Dagens Næringsliv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagens Næringsliv
Akerselva Atrium, hvor Dagens Næringsliv har redaksjon
Akerselva Atrium, hvor Dagens Næringsliv har redaksjon
Land Norge
Grunnlagt 1889
Eiere NHST Media Group
Redaktør(er) Amund Djuve
Språk Norsk bokmål
Politisk Uavhengig liberal
Hovedkvarter Oslo
Nettsted www.dn.no

Dagens Næringsliv (forkortet DN) er en norsk dagsavis og den fjerde største riksdekkende avis i Norge. Avisen ble etablert i 1889 som avis for sjøfartsnæringen, og utkom tidligere, fram til 1987, under navnet Norges Handels og Sjøfartstidende, populært kalt «Sjøfarten».

DN er eid og gis ut av konsernet NHST Media Group. Avisen har i dag korrespondenter i New York, Brussel, Stockholm, Phuket, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hovedredaksjonen ligger i Oslo.[1] Sjefredaktør og administrerende direktør siden 2000 er Amund Djuve. DN fokuserer på nyheter innen økonomi, politikk, nærings- og samfunnsliv. Frem til etableringen av konkurrenten Finansavisen i 1992 var avisa nokså alene om å dekke økonomi- og næringslivsnyheter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Avisen ble stiftet i 1889 av skipsfører Magnus Andersen som et organ for shipping-bransjen under navnet Norsk Sjøfartstidende. Enkelte kaller fremdeles avisen for «sjøfarten». Første utgave kom 1. januar 1890. Avisa kom da ut to ganger ukentlig med fire sider i hver utgave. Fra 1891 kom Norges Sjøfartstidende ut daglig.

I 1894 ble avisen overtatt av et aksjeselskap ledet av hoffjegermester Thomas Fearnley, og redaktør Magnus Andersen trakk seg etter konflikt med de nye eierne. I 1899 ble avisen en av landets første til å ta i bruk en settemaskin, etter at setteriet brant ned. Fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene, som hadde vært en vesentlig del av stoffet i avisen, samlet i et ukentlig bilag, Skibslisten. Dette bilaget utkom frem til 1987.

I 1912 ble navnet endret til Norges Handels og Sjøfartstidende etter sammenslåing med avisen Kysten, som også ble grunnlagt av Magnus Andersen. Den redaksjonelle profilen ble utvidet til også å dekke handelsnæringen. Samtidig ble sidetallet økt fra fire til åtte. I 1914 flyttet redaksjonen til Sjøfartsbygningen i Rådhusgaten. I 1915 ble avisens første utenlandskontor i København åpnet, og det andre kontoret åpnet i London i 1923.

Under krigen tvang papirrasjonering avisen til kun å utkomme en gang per uke.

I 1980 la avisen om fra å komme ut på ettermiddagen til å bli morgenavis. Samtidig ble formatet endret til tabloid. I 1985 flyttet avisen til Aker Brygge. 20. januar 1987 skiftet avisen navn til Dagens Næringsliv. Kåre Valebrokk ledet avisen som sjefredaktør og administrerende direktør fra 1985, og avisen ble under hans ledelse en av Norges viktigste aviser, og den klart ledende økonomiavisen, med finans- og økonominyheter.

Dagens Næringsliv har flere ganger avslørt sterkt kritikkverdige forhold i norsk økonomi- og samfunnsliv. To eksempler er Åge Korsvold, som i 2000 måtte forlate sin stilling som konsernsjef i Storebrand i 2000, etter at Dagens Næringsliv avslørte at Korsvold hadde mottatt fordeler fra enkeltaksjonærer i Storebrand, og Olav Fjell, som i 2003 måtte gå fra sjefsstolen i Statoil etter at avisen hadde avslørt at selskapet hadde drevet korrupsjon i Iran.

I oktober 2008 varslet ledelsen om innsparinger i avisen. NHST-gruppen opplevde en halvering av resultatet for andre kvartal, etter flere år med oppgang. Blant annet besluttet ledelsen i avisen å redusere egne lønninger med fem prosent, og foreslo for de ansatte å følge opp.[j 1] Også avisens kontorer i Brussel og New York ble besluttet lagt ned fra årsskiftet 2008/09, som et ledd i innsparingene.[j 2] Mellom 30 og 50 millioner skulle realiseres i kutt innen utgangen av 2009, ifølge Journalisten.no.[j 3]

Dagens Næringsliv har i lang tid vært den avisen som betaler journalistene sine aller best i Norge.[j 4]

Profil[rediger | rediger kilde]

Dagens Næringsliv har en klar politisk profil. Den forsvarer som oftest markedsøkonomiske fremfor politiske løsninger, og kan karakteriseres som liberalistisk. På lederplass har den flere ganger oppfordret sine lesere om å stemme borgerlig. Stein B. Hauglid var politisk redaktør frem til 2006, da han ble etterfulgt av Sofie Mathiassen. Avisen er lett gjenkjennelig da den siden 1989 har vært trykt på rosa papir.

Dagens Næringsliv har i mange år markert seg med dybde- og featurejournalistikk, først og fremst i avisens lørdagsmagasin. Her finnes også en bred anmelderseksjon, som blant annet dekker litteratur, film, billedkunst, musikk og vin. I 2007 lanserte avisen et eget fredagsbilag, D2, som retter seg inn mot livsstil og forbrukerstoff. Redaktør for både lørdagsmagasinet og D2 er featureredaktør Gry Egenes. Dagens Næringsliv har i tillegg en daglig seksjon med dekning av kultur, medie- og reklamestoff på sine siste sider, kalt Etter børs . Spalten På nattbordet er kjent for å avsløre næringslivsfolk og beslutningstakeres ensporede lesevaner.

Internettsatsingen til Dagens Næringsliv (først lansert under navnet DN Ajour), forsøkte på slutten av 90-tallet å lykkes som en passordbeskyttet abonnementstjeneste. Strategien ble raskt endret, og DN.no lansert som en åpen tjeneste i 2000. DN.no hadde i 2008 26 journalister, hvorav fem jobbet med web-tv. Etter to runder med nedbemanninger teller redaksjonen i 2010 20 personer, hvorav to jobber med web-tv.

DN.no opprettet i 2010 vertikalen DN Aktiv, med hovedfokus på trening.

Opplag[rediger | rediger kilde]

[Mdl 1][Mdl 2][Mdl 3]

År Opplag Løssalg Abonnement
1980 13190
1985 20025
1990 45169
1995 53853
2000 71364
2001 72199
2002 70092
2003 69262
2004 70515
2005 74248
2006 76584
2007 81391
2008 82775 21884 60891
2009 79628 19302 60326
2010 80559 19096 61463
2011 82595 20799 61796
2012 82889 21316 61573
2013 80595 20459 60136

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ OpplagsvinnerNHST

Journalisten[rediger | rediger kilde]

Mediebedriftenes landsforening[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]