Unge Høyre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Unge Høyre | |||
|---|---|---|---|
| Moderparti: | Høyre | ||
| Ideologi: | Liberalkonservatisme | ||
| Grunnlagt: | 21. februar 1922 | ||
| Leder: | Henrik Asheim (2008) | ||
| Hovedkontor: | Oslo | ||
| Generalsekretær: | Sunniva Ihle Steinstad | ||
| Nettsted: | Nettsted | ||
| Medlemstall: | 2 158 (2007) |
||
| Representanter | |||
Unge Høyres Landsforbund (UHL), oftest bare kalt Unge Høyre, er partiet Høyres ungdomsorganisasjon, og ble stiftet i 1922. Unge Høyres politikk er basert på troen på enkeltmenneskets ukrenkelige frihet og ansvar for eget liv. I de seneste årene har politikken blitt fremmet under slagordet «Lov til å lykkes», som innebærer blant annet at fellesskapet skal hjelpe de som sliter, samt å forsøke å løse felles problemer, fremfor å bruke krefter på å holde mennesker nede for det sosialistiske likhetsidealets skyld. Leder i Unge Høyre siden juni 2008 er Henrik Asheim.
Unge Høyre utgir medlemsbladet Xtra, som kommer ut fire ganger i året.
Innhold |
[rediger] Politikk
Unge Høyre regner seg selv som et liberalkonservativt ungdomsparti. Med liberalkonservatisme mener man en politisk konservatisme som har grobunn i Edmund Burkes politiske teorier og en liberal økonomisk politikk. Samtidig er troen på gradvise forandringer basert på det etablerte noe som befester liberalkonservatismen og Unge Høyre som deler av konservatismen. En del Unge Høyre-medlemmer vil kalle partiet for konservativt, men i henhold til landsforbundets lover er partiet liberalkonservativt. Ungdomspartiet er på mange måter mer liberalt enn sitt moderparti Høyre.
Unge Høyres politikk kan oppsummeres slik:[1]
- For individets frihet, som også inkluderer retten til liv og eiendom, samt grenser for statlig innblanding.
- For eget ansvar for egen fremtid, samt retten til å få bestemme over eget liv og utvikling.
- For et mangfoldig samfunn hvor man tar vare på enkeltindividene som de er. Unge Høyre er en sterk motstander av likhetsidealet.
- For gjensidig respekt og toleranse for alle, uansett tro, rase, kjønn, legning eller handikapp.
- For fri og rettferdig handel mellom land, gjennom blant annet EU-medlemskap.
Unge Høyres fremste kampsaker de siste årene har vært fritt skolevalg, valgfri sidemålsundervisning, lærervurdering og anonym retting av skiftlige prøver. Unge Høyre er for norsk medlemskap i EU og NATO.
[rediger] Historie
Stavanger Unge Høyre, som er landets eldste Unge Høyre-forening, ble stiftet 27. januar 1892 som «Stavanger Konservative Ungdomsforening», til daglig ofte kalt «Yngre Konservatives Forening» (YKF), og har vært i kontinuerlig drift siden. Siden 28. september 1915 har Unge Høyre-navnet vært brukt. Oslo Unge Høyre ble stiftet 3. desember 1919, med Lorentz Vogt som foreningens første formann. Stortingsrepresentanten Henrik Ameln satte ned et arbeidsutvalg som utarbeidet forslag til retningslinjer og lover for en ungdomsorganisasjon i Høyre; dette fordi stemmerettsalderen hadde blitt satt ned til 23 år i 1919. Dette arbeidet resulterte i at Unge Høyres Landsforbund (UHL) ble stiftet 21. februar 1922. Lorentz Vogt gikk videre til å bli landsforbundets første formann. UHL hadde ca. 6 000 medlemmer i 1923, og fikk i 1925 et fast medlem i Høyres sentralstyre, og i 1933 ble den første landssekretæren ansatt. Organisasjonen ble offisielt lagt ned under Andre verdenskrig, men fra 1942 var det et hemmelig arbeidsutvalg som jobbet for at organisasjonen kunne starte opp arbeidet igjen når krigen var over.
August D. Michelsen ble formann i 1945. Med årene sank formennenes alder; Lorentz Vogt var 39 år da han ble formann i 1922, mens Otto Lyng var 29 år da han tiltrådte i 1955. Senere har øvre aldersgrense i hele organisasjonen blitt justert til 30 år, og formannstitlene ble erstattet med «leder» i 1970.
Jan Petersen var UHL-leder fra 1971 til 1973, og la ned mye arbeid i forkant av EF-avstemningen i 1972. Unge Høyre var da (og har også siden vært) det klareste ja-partiet sammen med moderpartiet Høyre. Petersen ble avløst av Per-Kristian Foss, og han i sin tur av Kaci Kullmann Five. Under jappetiden (og den samtidige «Høyre-bølgen») på 1980-tallet satt navn som Sveinung Lunde, Kai G. Henriksen og Trond Helleland i ledervervet i organisasjonen, deretter Børge Brende og Jan Tore Sanner i inngangen til det neste tiåret. Sanner ble avløst av André Støylen ikke lenge før EU-avstemningen i 1994, hvor Unge Høyre ikke var noe mindre ja-parti enn i 1972. Mange Unge Høyre-medlemmer engasjerte seg da også i Europabevegelsens ungdomsorganisasjon, Europeisk Ungdom.
