Ronald Reagan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ronald Reagan
Ronald Reagan
Født 6. februar 1911
Tampico, Illinois
Død 5. juni 2004 (93 år)
Los Angeles, California
Ektefelle Nancy Davis (1952–2004)
Jane Wyman (1940–1949)
Yrke Skuespiller
Parti Det republikanske parti
USAs 40. president
20. januar 1981–20. januar 1989
Visepresident George H.W. Bush
Forgjenger Jimmy Carter
Etterfølger George H.W. Bush
Californias 33. guvernør
2. januar 1967–6. januar 1975
Forgjenger Pat Brown
Etterfølger Jerry Brown
Signatur
Ronald Reagan sin signatur

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannstemmer, mot 49 for Carter.
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannstemmer, mot 13 for Mondale.

Ronald Wilson Reagan (IPA: [ˈrɒnəld ˈwɪlsən ˈreɪɡən], født 6. februar 1911 i Tampico i Illinois, død 5. juni 2004 i Los Angeles i California) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 40. president 1981–1989. Før det var han Californias 33. guvernør 1967–1975 og skuespiller i film, radio og fjernsyn.

Han ble født i Tampico i Illinois, og vokste opp i Dixon. Reagan hadde bachelorgrad i samfunnsøkonomi og sosiologi, og flyttet først til Iowa for å arbeide i radio. I 1937 dro han til Los Angeles, hvor han begynte sin karrière som skuespiller, først i film og senere i fjernsyn. Reagan spilte blant andre i Knute Rockne, All American (1940), Kings Row (1942) og Bedtime for Bonzo (1951). Reagan var president i Screen Actors Guild, og kom senere inn i politikken som talsmann for General Electric. Han var opprinnelig demokrat, men beveget seg mot høyre fra slutten av 1950-årene, og ble republikaner i 1962. Etter å ha holdt en berømt valgtale for Barry Goldwater foran presidentvalget i 1964, ble Reagan oppfordret til å stille til valg som guvernør i California. Reagan ble valgt i 1966 og gjenvalgt i 1970. Reagan mislyktes i å bli nominert som republikansk presidentkandidat i 1968 og 1976, men vant både nominasjonen og valget i 1980, da han slo den sittende presidenten Jimmy Carter.

Som president stod Reagan for et politisk skifte. Hans nyklassiske økonomiske politikk, «reaganomi» (engelsk: Reaganomics), søkte å redusere skattenivået for å skape økonomisk vekst, kontrollere pengemengden for å redusere inflasjon, deregulere næringslivet og redusere offentlige budsjetter. I sin første periode overlevde han et drapsforsøk, førte en hard linje overfor fagforeninger, og igangsatte en invasjon av Grenada. Han ble gjenvalgt i et valgskred mot Walter Mondale i 1984. Den andre presidentperioden var først og fremst preget av utenrikspolitiske hendelser, slik som slutten på den kalde krigen, bombingen av Libya i 1986 og avsløringen av Iran-Contras-skandalen. Reagan beskrev åpent Sovjetunionen som «ondskapens imperium», støttet antikommunistiske bevegelser verden over, og forlot sin tidligere avspenningspolitikk ved å starte et storstilt våpenkappløp mot Sovjetunioen. Reagans forhandlinger med den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov kulminerte med INF-avtalen og atomvåpennedrustning.

Reagan gikk av som president i 1989, og ble etterfulgt av sin visepresident, George H.W. Bush. I 1994 gjorde den tidligere presidenten det kjent at han hadde blitt diagnostisert med Alzheimers sykdom tidligere samme år. Reagan døde ti år senere, 93 år gammel. Han har gjennomgående høy anseelse i meningsmålinger om amerikanske presidenter, og har fått æren for en ideologisk oppvåkning på den amerikanske høyresiden.

Skuespiller og fagforeningsmann[rediger | rediger kilde]

Før Reagan ble skuespiller, arbeidet han i radio i Des Moines. Her var han blant annet kommentator for baseball. I 1937 prøvespilte han for filmselskapet Warner Brothers, som holdt til i Hollywood. Reagan var ved dette selskapet i sju år. Under krigen var Reagan innrullert som skuespiller, og spilte inn mange propaganda- og rekrutteringsfilmer for det amerikanske forsvaret. Han hadde for dårlig syn til å delta i kampene.

I 1941 ble Reagan valgt til styret i fagforeningen Screen Actors Guild, hvor han ble øverste leder i 1947.

