Anne Enger

Anne Enger
Født		9. desember 1949 (62 år) Trøgstad, Norge
Parti		Senterpartiet
Østfolds fylkesmann
2003–
Forgjenger		Edvard Grimstad
Norges kulturminister
1997–1999
Regjering		Bondevik I
Forgjenger		Turid Birkeland
Etterfølger		Åslaug Haga
Senterpartiets leder
1991–1999
Forgjenger		Johan J. Jakobsen
Etterfølger		Odd Roger Enoksen
Stortingsrepresentant
1985–2001
Valgkrets		Akershus

Anne Enger, tidligere Anne Enger Lahnstein, (født 9. desember 1949 i Trøgstad) er en norsk embetskvinne og tidligere politiker (Sp). Hun var stortingsrepresentant 1985–2001 og kulturminister 1997–1999, samt fungerende statsminister i 1998 og fungerende olje- og energiminister i 1999. Enger var leder i Senterpartiet 1991–1999, og var den første lederen i partiet som ikke hadde yrkesbakgrunn fra landbruket. Kampen mot norsk EU-medlemskap gjorde henne til en sentral politiker også utenfor eget parti, og hun fikk tilnavnet «Nei-dronningen» av mediene. Fra 2003 er hun fylkesmann i Østfold.

Bakgrunn og yrkeskarrière

Hun ble født på en gård i Trøgstad i 1949, som datter av gårdbruker Knut Andreas Enger (1924–) og kirketjener Aslaug Olberg (1926–2007). Hun er yngre søster til Inger S. Enger (1948–). Anne Enger var gift med konsulent Geir Lahnstein (1946–) 1975–1996, og er mor til statssekretær Erik Lahnstein (1972–). Hun forble hetende Anne Enger Lahnstein frem til hun skiftet navn (tilbake til pikenavnet) i 2006.

Enger har examen artium fra Askim gymnas fra 1968, var husassistent ved KFUK-hjemmet i Oslo 1968–1969, og var tilknyttet Det norske Diakonhjem fra 1969. Hun avla sykepleiereksamen ved Diakonhjemmet i 1972, og har diakonkompetanse og sosionomeksamen fra samme sted fra 1975. Hun var sykepleierlærer ved Diakonhjemmet 1975–1978.

Etter å ha trukket seg ut av politikken i 2001, var hun generalsekretær i Redningsselskapet 2001–2003, styremedlem i Kavlifondet 2001–2005, styreleder i Opplysningsvesenets fond 2001–2006 og leder i den regjeringsoppnevnte Likelønnskommisjonen 2006–2008. Hun er fylkesmann i Østfold fra 2003, samt styreleder ved Nationaltheatret fra 2009.

Politisk arbeid

Hun var sekretariatsleder for Folkeaksjonen mot fri abort 1978–1979, og gikk inn for at abort skulle bestemmes av en nemnd bestående av kvinnen selv, en kvinnen selv utpeker, samt en representant for samfunnet. Engers abortsyn var preget av en prinsipiell motstand mot at det skulle være kvinnens private beslutning.

I 1979 ble hun gruppesekretær for Senterpartiets stortingsgruppe, noe hun ble værende som inntil 1985. I mellomtiden var hun leder i Oslo Senterparti 1980–1983, medlem i Senterpartiets prinsipprogramkomité 1982–1983 og leder i Senterpartiets organisasjonsutvalg 1984–1985. Enger var også nestleder i partiet fra 1983 og frem til hun ble leder i 1991. I 1985 ble hun innvalgt på Stortinget fra Akershus, og ble gjenvalgt inntil hun frasa seg gjenvalg i 2001.

Hun var fast stedfortredene statsminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra oktober 1997 til oktober 1999, i samme periode som hun var kulturminister. Hun var også fungerende olje- og energiminister under Marit Arnstads permisjon fra mars til august 1999, og fungerende statsminister under Kjell Magne Bondevik sykdom fra august til september 1998.

Utmerkelser

Enger ble tildelt Trollkjerringprisen i 1999.

Stortingskomiteer

• 2000–2001 medlem i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
• 1999–2000 nestleder i Forsvarskomiteen
• 1993–1997 sekretær i Den utvidede utenrikskomiteen
• 1993–1997 sekretær i Utenrikskomiteen
• 1989–1993 medlem i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
• 1989–1993 medlem i Utenriks- og konstitusjonskomiteen
• 1989–1993 medlem i Valgkomiteen
• 1985–1989 medlem i Sosialkomiteen
• 1985–1986 varamedlem i Valgkomiteen

Bibliografi

• 2009 – Den lille forskjellen: om likestilling og likelønn i Norge, med Kristina Jullum Hagen.
• 2001 – Grønn dame, rød klut.
• 1993 – EF og Grunnloven.

Eksterne lenker

• Anne Enger. Stortinget.no.
• Anne Enger i Norsk biografisk leksikon
• Anne Enger hos Fylkesmannen i Østfold