Kjell Magne Bondeviks første regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjell Magne Bondeviks første regjering satt fra 1997 til 2000.

Kjell Magne Bondeviks første regjering, også kalt «sentrumsregjeringen», ble utnevnt av Kongen i statsråd den 17. oktober 1997. Den var en mindretallsregjering og en koalisjonsregjering utgått fra Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet (Sp) og Venstre (V). Etter Stortingsvalget 1997 fikk disse partiene 42 representanter på Stortinget, fordelt på 25 til Kristelig Folkeparti, 11 til Senterpartiet og 6 til Venstre. Den var avhengig av støtte fra Høyres 23 representanter og Fremskrittspartiets 25 representanter for å få det nødvendige flertall på 83 representanter.

Kristelig Folkeparti fikk i utgangspunktet 9 statsråder – deriblant statsministeren og utenriksministeren, mens Senterpartiet fikk 6 statsråder og Venstre 4

Kjell Magne Bondevik ble den andre statsministeren fra Kristelig Folkeparti, etter Lars Korvald som var statsminister i 1972–1973.

Regjeringen søkte om avskjed 10. mars 2000, etter å ha stilt kabinettspørsmål og fått flertall mot seg i Stortinget. Regjeringen ville ikke følge Arbeiderpartiet (Ap) og Høyres krav om å endre forurensningsloven dersom dette viste seg nødvendig for å kunne utbygge gasskraftverk basert på allerede eksisterende teknologi. Søknaden ble innvilget 17. mars 2000, og samtidig ble Jens Stoltenbergs første regjering utnevnt og satt ut resten av stortingsperioden.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at Gro Harlem Brundtland (Ap) valgte å avslutte sin karriére som politiker 25. oktober 1996 ble Thorbjørn Jagland (Ap) hennes etterfølger som statsminister, ett år før stortingsvalget i 1997. Under valgkampen ga Jagland velgerne et ultimatum som gikk ut på at han og Arbeiderpartiet ville gi fra seg regjeringsposisjonen dersom partiet ikke oppnådde minimum 36,9 prosents oppslutning, som var den oppslutning partiet hadde fått ved valget i 1993. Arbeiderpartiet gjorde et relativt godt valg med 35 % av stemmene og ble største parti, men likevel valgte Jagland å gå av som statsminister.

Arbeiderparti-regjeringens avgang førte til at Norge fikk en sentrumsregjering bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre med KrFs Kjell Magne Bondevik som statsminister. KrF hadde under Bondevik og Valgerd Svarstad Hauglands ledelse gjort et godt valg og fikk 25 mandater, og hadde før valget lansert det såkalte sentrumsalternativet sammen med Senterpartiet og Venstre. Sp hadde stor tilbakegang etter det uvanlig gode valget i 1993, men da Venstre kom over sperregrensen fikk de tre partiene tilsammen 26,1 prosent og 42 mandater. Dette var langt mindre enn Aps 65 mandater, men var likevel nok til at Bondevik fikk dannet en sentrumsregjering selv med et svakt parlamentarisk grunnlag.[1]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

Navn Parti Fra Til
Statsminister   Kjell Magne Bondevik   KrF   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Utenriksminister   Knut Vollebæk   KrF   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Statsråd i Navn Parti Fra Til
Utenriksdepartementet (bistandssaker)   Hilde Frafjord Johnson   KrF   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Finans- og tolldepartementet   Gudmund Restad   Sp   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Forsvarsdepartementet   Eldbjørg Løwer   V   15. mars 1999   17. mars 2000  
   Dag Jostein Fjærvoll   KrF   17. oktober 1997   15. mars 1999  
Fiskeridepartementet   Lars Peder Brekk   Sp   21. januar 2000   17. mars 2000  
   Peter Angelsen   Sp   17. oktober 1997   21. januar 2000  
Sosial- og helsedepartementet (sosialsaker)   Magnhild Meltveit Kleppa   Sp   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Sosial- og helsedepartementet (helsesaker)   Dagfinn Høybråten   KrF   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Samferdselsdepartementet   Dag Jostein Fjærvoll   KrF   15. mars 1999   17. mars 2000  
   Odd Einar Dørum   V   17. oktober 1997   15. mars 1999  
Planleggings- og samordningsdepartementet   Eldbjørg Løwer   V   17. oktober 1997   31. desember 1997  
Kommunal- og regionaldepartementet   Odd Roger Enoksen   Sp   16. mars 1999   17. mars 2000  
   Ragnhild Queseth Haarstad   Sp   1. januar 1998   16. mars 1999  
Nærings- og handelsdepartementet   Lars Sponheim   V   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Olje- og energidepartementet   Marit Arnstad   Sp   28. august 1998   17. mars 2000  
   Anne Enger Lahnstein[2]   Sp   26. mars 1998   28. august 1998  
   Marit Arnstad   Sp   17. oktober 1997   26. mars 1998  
Justis- og politidepartementet   Odd Einar Dørum   V   15. mars 1999   17. mars 2000  
   Aud Inger Aure   KrF   17. oktober 1997   15. mars 1999  
Arbeids- og administrasjonsdepartementet   Laila Dåvøy   KrF   15. mars 1999   17. mars 2000  
   Eldbjørg Løwer   V   1. januar 1998   15. mars 1999  
Kommunal- og arbeidsdepartementet   Ragnhild Queseth Haarstad   Sp   17. oktober 1997   31. desember 1997  
Barne- og familiedepartementet   Valgerd Svarstad Haugland   KrF   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Landbruksdepartementet   Kåre Gjønnes   KrF   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Miljøverndepartementet   Guro Fjellanger   V   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet   Jon Lilletun   KrF   17. oktober 1997   17. mars 2000  
Kulturdepartementet   Åslaug Haga   Sp   8. oktober 1999   17. mars 2000  
   Anne Enger Lahnstein   Sp   17. oktober 1997   8. oktober 1999  

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jaglands 36,9 åpnet veien for sentrumsregjering». TV 2. 11. juli 2009. Besøkt 25. august 2013. 
  2. ^ Statsråd mens Marit Arnstad hadde svangerskapspermisjon