den graderte informasjon.

Historikk – sikkerhetstjeneste innenfor Forsvaret fra 1945 til idag[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig etablerte hjemmefronten «kontrolltjenesten» som sørget for å avlytte okkupasjonsmaktens telefonlinjer i Norge og drev kontra-overvåkning. Innenfor de Norske styrker i utlandet ble det i Forsvarets overkommando etterretningsavdeling organisert seksjoner som hadde ansvar for sikkerhetsklarering og for kryptosikkerhet. I 1946 fikk man Forsvarsstaben i stedet for Forsvarets Overkommando som koordinerende topporgan, og etterretningsstaben ble omdøpt til Fst II. Den ble blant annet fagmyndighet for personellsikkerhet, fysisk sikring og sikkerhetsutdannelse. I 1953 ble staben omdøpt til Fst/E. Fra 1946-47 overtok Andreas Lerheim som leder av sikkerhetskontoret inntil han sluttet i 1951 og ble erstattet av Jack Helle.

I 1953 ble det innen Fst/E opprettet en egen avdeling, avdeling II, med ansvar for sikkerhetstjenesten. Sjef for avdelingen ble den daværende sjef for sikkerhetskontoret Jack Helle. Han ble erstattet av Ola Evensen i 1955. I 1960 ble avdeling II oppløst og oppgavene fordelt på de øvrige kontorene. I 1964 ble den gjenopprettet, og fra 20. april 1965 ble Sikkerhetsstaben skilt ut som egen fagstab i Forsvarets Overkommando, med oberst Carl Ruge som sin første sjef.

Frem til 1965 var sikkerhetstjenesten i den sivile statsforvaltning det enkelte departement i prinsippet ansvarlig, med det interdepartementale kontrollutvalg (Koordineringsutvalget under Regjeringens Sikkerhetsutvalg ) skulle påse at bestemmelsene om beskyttelse av graderte dokumenter ble fulgt. Ved kgl res 24. september 1965 ble forsvarsministeren utpekt som ansvarlig for den forebyggende sikkerhetstjeneste også i den sivile forvaltning. Sikkerhetsstaben ble da koordinerende og kontrollerende fagmyndighet både for Forsvaret og den sivile forvaltning.

Som en av de mest særegne statsinstitusjoner ble FO/S fra tid til annen rettet beskyldninger om ulovlig overvåkning av norske borgere. For å undersøke disse nedsatte Stortinget på 1990-tallet en granskningskomité. Lund-kommisjonens rapport frikjente FO/S for ulovlig overvåkning i nyere tid etter at POT (nåværende PST) overtok føring av registre over antatte personer som kunne utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet.

Det ble derimot rettet kritikk mot at Forsvaret hadde mulig for stor inngripen inn i det sivile samfunnsliv og at saksbehandling ved klareringer ikke hadde tilfredsstillende forvaltningsmessige standarder. Dette førte direkte til at EOS-utvalget ble permanent etablert samt sikkerhetsloven med forskrifter ble vedtatt av Stortinget.

Et av Lund-kommisjonens forslag var at FO/S ble splittet i to, én hver for sivil og militær sektor av samfunnet. Den 1. januar 2003 ble så FO/S nedlagt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble opprettet med ansvar for den sivil sektor og totalforsvaret, mens Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) fikk ansvar for den militære sektor.

FSA skiftet navn til Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) den 1. januar 2009. Den 13. november samme år kunngjorde ny forsvarssjef, general Harald Sunde, at FOST i henhold til utkast til ny instruks utarbeidet av Forsvarsdepartementet skulle skifte navn tilbake til FSA, da det var behov for å tydeliggjøre at myndighetsområdet kun var innenfor Forsvaret.

FSA i media[rediger | rediger kilde]

2010[rediger | rediger kilde]

a) Har ikke vært i Forsvarets ruller

I forbindelse med WikiLeaks avsløringer ble det kjent at en person med norsk pass ble i 2004 pågrepet i Bagdad mistenkt for å være leiemorder på oppdrag for opprørerne i landet. Det ble her også reist spørsmål om vedkommende kunne ha tilknytning til norske statlige etater. Undersøkelser FSA har gjort viste at vedkommende aldri hadde hatt en forbindelse med Forsvaret. [20]

b) Mister sikkerhetsklarering og jobb

En ansatt i Forsvaret forteller sin versjon av hendelser og opplevelser rundt en klareringsprosess, hvor vedkommende har mistet sikkerhetsklareringen sin. hvor det blant annet trekkes inn hans giftemål med en russisk statsborger som hadde kun 2½ års opphold i landet. I den samme artikkel utaler Forsvaret at: «Den som undergår en klareringsprosess står selv fritt til å gi sin versjon i saken til offentligheten, noe Forsvaret på sin side ikke kan.» Da sikkerhetsloven kun gir åpning for at opplysninger i saken kan gis til EOS-utvalget og til klageinstans som er Nasjonal sikkerhetsmyndighet. [21]

2009[rediger | rediger kilde]

a) Moland og French-saken

I forbindelse med Moland og French-saken i Kongo kom det frem opplysninger at høsten 2007 var både Tjostolv Moland og Joshua French ansatt i Telemark bataljon (TMBN), French var ansatt i bataljonen fra 1. januar 2007. Moland kom til avdelingen 12. april 2007, etter å ha tjenestegjort i Garden fra august til desember året før.

