Per Sandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Per Sandberg
Per Sandberg
Født 6. februar 1960 (54 år)
Levanger, Norge
Ektefelle Line Miriam Haugan
Yrke Prosessoperatør
Parti Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiets 1. nestleder
6. mai 2006–
Forgjenger Siv Jensen
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–
Valgkrets Sør-Trøndelag
1. oktober 1997–30. september 2005
Valgkrets Nord-Trøndelag

Per Sandberg (født 6. februar 1960Skogn i Nord-Trøndelag) er en norsk politiker (FrP). Han har vært innvalgt på Stortinget siden 1997, først fra Nord-Trøndelag 1997–2005, siden fra Sør-Trøndelag.

Han har ledet Stortingets justiskomité siden 2009, og ledet Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 2005–2009. Sandberg ble den 6. mai 2006 valgt til 1. nestleder i Fremskrittspartiet, etter at Siv Jensen tok over som leder. Han har også vært parlamentarisk nestleder i partiet siden 2005.

Før han ble stortingsrepresentant, var Sandberg medlem av Levanger kommunestyre 1989–1999 og Nord-Trøndelag fylkesting 1995–1999. Han har yrkesbakgrunn som prosessoperatør ved Norske Skog Skogn, hvor han også var tillitsvalgt i Fellesforbundet.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av selvstendig næringsdrivende Rolf Sandberg (1926–2010) og husmor og deltidsarbeidende Rannveig Ertsås (1930–2006). Han har voksne barn med en tidligere samboer fra Skagen i Danmark, og har således lært å snakke dansk.[1] Per Sandberg er fra 2010 gift med partikollega Line Miriam Haugan fra Lenvik, som han har barn med, og bosatt på Senja i Troms.[2][3] Han eier også en leilighet i Trondheim.

Etter grunnskolen var han hjelpegutt ved ingeniørvesenet i Levanger 1976–1977, servitør og bartender ved Ustaoset Høyfjellshotell i Hol 1977–1980 og bildekkbygger i Viking-Askim AS 1980–1981, og tok kurs i vin- og brennevinslære, engelsk, hotell- og restaurantfag og ernæringslære. Videre tok han grunnkurs i tekniske fag, fagkurs i papirproduksjon og fagbrev som prosessoperatør, og var ansatt som prosessoperatør ved Norske Skogs papirfabrikk på Skogn 1982–1997. Som industriarbeider tok han diverse kurs i Fellesforbundet og almenne fag, sistnevnte uten å ta eksamen. I 1986 tjenestegjorde han også i FNs fredsbevarende styrke i Libanon, UNIFIL.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Den utløsende årsaken til at Sandberg meldte seg inn i Fremskrittspartiet i 1980-årene, var motstanden han møtte da han skulle bygge hus.[4] I 1987 var han «listefyll» ved valget til Levanger kommunestyre, og ble samme år styremedlem i Levanger FrP. I 1989 rykket han opp til fast representant i kommunestyret, hvor han ble sittende frem til 1999, og satt som formann i Levanger FrP 1990–1992. Sandberg var også organisatorisk nestformann i Nord-Trøndelag FrP 1992–1994 og fylkessekretær 1994–1995. Etter å ha vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting siden 1995, ble Sandberg i 1997 Fremskrittspartiets første stortingsrepresentant fra fylket. I januar 1997 ble han dømt for å ha slått og skallet ned en jugoslavisk asylsøker, etter å ha blitt beskyldt for å være «bleik, feit og rik» og «rasist», på en privatfest i Levanger den 2. februar 1995.[5][6] Sandberg fikk en bot på 3 000 kroner.[7]

I sin første periode i nasjonalforsamlingen var Sandberg medlem av Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité. Han engasjerte seg her i flere enkeltsaker som gjaldt overgrep mot kvinner og barn.[3] I 2000 ble Sandberg fast medlem i Fremskrittspartiets landsstyre og sentralstyre. I perioden 2001–2005 var Sandberg 1. nestleder i Stortingets kommunalkomité. Som kommunalpolitisk talsmann gikk Sandberg blant annet inn for å reformere forvaltningsnivåene i Norge. Han ville erstatte fylkeskommunen med fem til ni nye regioner, og sette mange statlige oppgaver ut til disse.[8] Han gikk også inn for å kutte ned på antallet kommuner, og foreslo blant annet at Nord-Trøndelag kunne reduseres fra 24 til 7 kommuner.[9] Han var igjen innvalgt i Levanger kommunestyre 2003–2005.

Sandbergs politiske hovedområde har vært samferdselspolitikk, og han lovet under valgkampen i 2005 at hans hovedsak ville være «samferdsel, samferdsel og samferdsel». Han var leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 2005–2009. Som samferdselspolitiker har Sandberg blant annet foreslått å skille ut bevilgninger til hovedstadsområdet fra Nasjonal transportplan, og heller bevilge penger til veiutbygging i Oslo og Akershus direkte over statsbudsjettet. Han har tatt til orde for å bruke en større andel av overskuddet i Statens pensjonsfond, gjennom Fremskrittspartiets løsning med et eget utenlandsbudsjett der alt som ikke påvirker den norske økonomien direkte, blir investert.[10] Sandberg er også motstander av bompengefinansiering av infrastruktur.[11] I 2006 ble han dømt for overtredelse av trafikkloven, da han ble tatt i å kjøre i 100 km/t i en 60-sone. Han ble dømt til 21 dagers betinget fengsel, inndragelse av førerkort i 8 måneder og et forelegg på 9 000 kroner.[7] I 2008 foreslo han å sette ned aldersgrensen for bilsertifikatet til fylte 16 år.[12][13][14] Han har selv tatt førerkort i USA, hvor hver stat praktiserer en form for glidende overgang til fullt sertifikat.

