Olav Gunnar Ballo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Olav Gunnar Ballo i Stortinget februar 2009.

Olav Gunnar Ballo (født 22. oktober 1956 i Alta) er en norsk lege og tidligere politiker (SV). Han ble innvalgt på Stortinget fra Finnmark i 1997 og satt i tre perioder fram til 2009, da han ikke tok gjenvalg. Han var vararepresentant fra 1993.

Ballo er lege (cand.med.) fra Universitetet i Würzburg i Bayern (Tyskland), hvor han tok eksamen i 1983. Fra 2009 til juli 2010 var han leder av Rettsmedisinsk institutt. I dag er Ballo fastlege i Alta.

Ballo meldte seg ut av SV i oktober 2011, blant annet begrunnet i at mange av hans partifeller er «svermere» og ikke realpolitisk innstilt. Han meldte seg samtidig inn i Arbeiderpartiet.[1]

Utspill mot USA høsten 2001[rediger | rediger kilde]

Olav Gunner Ballo får et bilde

I oktober 2001 gikk Ballo til harde angrep på USA. Ballo gikk ut i Dagbladet og uttalte at «USA er en terrornasjon. Ikke noe annet land har forårsaket mer lidelse i verden etter 2. verdenskrig[2] Ballo brukte også begrepet «disse satans mordere», et uttrykk Olof Palme brukte om Franco-regimet i Spania[2].

Partileder Kristin Halvorsen gikk samme dag ut og støttet Ballo. Hun uttalte at «Det er full enighet i SV om at USA må stoppe sine krigshandlinger i Afghanistan, og halve det norske folk støtter oss i det». Samtidig mente hun at ordbruken til Ballo ble for sterk, og sa at «Gud og Satan må vi holde utenfor debatten, det gjør det vanskeligere å finne en politisk løsning».[3] SV-kollegene Siri Hall Arnøy og Hallgeir Langeland støttet også uttalelsen til Ballo[3].

Uttalelsene førte til mye oppstyr i media. To dager etterpå sa VG på lederplass at «Olav Gunnar Ballo og hans meningsfeller må ha et slags antiamerikansk filter som hindrer dem i å ta inn over seg innebyrden av det forferdelige som skjedde i terrorangrepene [11. september 2001].»[4]Redaksjon 21 ble Ballo kraftig kritisert av Thorbjørn Jagland, som mente at det var «vanvittig» å omtale krigshandlingene i Afghanistan som «morderiske aksjoner».[5] Samtidig fikk Ballo full støtte fra Bjørgulv Braanen i Klassekampen, som mente at Ballo kunnet ta kritikken med knusende ro.[6]

Ballo ble drapstruet i forbindelse med utspillet.[7]

Mehmet-saken[rediger | rediger kilde]

I 2004 fortalte TV 2 om seks år gamle Mehmet Yildiz, som var alvorlig syk av blodsykdommen talassemi. TV 2 mente at den beste behandlingen for Mehmet var å få stamceller/benmarg fra et søsken.[8] En frisk bror eller søster med samme vevstype kunne gi Mehmet stamceller fra navlestreng-blod eller ny benmarg som kunne gjøre ham frisk, men den nødvendige genetiske testingen av befruktede egg var i ulovlig i Norge.[9][10]

Saken skapte stor debatt mellom de politiske partiene. John Alvheim og Frp fremmet sammen med Bjarne Håkon Hanssen og Arbeiderpartiet et forslag om å endre loven[8], men da regjeringen Bondevik gikk imot var Ap og Frp avhengig av SVs stemmer for å få flertall i Stortinget. Ballo var helsepolitisk talsmann for SV, og gikk imot forslaget. Ballo mente at TV 2 og Tabloid gav «en ensidig fremstilling», og mistenkte at oppstyret kom av «et rått og kynisk spill fra fagfolk som ønsker loven endret»[8].

