Jörg Haider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jörg Haider
Jörg Haider
Jörg Haider
Født 26. januar 1950
Østerrike Bad Goisern i Østerrike
Død 11. oktober 2008 (58 år)
Østerrike Klagenfurt i Østerrike
Parti Freiheitliche Partei Österreichs
Bündnis Zukunft Österreich
Nettsted www.joerg1.at
Kärntens guvernør
1989–1991
1999–2008

Jörg Haider (født 26. januar 1950 i Bad Goisern i Oberösterreich, død 11. oktober 2008 i Klagenfurt) var en østerriksk politiker. Han var guvernør i delstaten Kärnten fra 1989 til 1991 og igjen fra 1999 til sin død. Haider var leder av, og en av de viktigste figurene innen, det høyreorienterte østerrikske Frihetspartiet (FPÖ). Han var sammen med andre utbrytere fra FPÖ med på å stifte partiet Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) («Alliansen for Østerrikes framtid») 3. april 2005 og ble fra 30. august 2008 igjen leder av dette etter å ha ledet partiet det første året. Også dette partiet har plass på ytterste høyreside i Østerrike. Haider ble oppfattet som en karismatisk politiker som var flink til å kommunisere med vanlige folk, og var svært populær i sin egen delstat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Haider kom fra et tysknasjonalt preget hjem, og foreldrene var entusiastiske nasjonalsosialister. Faren kom fra arbeiderklassen, mens moren var datter av en rik lege. Haider studerte juss og statsvitenskap, og tok den juridiske doktorgraden i 1973. Under studietiden var han aktiv i sangkoret Silvania Wien, og arbeidet senere som universitetsassistent ved Institut für Staats- und Verwaltungsrecht ved Universität Wien.

Jörg Haider under karnevalet i 2006

Den første offentlige oppmerksomhet fikk han da han deltok i en talekonkurranse i regi av det tysknasjonalt innstilte Turnerbund Innsbruck. Han vant med bidraget «Sind wir Österreicher Deutsche?» («Er vi østerrikere tyskere?»). Hans politiske karrière begynte da han ble leder av det østerrikske Frihetspartiets ungdomsorganisasjon i 1970. Han ble partiets leder i 1986. FPÖ fikk 27% av stemmene ved valget i 1999, og dannet året etter regjering sammen med det konservative Folkepartiet ÖVP under kansler Wolfgang Schüssel. Han trakk seg som partiformann i februar 2000 til fordel for partifellen Susanne Riess-Passer, som var Østerrikes visekansler. Det er imidlertid blitt hevdet at han fortsatte å styre partiet bak kulissene. Riess-Passer trakk seg i 2002 til fordel for Karl-Heinz Grasser og Peter Westenthaler. Ved valgene samme år fikk partiet 10,16 %.

7. mars 2004 vant Haiders parti 42,5 % av stemmene i valget i Kärnten. 31. mars samme år ble Haider gjenvalgt som guvernør av FPÖs og ÖVPs representanter i delstatsparlamentet. Haider ble rik da han arvet et gods i Kärnten fra sin onkel. Han var Østerrikes rikeste politiker.

Haider uttalte ved en del anledninger støtte til enkelte av ideene fra den nasjonalsosialistiske tiden, som for eksempel at Østerrike ikke skulle være egen stat (august 1988) og sysselsettingspolitikken (juni 1991). I februar 1995 omtalte han konsentrasjonsleirene som «fangeleire».[1] Han har også uttalt at deportasjonen av jøderne under krigen ikke var verre enn fordrivningen av tyskere fra Sudetenland etter andre verdenskrig.[2] Han har også gjort et poeng av å hedre Waffen SS-veteraner som kjempet for sitt fedreland, eksempelvis på et møte for krigsveteraner i september 1995 hvor et videoklipp fra møtet viste Haider som (feilaktig) uttalte at Waffen SS var en del av Wehrmachts hær og av den grunn fortjente anerkjennelse.[1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Haider var gift med Claudia Haider. De hadde to døtre:

  • Datteren Ulrike Quercia (f. 1977) er jurist og jobber ved et italiensk universitet. Hun er gift med den italienske statsviteren og regjeringsbyråkraten Paolo Quercia. Både Ulrike og Paolo er aktive ryttere. Paolo driver også med fekting.
  • Datteren Cornelia Haider-Mathis (f. 1980) er gift med Benjamin Mathis.

Død[rediger | rediger kilde]

Jörg Haider døde i en bilulykke i Lambichl i Kärnten der han selv var guvernør. Ifølge politiet kjørte Jörg Haider av veien hvorpå bilen, en Volkswagen Phaeton, veltet og rullet rundt flere ganger. Haider var alene i bilen og pådro seg alvorlige bryst- og hodeskader som han senere døde av på vei til sykehuset i Klagenfurt. Haider var på vei til feiringen av sin mors 90-årsdag da ulykken inntraff.

I ettertid ble det kjent at Haider var kraftig beruset da han forulykket, med 1,8 i promille, nesten fire ganger høyere enn den lovlige grensen på 0,5 promille. Han hadde også meget høy fart, 142 km/t i 70-sone.[3][4]

Det ble også kjent at han like før den fatale ulykken hadde drukket flere glass vodka sammen med sin nære medarbeider Stefan Petzner på homobaren «Zum Stadtkrämer».[5][6] De to skal ha kranglet høylytt før Haider forlot stedet. Petzner har senere erklært at han følte seg "magnetisk tiltrukket av Haider" og at Haider var "mannen i hans liv". Han sa at Haider "elsket sin kone som en mann gjør og hun elsket sin mann som en kvinne gjør", men at forholdet mellom ham selv og Haider var "langt mer enn vennskap", og at han "elsket Haider på en helt annerledes og personlig måte." Petzner, som var nestleder, overtok som leder for BZÖ etter Haiders død.

Haider ble 58 år gammel, og etterlot seg kone og to barn. Han ble etterfulgt som guvernør av sin viseguvernør Gerhard Dörfler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Time Magazine: Haider in His Own Words – oversikt over uttalelser, 14. februar 2000 – Sitater (på engelsk) av Haider
  2. ^ BBC News [1] «Profile: Controversy and Joerg Haider», 29. februar 2000
  3. ^ diepresse.com
  4. ^ Jörg Haider var kraftig beruset. Adressa (15. oktober 2008). Besøkt 15. oktober 2008.
  5. ^ independent.co.uk
  6. ^ Jörg Haider er vår prinsesse Diana. Kjendis.no (18. oktober 2008). Besøkt 18. oktober 2008. «En knapp time etter at han dro, dukket Jörg Haider opp på homobaren «Zum Stadtkrämer». Han hadde med seg en ung mann. De to satte seg ned sammen og bestilte en hel flaske vodka, som de kylte ned i høyt timpo.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]