Siv Jensen
| Siv Jensen | |||
|---|---|---|---|
|
|||
| Født | 1. juni 1969 (43 år) Oslo, Norge |
||
| Utdannelse | Diplomøkonom | ||
| Parti | Fremskrittspartiet | ||
| Fremskrittspartiets leder | |||
| 6. mai 2006– | |||
| Forgjenger | Carl I. Hagen | ||
| Fremskrittspartiets parlamentariske leder | |||
| 5. oktober 2005– | |||
| Forgjenger | Carl I. Hagen | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 1997– | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Signatur | |||
 |
|||
|
|
|||
Siv Jensen (født 1. juni 1969 i Oslo) er en norsk politiker (FrP). Hun har vært leder i Fremskrittspartiet siden 2006, parlamentarisk leder siden 2005 og stortingsrepresentant for Oslo siden 1997. Av utdannelse er hun diplomøkonom.
Før hun ble partileder, var Jensen 1. nestformann i partiet 1999–2006, parlamentarisk nestleder 2001–2005 og leder i Stortingets finanskomité 2001–2005. Allerede i 1997 var hun finanspolitisk talskvinne. Jensen var klar arvtager etter partiets frontfigur gjennom 30 år, Carl I. Hagen, og har søkt å bevege partiet i retning av et borgerlig regjeringssamarbeid.[1]
Innhold |
Familiebakgrunn og utdannelse [rediger]
Siv Jensen er datter av de selvstendig næringsdrivende Monica Kjelsberg (1939–) og Tore Jensen (1926–1989). Hun er søster av Nina Jensen (1975–), generalsekretær i WWF-Norge, samt oldebarn av kvinnesakskvinnen og Venstre-politikeren Betzy Kjelsberg (1866–1950).[2] Foreldrene drev en skobutikk på Majorstuen frem til de ble skilt i 1979/1980.[1] Faren flyttet til Sverige, mens moren og barna flyttet til Ullern. Moren slet med å forsørge familien, men startet etterhvert «egen virksomhet med stryking og pressing av klær».[1]
Jensen var elev ved Marienlyst skole 1976–1985 og Oslo Handelsgymnasium 1985–1988. Deretter brukte hun mye tid på politisk arbeid, men fullførte studiene til diplomøkonom ved Norges Handelshøyskole i 1992. Dette var en toårig deltidsutdannelse som tidligere ble tilbudt ved Norges Handelshøyskoles kursvirksomhet (NHHK) i Oslo. I årene 1992–1994 arbeidet hun som salgskonsulent i Radio 1.
Politisk arbeid [rediger]
 |
Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og sist dreier seg om å snakke med folk, og ikke til dem. |  |
| – Siv Jensen om de folkevalgtes rolle.[3] | ||
Hun mener selv at hennes politiske engasjement begynte da bestevenninnen ved Marienlyst skole meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom.[1][4] Jensen var uenig i venninnens syn, og meldte seg inn i Unge Høyre, men følte seg ikke komfortabel der og forlot partiet etter en ukes tid.[1][4] Etter at moren introduserte henne for Fremskrittspartiet, meldte hun seg inn som 18-åring i 1988.[1]
Jensens politiske talent ble raskt lagt merke til.[5] I 1992 ble hun valgt inn i styret i Oslo FrP, der hun senere var organisatorisk nestformann 1995–1996. Hun var medlem av Ullern bydelsutvalg, 3. vararepresentant til Stortinget 1993–1997, gruppesekretær i FrPs bystyregruppe 1994–1997 og medlem av Oslo bystyre 1995–1999. Jensen stod på Carl I. Hagens side under landsmøtet på Bolkesjø i 1994, for ettertiden kjent som «Dolkesjø».[1] I etterkant av landsmøtet var hun en tid fungerende formann i Oslo FpU.[6][7] Som lokalpolitiker var hun blant annet medlem av Oslo bystyres byutviklingskomité 1995–1999, medlem av Oslo ligningsnemnd 1995–1997, medlem av distriktsprogramrådet for NRK Østlandssendingen 1995–1997 og medlem av representantskapet i Sparebanken NOR i Oslo 1995–1997.
