Siv Jensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Siv Jensen
Siv Jensen
Født 1. juni 1969 (45 år)
Oslo, Norge
Utdannelse Diplomøkonom
Parti Fremskrittspartiet
Norges finansminister
16. oktober 2013–
Regjering Solberg
Forgjenger Sigbjørn Johnsen
Fremskrittspartiets leder
6. mai 2006–
Forgjenger Carl I. Hagen
Fremskrittspartiets parlamentariske leder
5. oktober 2005–17. oktober 2013
Forgjenger Carl I. Hagen
Etterfølger Harald T. Nesvik
Stortingsrepresentant
1. oktober 1997–
Valgkrets Oslo
Signatur
Siv Jensen sin signatur

Siv Jensen (født 1. juni 1969 i Oslo) er en norsk politiker (FrP). Hun ble 16. oktober 2013 utnevnt til finansminister i Erna Solbergs regjering. Hun har vært leder i Fremskrittspartiet siden 2006, parlamentarisk leder fra 2005 til 2013 og stortingsrepresentant for Oslo siden 1997. Av utdannelse er hun diplomøkonom.

Før hun ble partileder, var Jensen 1. nestformann i partiet 1999–2006, parlamentarisk nestleder 2001–2005 og leder i Stortingets finanskomité 2001–2005. Allerede i 1997 var hun finanspolitisk talskvinne. Jensen var klar arvtager etter partiets frontfigur gjennom 30 år, Carl I. Hagen, og har søkt å bevege partiet i retning av et borgerlig regjeringssamarbeid.[1]

Familiebakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Siv Jensen er datter og eldste av de tre barnene til de selvstendig næringsdrivende Monica Kjelsberg (1939–) og Tore Jensen (1926–1989).[1] Hun er søster av Nina Jensen (1975–), generalsekretær i WWF-Norge, samt oldebarn av kvinnesakskvinnen og Venstre-politikeren Betzy Kjelsberg (1866–1950).[2] Foreldrene drev en skobutikk på Majorstuen frem til de ble skilt i 1979/1980.[1] Faren flyttet til Sverige, mens moren og barna flyttet til Ullern. Moren slet med å forsørge familien, men startet etterhvert «egen virksomhet med stryking og pressing av klær».[1]

Jensen var elev ved Marienlyst skole 1976–1985 og Oslo Handelsgymnasium 1985–1988. Deretter brukte hun mye tid på politisk arbeid, men fullførte studiene til diplomøkonom i 1992. I årene 1992–1994 arbeidet hun som salgskonsulent i Radio 1.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Siv Jensen på Fremskrittspartiets Ungdoms sommerleir.
Siv Jensen i debatt under Nordisk Råds sesjon i Stockholm i 2009.
Sitat Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og sist dreier seg om å snakke med folk, og ikke til dem. Sitat
– Siv Jensen om de folkevalgtes rolle.[3]

Hun mener selv at hennes politiske engasjement begynte da bestevenninnen ved Marienlyst skole meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom.[1][4] Jensen var uenig i venninnens syn, og meldte seg inn i Unge Høyre, men følte seg ikke komfortabel der og forlot partiet etter en ukes tid.[1][4] Etter at moren introduserte henne for Fremskrittspartiet, meldte hun seg inn som 18-åring i 1988.[1]

Jensens politiske talent ble raskt lagt merke til.[5] I 1992 ble hun valgt inn i styret i Oslo FrP, der hun senere var organisatorisk nestformann 1995–1996. Hun var medlem av Ullern bydelsutvalg, 3. vararepresentant til Stortinget 1993–1997, gruppesekretær i FrPs bystyregruppe 1994–1997 og medlem av Oslo bystyre 1995–1999. Jensen stod på Carl I. Hagens side under landsmøtet på Bolkesjø i 1994, for ettertiden kjent som «Dolkesjø».[1] I etterkant av landsmøtet var hun en tid fungerende formann i Oslo FpU.[6][7] Som lokalpolitiker var hun blant annet medlem av Oslo bystyres byutviklingskomité 1995–1999, medlem av Oslo ligningsnemnd 1995–1997, medlem av distriktsprogramrådet for NRK Østlandssendingen 1995–1997 og medlem av representantskapet i Sparebanken NOR i Oslo 1995–1997.