Torbjørn Røe Isaksen gikk til topps i Unge Høyre i 2004, men ble stående som en av de fremste politikerne organisasjonen har fostret, selv om han ledet Unge Høyre gjennom stortingsvalget 2005, hvor Høyre led tidenes valgnederlag. Isaksen har også blitt betegnet som politiker som både er praktisk og ideologisk tenkende.[2] Dette førte til at Unge Høyre ble revitalisert under slagordet «Mulighetsorganisasjonen», hvor tanken bak var at det skulle brukes liten tid på det rent formelle, og mye tid på skolering o.l. for hvert enkelt medlem; målet var at hvert enkelt medlem skulle få skolering nok å ha muligheter til å nå sine mål, også utenfor Unge Høyre. Denne tankegangen videreføres den dag i dag. Kommunevalget 2007 ble et svært godt valg for Høyre, og flere Unge Høyre-medlemmer ble valgt inn i kommunestyrer rundt omkring i landet. Da Isaksen avsluttet sin tid som leder kom han med boken «Høyre om!», en bok om den konservative ideologien og tanker rundt denne og partiet Høyre.
Under Unge Høyres landsmøte på Hamar, 20.–22. juni 2008, ble Henrik Asheim valgt til Isaksens etterfølger.
[rediger] Elitekurset
«Elitekurset» (eller «Eliteprogrammet») ble startet av daværende UHL-formann Jan P. Syse i 1960, og er Unge Høyres toppskolering innen politikk, organisasjon, ledelse og markedsføring.[3] Formålet med opprettelsen var å skape fremtidens Høyre-ledere. De fleste som er eller har vært aktive på toppnivå i Unge Høyre og Høyre har vært gjennom Elitekurset, som tar ut omtrent 10 personer hvert år til selve kurset (med mentorordning), samt et oppfølgingskurs.[3] Noen av vinnerne de siste årene har vært André Oktay Dahl (1995), Stefan Heggelund (2004) og Eivind Saga (2005). Foredragsholdere og skolerere på kurset har pleid å vært toppolitikere fra Høyre, samt kjente navn fra media og næringsliv.
Det første kurset ble arrangert fra 25. juni til 1. juli 1960. Kurset ble avholdt hvert år på Høyres gård Reistad frem til det ble solgt i 1987. Etter det har kurset stort sett blitt avholdt på Sundvolden hotell i Buskerud.
[rediger] Personer
Flere betydningsfulle høyrepolitikere har tidligere vært ledere i Unge Høyre, blant andre Jan Petersen, Per Kristian Foss, Jan Tore Sanner og Børge Brende.
[rediger] Sentralstyre
Unge Høyres leder er Henrik Asheim fra Bærum i Akershus. Unge Høyres sentralstyre har følgende sammensetning i perioden 2008–2010:
- Henrik Asheim (leder)
- Eivind Saga (1. nestleder)
- Stefan Heggelund (2. nestleder)
- Rikke Sjøberg (styremedlem)
- Camilla Strandskog (styremedlem)
- Rolf Erik Tveten (styremedlem)
- Tina Bru (styremedlem)
[rediger] Sekretariat
Sekretariatet står for den daglige driften av organisasjonen sammen med lederen.
- Sunniva Ihle Steinstad (generalsekretær)
- Paul Joakim Sandøy (politisk rådgiver)
- Fredrik Punsvik (organisasjonssekretær)
- Trine-Lise Østlund Blime (valgkampansvarlig)
[rediger] Fylkesledere
- Akershus: William Johnsen
- Aust-Agder: Kristian Aleksander Langmyr
- Buskerud: Daniel Torkildsen
- Finnmark: Eskil Dahl Olaussen
- Hedmark: Kristian Tonning Riise
- Hordaland: Hans Nyvold Kjellby
- Møre og Romsdal: Stian Lehmann Scheide
- Nordland: Daniel Bjarmann-Simonsen
- Nord-Trøndelag: Erik Fløan
- Oppland: Lasse Lehre
- Oslo: Øystein Sundelin
- Rogaland: Peder Sjo Slettebø
- Sogn og Fjordane: Jacob Nødseth
- Sør-Trøndelag: Kjetil Hope Tufteland
- Telemark: Jacob Andreas Søreide
- Troms: Remi Iversen
- Vest-Agder: Benjamin Grønvold
- Vestfold: Fredrik Tronhuus
- Østfold: Simen Jørgensen
[rediger] Unge Høyres ledere
Unge Høyres leder ble før 1970 titulert «formann».
|
|
[rediger] Referanser
- ^ Unge Høyres prinsipprogram
- ^ «Å forstå sin tid : Vorskrift til Torbjørn Røe Isaksen»
- ^ a b Skolering i Unge Høyre
[rediger] Litteratur
- «Grenser for politikk» (1994), politisk program vedtatt på landsmøtet i Bergen.
- «Velferdsstaten – demokratiets gjøkunge» (1994)
- «Velferd etter velferdsstaten» (2004), red. Torbjørn Røe Isaksen. Last ned.
- «Mulighetsorganisasjonen» (2007), tre skoleringsbøker i bl.a. politikk, organisasjon og ledelse.
- «Klimautfordringen kan mestres» (2008), red. Eirik Løkke. Last ned.
- «Å forstå sin tid : Vorskrift til Torbjørn Røe Isaksen» (2008), red. Fredrik Gierløff og Odd Sevje.
[rediger] Eksterne lenker