Ballos holdning førte til sterkt press fra media og eget parti. Dagbladet meldte at Kristin Halvorsen og partiledelsen irettesatte Ballo, og at de mente at han «skapte problemer».[11] Partiledelsen i SV bestemte seg etterhvert for å støtte forslaget til Frp og Ap, og sørget for å opprette et utvalg som kunne vurdere unntak i slike saker.[12] Det sterke presset gjorde også at Ballo snudde, noe han senere angret sterkt på. I forbindelse med et notat fra helseminister Sylvia Brustad i 2006 om en mulig endring i bioteknologiloven uttalte Ballo at det å snu i Mehmet-saken var det han angret mest på i løpet av sin politiske karriere. Han påpekte videre at han var imot at «friske barn skal brukes som et middel til å behandle syke søsken».[13]

I forbindelse med Mehmet-saken kom det også frem i media at Ballo hadde et iskaldt forhold til kollega Britt Hildeng (Ap) i sosialkomiteen. Kilder i både SV, Ap og Frp mente at det dårlige klimaet i komiteen var forklaringen på hvorfor Norge fikk en av Europas strengeste bioteknologilover.[14] Ballo tilbakeviser denne framstillingen i sin egen bok "Stortingsliv". Han hevder der at inntrykket av personkonflikter i sosialkomiteen ble skapt av media som del av en kampanjepreget journalistikk for å få bioteknologiloven endret.

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

I 2009 ga han ut den meget personlige boken Kaja: 1988-2008, om sin 20 år gamle datter, som tok sitt eget liv etter å ha vært utsatt for en «personlighetstest» fra scientologibevegelsen. Kapitlene i boken ble innledet med bilder tatt av datteren Kaja Bordevich Ballo, som illustrasjoner til temaer omhandlet i kapitlene.

I 2012 ga han ut Stortingsliv, om sine tolv år på Stortinget. Beretningen preges av samme personlige uttrykksform som boken om datteren Kaja. I boken gir Ballo støtte til retningen SV tok under Erik Solheim og Kristin Halvorsen. Partiets nåværende leder Audun Lysbakken er i liten grad omtalt, og framstår som lite sentral for SVs utvikling i perioden. Bokens bilder, alle i svarthvitt, er i det vesentlige tatt av forfatteren, og viser hva forfatteren så, mens han selv bare unntaksvis er med på bildene.

Stortingets presidentskap[rediger | rediger kilde]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

  • 2007–2009 medlem av Helse- og omsorgskomiteen.
  • 2005–2007 medlem av Justiskomiteen.
  • 2001–2005 medlem av Sosialkomiteen.
  • 1997–2001 medlem av Sosialkomiteen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ballo inn i Ap, Altaposten 21. oktober 2011; besøkt 26.10.2011. «– Kristin Halvorsen og hennes linje har jeg hatt sans for, men bak henne er det for mange svermere. Jeg er realpolitiker, ønsker å se resultater og leker ikke politikk slik mange sentrale SV-ere holder på med, tordner han.»
  2. ^ a b Dagbladet 13. oktober 2001: «SVs Olav Gunnar Ballo om USA: - Disse satans mordere»
  3. ^ a b Dagbladet 13. oktober 2001: «Full enighet i SV»
  4. ^ VG 15. oktober 2001: «Ballo-spark mot USA»
  5. ^ VG 16. oktober 2001: «Knubbing hos Knut»
  6. ^ Klassekampen 16. oktober 2001: «Bra, Ballo!»
  7. ^ Dagbladet 16. oktober 2001: «SVs Ballo kritiserte USA: Drapstruet på mobilen»
  8. ^ a b c «Politikerne krangler om Mehmet (6)». Aftenposten. 4. mars 2004. Besøkt 6. november 2007. 
  9. ^ «Slakter SVs forslag til Mehmet-løsning». Dagsavisen. 26. mars 2004. Besøkt 6. november 2007. 
  10. ^ «Ukjent antall «designerbarn»». Aftenposten. 12. mars 2004. Besøkt 6. november 2007. 
  11. ^ Dagbladet 5. mars 2004: «Mehmet-saken - Ballo er ei bølle»
  12. ^ Haugsgjerd, Hilde (20. mars 2004). «Politikk i Mehmets århundre». Dagsavisen. Besøkt 6. november 2007. 
  13. ^ VG 15. mars 2006: «Nei til å spesiallage barn - Ballo ut mot helseministeren»
  14. ^ «Isfront ga biokrøll». Dagbladet. 24. mars 2004. Besøkt 6. november 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]