Hun var ikke med på nominasjonskomiteens innstilling til stortingsvalgliste i 1997.[8] På nominasjonsmøtet ble Carl I. Hagen nominert på 1. plass uten motkandidat, mens Jensen tapte 2. plassen til Dag Danielsen med 87 mot 113 stemmer.[9] Hun vant imidlertid voteringen om 3. plassen mot Sissel Dagslet med 101 mot 95 stemmer.[9] Skjønt partiet kun hadde to mandater på Stortinget fra hovedstaden i perioden 1993–1997, lyktes Fremskrittspartiet å vinne et tredje mandat ved valget i 1997. I perioden 1997–2001 var Jensen fraksjonsleder og sekretær i Stortingets finanskomité, og i 1998 ble hun innvalgt i Fremskrittspartiets sentralstyre. På dette tidspunktet ble hun også nevnt som en aktuell kandidat til partiledelsen og arvtager til Hagen.[10][11][12] Året etter ble Siv Jensen og Terje Søviknes valgt til nye nestformenn etter Lodve Solholm og Vidar Kleppe.

På begynnelsen av 2000-tallet var hun medlem av Pensjonskommisjonen, en norsk offentlig utredning ledet av Sigbjørn Johnsen. I perioden 2001–2005 var hun leder i Stortingets finanskomité, medlem av Stortingets utvidede utenrikskomité og nestleder i partiets gruppestyre. I 2005 overtok hun som parlamentarisk leder etter Hagen, som ble Stortingets visepresident, og ble samtidig medlem av Stortingets utenrikskomité. Med sammenslåingen med Stortingets forsvarskomité i 2009 ble Jensen medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Da det ble klart at Hagen ville tre tilbake som partiformann, ble Jensen valgt til formann på landsmøtet våren 2006. Tittelen «formann» ble endret til «leder» på landsmøtet i 2009. Foran stortingsvalget i 2009 fremstod Siv Jensen som én av tre mulige kandidater til statsministerposten. Valget ble det beste for partiet noensinne med 22,9 % av stemmene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Olaussen, Lise Merete. «Siv Jensen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 21. mai 2013. 
  2. ^ Ergo, Thomas (1. desember 2001). «På mors parti». Dagbladet. Besøkt 22. mai 2013. 
  3. ^ Almendingen, Berit (24. februar 2007). «Siv vil si «æsj»». Nettavisen. Besøkt 22. mai 2013. 
  4. ^ a b «Portrettet: Siv Jensen». P4 Radio Hele Norge (1. mars 2009), radiointervju.
  5. ^ Tennfjord, Ingvild Wedaa (2. mai 2005). «Under panseret». Dagbladet. Besøkt 22. mai 2013. 
  6. ^ Nondal, Tor M.; Lynau, Jan-Petter (17. august 1994). «FpU-kasserer tømte partikassa». Verdens Gang, s. 11. 
  7. ^ Nondal, Tor M. (11. oktober 1994). «Gratis bomring for småbarnsforeldre». Verdens Gang, s. 10. 
  8. ^ Hollie, Erik (30. januar 1997). «Nominasjonskamp i Oslo Fr.p. – Siv Jensen vil på Stortinget». Aftenposten (aften utg.), s. 21. 
  9. ^ a b «Hagen og Danielsen topper Frps liste i Oslo». NTB (31. januar 1997).
  10. ^ «Tre fylkesformenn vil ha Siv Jensen som nestformann i år». NTB (18. januar 1998).
  11. ^ Ringheim, Gunnar (20. april 1998). «- Bare Siv kan erstatte Carl». Dagbladet, s. 10. 
  12. ^ Toven, Karen Eldbjørg (23. april 1998). «Siv Jensen - Frp-kronprinsesse mot sin vilje». NTB.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aurdal, Martine (2006). Siv: Portrett av en formann. Oslo: Kagge forlag. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Siv Jensen – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Siv Jensen – sitater