Tidlig på 1950-tallet vant fjernsynet frem som det dominerende medium i USA, og Reagan jobbet mye med fjernsynet. Ikke minst var han en slags talsmann for selskapet General Electric. I denne stillingen jobbet han tidvis med TV, tidvis reiste han rundt på GEs fabrikker og talte om politiske spørsmål.

Som skuespiller medvirket Reagan i 53 filmer. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Reagans første store politiske innsats var da han holdt en tale på det landsmøtet som nominerte Barry Goldwater som republikanernes presidentkandidat i 1964, et valg Goldwater tapte mot Lyndon B. Johnson. To år senere stilte Reagan til valg som guvernør i California, USAs mest folkerike stat, i 1966. Han vant en overveldende seier mot demokraten Pat Brown, som da hadde sittet i vervet i to perioder.

Reagan var guvernør i California i to perioder, inntil han gikk av i 1974.

Presidentvalget i 1980 ga en knusende seier over motkandidaten Jimmy Carter, mest på grunn av Gisseldramaet i Iran 1979 og den mislykkede militæroperasjonen for å forsøke å frigjøre gislene, som endte med at to helikoptre styrtet og 8 av operasjonens deltagere omkom.

Reagans kampanjer brakte TV-reklame til nye høyder, hvor de helt indirekte virkemidler ble introdusert for første gang. Den mest legendariske TV-reklamen som ble brukt i neste valgkamp mot Walter Mondale – «The Bear» fra 1984 – viste en bjørn som lusket rundt i Amerikas skoger, og henspilte indirekte på trusselen fra Sovjetunionen. Reagans positive budskap hadde appell til nasjonalfølelse og patriotisme. I 1984-valget vant Reagan en knusende seier over norskættede Walter Mondale. Demokratenes kandidat seiret bare i en delstat, hjemstaten Minnesota, samt i distriktet Washington D.C. og fikk kun 13 valgmannstemmer.

President[rediger | rediger kilde]

Reagans utenrikspolitikk var å gjenskape USAs lederskap i verden ved å oppruste, innta en fast holdning overfor Sovjetunionen, og ved å støtte land og bevegelser som bekjempet kommunismen. Etter Reagans gjentatte invitasjoner til sovjetiske ledere, aksepterte endelig Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov invitasjonen og Reagan og sovjetlederen begynte den prosessen som gjorde slutt på den kalde krigen.

Innenrikspolitisk stod Reagan for store skattelettelser og en mindre offentlig sektor. Inflasjonen, som hadde blitt et stort problem under andre del av 1970-tallet, ble kvalt tidlig i Reagans første periode. Store utgifter til opprustning førte til at underskuddet på det føderale budsjettet eksploderte under Reagan.

I 1981 gav Reagan 11 359 flyveledere sparken[1], under det som senere ble kjent som Flyvelederstreiken i USA 1981. Dette som følge av at Reagan beordret alle de ulovlig streikende tilbake på jobb innen 48 timer. Da dette ble ignorert, var ingen av flyvelederne i offentlig tjeneste de neste 15 årene.

Reagan var en av de mest populære presidentene som har sittet i Det hvite hus. Ved valget i 1984 vant han alle valgmennene bortsett fra de ti valgmennene i Minnesota og de tre i Washington D.C. i oppgjøret mot Walter Mondale. Han var blant annet kjent som «The great communicator». Reagan var en meget god taler, som brukte TV-mediet svært effektivt. Han brukte ofte humor, og fortalte vitser ved enhver anledning, ofte til stor frustrasjon for pressekorps og ved spørsmål fra mediene.

De siste årene av Reagans liv var preget av hans Alzheimersykdom.

Familie[rediger | rediger kilde]

Ronald Reagan var gift to ganger. Han giftet seg med skuespiller Jane Wyman i 1940. Sammen fikk de to døtre (hvor den ene døde én dag gammel), og adopterte en sønn. Reagan og Wyman ble skilt i 1948. I 1952 giftet Reagan seg med Nancy Davis, også hun skuespiller. Ekteparet Reagan fikk en datter og en sønn.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble Reagan tildelt Presidentens frihetsmedalje. Reagan mottok i 2007 posthumt Den hvite ørns orden fra Polens president.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tidenes luftkrigDagbladet.no
  2. ^ Lista osób odznaczonych przez Lecha Kaczyńskiego, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden i Lech Kaczyńskis presidentperiode.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Ronald Reagan – sitater


Forgjenger:
 Jimmy Carter 
Amerikas forente staters president
Etterfølger:
 George Bush 
Forgjenger:
 Pat Brown 
Guvernør i California
Etterfølger:
 Jerry Brown 
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)