Med 14 dagers mellomrom, henholdsvis 25. september og 10. oktober, forsvant Moland og French ut av bataljonen. Etter det Aftenposten fikk bekreftet fra sentrale kilder i Forsvaret, var dette ufrivillig. French og Moland tilbakeviser dette.

Ved to anledninger var det inngitt bekymringmeldinger på French. Ved første anledning fikk han beholde stillingen. Bakgrunnen for at de to ble ønsket ut, var blant annet opplysninger som ble samlet av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). De gikk ut på at «et miljø i Telemark bataljon» forsøkte å rekruttere medsoldater til private, væpnede oppdrag i Afrika.[22]

b) FOST-saken (omtales i egen artikkel)

2008[rediger | rediger kilde]

Artikkel om klareringssak der et HV-befal fikk avslag på sin søknad om fornyet sikkerhetsklarering, ifølge han selv pga hans ekteskap til en russisk statsborger. Forsvaret kunne ikke kommentere saken da det ville bryte vedkommendes personvern. I EOS utvalgets foreløpige årsrapport for 2008 er saken ikke nevnt. Sikkerhetsloven §21[23] spesifiserer hvilke punkter som skal vurderes ved en sikkerhetsklarering.[24]

2007[rediger | rediger kilde]

Artikkel om at FSA advarte personell mot å være for ivrige på Facebook da en fryktet at aktiviteten i verste fall kunne koste liv. FSA har blant annet avdekket flere tilfeller hvor ansatte med høyt tiltrodde stillinger har diskutert Forsvarets IKT-installasjoner i detalj på internett. Nasjonal sikkerhetsmyndighet gav senere ut i 2008[25] et temahefte[26] som ble omtalt i flere medier.[27][28]

2006[rediger | rediger kilde]

Artikkel omhandler tillitsbrudd blant ansatte og sensitive dokumenter på avveie, samt tiltak iverksatt etter at Forsvaret fikk kritikk av Stortinget for flere brudd på sikkerhetsloven. Det henvises videre til EOS utvalgets årsmeldinger.[29][30]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Instruks for Sikkerhetstjenesten i Forsvaret)
  2. ^ EOS-utvalgets beskrivelse av EOS-tjenestene Arkivert 19. juni 2009 hos Wayback Machine.
  3. ^ Instruks for Sikkerhetstjenesten i Forsvaret)
  4. ^ EOS-utvalgets beskrivelse av FSA – siste linje Arkivert 19. juni 2009 hos Wayback Machine.
  5. ^ Forsvarssjef general Sundes debattinnlegg 13/11/09: Ingen hemmelig tjeneste
  6. ^ EOS-utvalgets beskrivelse av kontrollområde Arkivert 18. juni 2009 hos Wayback Machine.
  7. ^ §99 Rettsikkerhetsparagrafen
  8. ^ §110c Menneskerettighetsparagrafen
  9. ^ Sikkerhetsloven med forskrifter
  10. ^ Lov om forsvarshemmeligheter
  11. ^ Militære straffelov
  12. ^ Lov om militærpolitimyndighet
  13. ^ Instruks for sikkerhetstjeneste i Forsvaret
  14. ^ FSJ Grunnlagsdokument Sikkerhet[død lenke]
  15. ^ Instruks for Sjef FSA[død lenke]
  16. ^ EOS loven
  17. ^ EOS instruksen
  18. ^ Historikk om EOS utvalget Arkivert 19. juni 2009 hos Wayback Machine.
  19. ^ EOS utvalgets årsmelding til Stortinget
  20. ^ Nrk – Har ikke vært i våre ruller
  21. ^ Dagsavisen – Mister sikkerhetsklarering og jobb Arkivert 11. desember 2010 hos Wayback Machine.
  22. ^ Aftenposten – Tvunget ut av Forsvaret
  23. ^ LOV 1998-03-20 nr 10: Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven). Kapittel 6. Personellsikkerhet § 21. Vurderingsgrunnlaget for sikkerhetsklarering
  24. ^ Dagbladet: Er denne dama (36) en trussel for Norge?
  25. ^ sikkerhetsmyndighet: PRESSEMELDING 01/08, 7. mai 2008 – Behov for økt sikkerhet rundt nettsamfunn[død lenke]
  26. ^ Nasjonal sikkerhetsmyndighet: Temahefte 1/2008 – Nettsamfunn og sikkerhet Arkivert 28. juni 2013 hos Wayback Machine.
  27. ^ Teknisk Ukeblad: Advarer mot dårlig Facebook-sikkerhet
  28. ^ Dagbladet: Forsvaret advarer mot Facebook
  29. ^ EOS-utvalget: Årsmeldinger
  30. ^ Forsvarets forum: Slett ikke sikkert Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.