Folkebevegelsen mot innvandring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) er en organisasjon som arbeider for å stoppe den fremmedkulturelle innvandringen til Norge. Organisasjonen ble stiftet i Haugesund 4. oktober 1987. Opptakten ble gjort av 145 krigsseilere i Rogaland som hadde sendt et brev til kong Olav der de tok opp «farene ved den stadig økende fremmedinnvandringen til vårt land». Da FMI ble stiftet, var planen at bevegelsen skulle organiseres etter mønster fra Folkebevegelsen mot EEC.[1] Innvandringsmotstanderen Arne Myrdal fra Arendal stod fram som bevegelsens leder og talsperson. Professor Harald Trefall ga etter stiftelsesmøtet følgende uttalelse om Folkebevegelsens målsetting:

Sitat Det vi står overfor nå er å få gjennomført den innvandringsstoppen som ble vedtatt her i landet for 12 år siden. Alle folkeslag har rett til å ha et land som er deres eget, hvor de kan videreføre sine egne kulturelle tradisjoner. Vi respekterer alle andre folkeslags rett til å gjøre dette hjemme hos seg selv og forlanger det samme hos oss. Sitat

Konfrontasjoner mellom innvandringsmotstandere og motdemonstranter[rediger | rediger kilde]

Konfrontasjoner mellom innvandringsmotstandere og organiserte antirasister førte til en rekke oppslag i media på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Allerede på stiftelsesmøtet i 1987 måtte politiet gripe inn for å hindre demonstranter i å trenge seg inn på møtet.[2]

I 1989 ble FMI-årsmøtet ulovlig blokkert av demonstranter, mange fra blitzmiljøet i Oslo, uten at politiet grep inn.[3] Landsmøtedeltagerne ble hilst som «nazisvin» og fysisk hindret i å komme fram når de prøvde å gå inn på hotellet, mens ledelsen ble stengt inne på det. Det ble utvekslet spyttklyser, slag og spark.[4] Mange, deriblant Oslos daværende politimester, Willy Haugli, reagerte på dette[5], mens Arendals politimester Finn Steinkopf mente at det ikke var mulig å håndtere saken annerledes med ressursene de hadde.[6]

Neste år, i april 1990, ble demonstrantene jaget av innvandringsmotstanderne med Arne Myrdal i spissen i det såkalte Fevik-slaget. De 40-50 demonstrantene hadde kommet med egen buss fra Kristiansand og heller ikke denne gangen fått tillatelse fra politiet til å demonstrere.[7] Demonstrantene ble møtt med trekøller og kjetting da de kom til Fevik, hvor FMI holdt landsmøte. Fem personer ble skadet og kjørt til legevakten efter tumultene. Myrdal ble i 1992 idømt fire måneders fengsel for dette angrepet.[8] Opptrinnet ble filmet og deler av opptrinnet vist på tv. I forbindelse med rettssaken mot Myrdal ble det krevd at NRK utleverte hele råopptaket, men NRK nektet å gjøre dette. Til slutt endte det med at NRK valgte å vise hele opptaket i en dagsrevysending for å få avsluttet saken.

I juni ble Myrdal kjeppjaget fra et lovlig arrangert torgmøte i Tønsberg sentrum. Den tidligere FMI-lederen måtte trekke seg tilbake da flere hundre motdemonstranter gikk til angrep. Brorparten av demonstrantene kom fra Blitz-miljøet og SOS Rasisme i Oslo. De tilreisende blitzere og sympatisører, ledet av Stein Lillevolden, gikk til angrep på FMI-aktivistene.[9][10]

I 1990 brøt Arne Myrdal ut av FMI og dannet sin egen gruppe, Norge Mot Innvandring (NMI). Årsaken var at Myrdal ønsket mer handling og mindre prat. Den siste dagen i august 1991 holdt Arne Myrdal og tilhengerne hans møte i Brumunddal. Møtet endte med et gateslagsmål der flere hundre blitzere og antirasister ble jaget av FMI-tilhengere og lokale ungdommer.[11][12]

Det ble imidlertid satt i gang en omfattende aksjon i bygda, "Brumunddal på nye veier", med sterk politisk og økonomisk støtte fra myndighetene, og da Myrdal returnerte til Brumunddal for å fullføre framføringen av sitt budskap, ble han demonstrativt vendt ryggen av 4 000 mennesker.

Senere samme år ble han på Youngstorget møtt av 10 000 demonstranter som vendte ham ryggen. I november 1992 ble Arne Myrdal banket opp utenfor sitt hjem i Arendal. Angriperne – to menn og en kvinne – sa at overfallet var en hilsen fra SOS Rasisme og en takk for sist etter Fevik-slaget. SOS Rasisme sentralt tok kraftig avstand fra angrepet og hevdet at de ikke hadde noe med Fevik-slaget å gjøre.[13]

FMI var svært aktiv de første årene etter stiftelsen og første halvdel av 1990-tallet. I dag (2011) består aktiviteten av flygeblad-aksjoner i nær sagt alle fylkene i landet. Organisasjonens aktivister distribuerer flere titalls tusen flygeblad hvert år. I tillegg blir det sendt leserinnlegg og artikler til media, politikerne på Stortinget og Biskopene. FMI gir ut tidsskriftet «Norge Er Vårt» to ganger per år. Man kan abonnere uten å være medlem.

Formenn[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fyrop møtte innvandringsmotstandere. Aftenposten Morgen 05.10.1987
  2. ^ Folkeaksjonen mot innvandring er stiftet. NTBtekst 04.10.1987
  3. ^ Gateslaget i Arendal efterforskes. Aftenposten Morgen 22.04.1989
  4. ^ Slag og skjellsord. Aftenposten Aften 15.04.1989
  5. ^ Politisk gatejustis. Aftenposten Aften 17.04.1989
  6. ^ Politistrid efter Blitzaksjon. Aftenposten Morgen 18.04.1989
  7. ^ Søkte ikke om demonstrasjon mot FMI. NTBtekst 23.04.1990
  8. ^ Politiet forberedt, likevel bråk. Aftenposten Morgen 23.04.1990
  9. ^ Ungdommen jaget Myrdal. Aftenposten Morgen 18.06.1990
  10. ^ Demonstranter i Tønsberg "kjeppjaget" Myrdal. NTBtekst 16.06.1990
  11. ^ Flere skadd i gateslag i Brumunddal. NTBtekst 01.09.1991
  12. ^ Pøbelen herjet Brumunddal. Aftenposten Morgen 01.09.1991
  13. ^ SOS Rasisme tar avstand fra voldsbruk. NTBtekst 17.11.1992

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]