Hun var ikke med på nominasjonskomiteens innstilling til stortingsvalgliste i 1997.[8] På nominasjonsmøtet ble Carl I. Hagen nominert på 1. plass uten motkandidat, mens Jensen tapte 2. plassen til Dag Danielsen med 87 mot 113 stemmer.[9] Hun vant imidlertid voteringen om 3. plassen mot Sissel Dagslet med 101 mot 95 stemmer.[9] Skjønt partiet kun hadde to mandater på Stortinget fra hovedstaden i perioden 1993–1997, lyktes Fremskrittspartiet å vinne et tredje mandat ved valget i 1997. I perioden 1997–2001 var Jensen fraksjonsleder og sekretær i Stortingets finanskomité, og i 1998 ble hun innvalgt i Fremskrittspartiets sentralstyre. På dette tidspunktet ble hun også nevnt som en aktuell kandidat til partiledelsen og arvtager til Hagen.[10][11][12] Året etter ble Siv Jensen og Terje Søviknes valgt til nye nestformenn etter Lodve Solholm og Vidar Kleppe.
På begynnelsen av 2000-tallet var hun medlem av Pensjonskommisjonen, en norsk offentlig utredning ledet av Sigbjørn Johnsen. I perioden 2001–2005 var hun leder i Stortingets finanskomité, medlem av Stortingets utvidede utenrikskomité og nestleder i partiets gruppestyre. I 2005 overtok hun som parlamentarisk leder etter Hagen, som ble Stortingets visepresident, og ble samtidig medlem av Stortingets utenrikskomité. Med sammenslåingen med Stortingets forsvarskomité i 2009 ble Jensen medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Da det ble klart at Hagen ville tre tilbake som partiformann, ble Jensen valgt til formann under landsmøtet våren 2006. Tittelen «formann» ble endret til «leder» under landsmøtet i 2009. Foran stortingsvalget i 2009 fremstod Siv Jensen som én av tre mulige kandidater til statsministerposten. Valget ble det beste for partiet noensinne med 22,9 % av stemmene.
Referanser [rediger]
- ^ a b c d e f g . Siv Jensen. Norsk biografisk leksikon. Besøkt 21. mai 2013.
- ^ (1. desember 2001). På mors parti. Dagbladet. Besøkt 22. mai 2013.
- ^ (24. februar 2007). Siv vil si «æsj». Nettavisen. Besøkt 22. mai 2013.
- ^ a b «Portrettet: Siv Jensen». P4 Radio Hele Norge (1. mars 2009), radiointervju.
- ^ (2. mai 2005). Under panseret. Dagbladet. Besøkt 22. mai 2013.
- ^ Nondal, Tor M.; Lynau, Jan-Petter (17. august 1994): «FpU-kasserer tømte partikassa» – Verdens Gang, s. 11.
- ^ Nondal, Tor M. (11. oktober 1994): «Gratis bomring for småbarnsforeldre» – Verdens Gang, s. 10.
- ^ Hollie, Erik (30. januar 1997): «Nominasjonskamp i Oslo Fr.p. – Siv Jensen vil på Stortinget» – Aftenposten, utgave aften, s. 21.
- ^ a b «Hagen og Danielsen topper Frps liste i Oslo». NTB (31. januar 1997).
- ^ «Tre fylkesformenn vil ha Siv Jensen som nestformann i år». NTB (18. januar 1998).
- ^ Ringheim, Gunnar (20. april 1998): «- Bare Siv kan erstatte Carl» – Dagbladet, s. 10.
- ^ Toven, Karen Eldbjørg (23. april 1998). «Siv Jensen - Frp-kronprinsesse mot sin vilje». NTB.
Litteratur [rediger]
- (2006). Siv: Portrett av en formann. Kagge forlag, Oslo.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Siv Jensen – bilder, video eller lyd |
 |
Wikiquote: Siv Jensen – sitater |
|
|||||||||||||||||||||||||