Han er kritisk til ikke-vestlig innvandring til Norge, og har foreslått en stopp i all innvandring fra ikke-vestlige land.[15] Han er først og fremst kritisk til fundamentalistisk islam, og har fryktet at fundamentalistisk innflytelse i muslimske miljøer kan legitimere praktisering av sharialover.[16] Sandberg ønsker også en kraftig reduksjon i antallet asylsøkere til Norge, og har blant annet foreslått bruk av elektronisk ID-merke på kriminelle asylsøkere samt å opprette lukkede asylmottak.[3][17] Sandberg har også uttalt at alle overfallsvoldtekter i årene 2006–2009 ble begått av ikke-vestlige innvandrere, en påstand som har blitt tilbakevist.[18] Påstanden viste seg imidlertid å være korrekt for Oslo, der politiets statistikk viste at alle 41 anmeldte overfallsvoldtekter 2006–2009 var begått av ikke-vestlige innvandrere.[19]

Sandberg har også engasjert seg i klimadebatten. Han mener at FNs klimapanel har lav troverdighet, og at deres arbeid er preget av en rekke feil.[20] Han er også svært kritisk til Al Gore, og kaller ham en «bløffmaker», og henviser til det han mener er mange feil i En ubehagelig sannhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bilstad, Camilla; Plassen, Pål Hovengen (10. januar 2013). Hør Per Sandberg tale dansk. NRK Trøndelag. Besøkt 17. mai 2013.
  2. ^ Lilleås, Heidi Schei (6. august 2010). Per Sandberg giftet seg. Nettavisen. Besøkt 17. mai 2013.
  3. ^ a b c Rønning, Aina Johnsen (18. desember 2009): «Fremskrittspartiet skal eie justissektoren» – Advokatbladet, nr. 12.
  4. ^ Agerlie, Kristin (17. juni 2009). Tilfeldig at det blei Frp. NRK Trøndelag. Besøkt 17. mai 2013.
  5. ^ Midtbø, Mia Kristin (14. desember 2006). Sandbergs tidligere tabber. Adresseavisen. Besøkt 17. mai 2013.
  6. ^ Lunde, Henrik. Høyreekstremisme i Norge 1997. Antirasistisk Senter. Besøkt 17. mai 2013.
  7. ^ a b NTB (29. november 2006). Frp-topp tatt for råkjøring. Dagens Næringsliv. Besøkt 17. mai 2013.
  8. ^ «Frp åpner for nye regioner», Bergens Tidende 23.08.2004
  9. ^ Sandberg vil ha sju kommuner. Trønder-Avisa (2. februar 2004). Besøkt 3. mars 2008.
  10. ^ «Portrettet: Per Sandberg, leder for samferdselskomiteen. Vei i vellinga!» – Transportforum (2006), nr. 1.
  11. ^ Carlsson, Ronny S. (28. april 2007). Hardkjør om bom. Haugesunds Avis. Besøkt 17. mai 2013.
  12. ^ Vil gi lappen til 16-åringer. Nettavisen (14. mai 2008). Besøkt 3. august 2009.
  13. ^ Trygg Trafikk mener – policydokument. Trygg trafikk (2009). Besøkt 17. mai 2013.
  14. ^ Ueland, Margunn (15. mai 2008). «UP-Olsen»: – Er du spenna gær'n?!. Stavanger Aftenblad. Besøkt 17. mai 2013.
  15. ^ NTB (29. november 2002). - Kun vestlige innvandrere. Dagbladet. Besøkt 3. mars 2008.
  16. ^ NTB (2. mai 2006). Frp: – Uten oss får Norge sharialover. VG. Besøkt 3. mars 2008.
  17. ^ Gultvedt, Bård (29. september 2003). Vil ID-merke asylsøkere. VG. Besøkt 3. mars 2008.
  18. ^ Svela, Helge O. (5. september 2009). Faktasjekk: «Alle overfallsvoldtekter de siste tre årene begås av ikke-vestlige innvandrere». Bergens Tidende. Besøkt 5. september 2009.
  19. ^ NTB (15. april 2009). - Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo. VG. Besøkt 9. august 2010.
  20. ^ - Forskningen taper mot politisk ideologi. Adresseavisen (20. februar 2008). Besøkt 3. mars 2008.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sandberg, Per (2013). Mot min vilje. Oppklaring av et politisk liv. Juritzen forlag, Oslo. ISBN 978-82-8205-352-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Per Sandberg – sitater
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Per Sandberg – bilder, video eller lyd