Stortingsvalget 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stortingsvalget 2009
13.–14. september 2009
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Valgdeltakelse 76,37% av 3,53 millioner stemmeberettigede
  Jens Stoltenberg 2009-06-03 (bilde 02).JPG SivJensen2428 2E jpg DF0000062823.jpg Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg
Parti A Frp H
Stemmer
35,4%
22,9%
17,2%
Mandater
 64
Green Arrow Up Darker.svg3 
 41
Green Arrow Up Darker.svg3 
 30
Green Arrow Up Darker.svg7 
  Kristin Halvorsen, finansminister Norge, under sessionen i Kopenhamn 2006.jpg Liv Signe Navarsete (Senterpartiet).jpg Dagfinn Hoybraten, blivande president for Nordiska radet 2007.jpg
Parti SV Sp KrF
Stemmer
6,2%
6,2%
5,5%
Mandater
 11
Red Arrow Down.svg4 
 11
Straight Line Steady.svg
 10
Red Arrow Down.svg1 
  Lars Sponheim 1.jpg Torstein Dahle 01.jpg  
Parti V Rødt PP
Stemmer
3,9%
1,3%
0,4%
Mandater
 2
Red Arrow Down.svg8 
 0
Straight Line Steady.svg
 0
Straight Line Steady.svg
Sittende regjering Stoltenberg II
Ny regjering Stoltenberg II

‹ 2005 Norge 2013 ›
Mandatfordelingen etter stortingsvalget 2009

██ Sosialistisk Venstreparti (11)

██ Arbeiderpartiet (64)

██ Senterpartiet (11)

██ Venstre (2)

██ Kristelig Folkeparti (10)

██ Høyre (30)

██ Fremskrittspartiet (41)

Stortingsvalget 2009 var et riksvalg i Norge, der det ble valgt delegater til Stortinget for perioden 2009–13. Valget fant sted mandag 14. september 2009. Alle norske borgere som fylte 18 år innen utgangen av 2009, hadde stemmerett.

Valgresultatet innebar at den sittende regjeringskoalisjonen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag. De tre regjeringspartiene samlet fikk 47,8 % av stemmene, og de tapte i alt ett mandat. Arbeiderpartiet hadde framgang, mens SV gikk tilbake og Senterpartiet holdt stillingen fra valget i 2005.

Blant de øvrige stortingspartiene hadde Høyre og Fremskrittspartiet framgang, mens Kristelig Folkeparti og Venstre gikk tilbake. Sistnevnte kom under sperregrensen for utjevningsmandater og mistet dermed åtte av ti mandater.

Valgavviklingen[rediger | rediger kilde]

Norsk stemmeurne

Valget fant sted mandag 14. september. I 205 av landets 430 kommuner ble det i tillegg avholdt valg søndag 13. september i hele eller deler av kommunen.[1]

Valget foregikk ved personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen(e) eller ved avgivelse av forhåndsstemme. Forhåndsstemmingen i kommunene fant sted fra 10. august til fredagen før valgdagen. En mottok i alt 707 489 forhåndsstemmer, det vil si drøyt 26 prosent av stemmene.[2]

Riksvalgstyret behandlet tre klager på valgavviklingen. I et tilfelle var velgeren allerede avkrysset i manntallet da vedkommende kom til stemmelokalet. Et tilfelle dreide seg om at et partis stemmesedler en kort periode manglet på et stemmested. Den siste klagen gjaldt mer generelle forhold, som at valget ikke er hemmelig nok. Riksvalgstyret fant ingen av klagene alvorlige nok til innsigelser mot valgresultatet. Ved Stortingets behandling av valget og fullmaktene ble det for øvrig påpekt en del mindre feil og noen uheldige omstendigheter ved valgavviklingen.[3]

I kommunene Lenvik, Trondheim, Bømlo og Kongsberg ble det prøvd ut nytt utstyr i valglokalene. Dette var resultatet av statens designkonkurranse i 2008 (utført i regi av Norsk Form).[4] I en evaluering fikk utstyret god kritikk og det ble nominert til prisen Brit Insurance Designs of the Year 2010.[5]

Samme dag(er) som stortingsvalget ble det avholdt valg til Sametinget og til diverse organer innen Den norske kirke.

Partier og lister[rediger | rediger kilde]

I alt 24 partier stilte lister i ett eller flere fylker. Listene omfattet 3607 kandidater.[6] Elleve partier stilte i alle fylker. Det var de sju som var representert på Stortinget i perioden 2005–09 (Det norske Arbeiderparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre), samt Demokratene, Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

De øvrige partiene stilte i fra ett til 17 fylker, jf. resultattabellen nedenfor.

Resultat nasjonalt[rediger | rediger kilde]

Statsminister Jens Stoltenberg hylles av Arbeiderpartiets valgvake på valgnatten 14. september 2009.

Fylkesvalgstyrene i de enkelte fylkene kontrollerte de kommunale opptellingene og foretok avsluttende mandatberegning for distriktsmandatene. Riksvalgstyret fastsatte i møte 24. september fordeling av utjevningsmandatene. I Stortingets møte 7. oktober ble stortingsfullmaktene godkjent, og dermed var valget endelig.[7]

Det var 3 530 785 med stemmerett i riket. 2 696 468, eller 76,4 prosent, avga stemme. Det var 11 684 blanke stemmer og 2 048 stemmer som ble forkastet. De 2 682 903 godkjente stemmene fordelte seg på lister/partier som tabellen under viser.[8] Akkurat som i valget i 2005 fikk blokken bestående av FrP+H+V+Krf flere stemmer enn blokken bestående av Ap+SV+Sp med 1 330 067 mot 1 280 416 stemmer, men færre representanter med 83 mot 86.

Stemmetall og mandater ved stortingsvalget 2009 (landsbasis)
Kolonnene «endring S» angir endring i forhold til valget i 2005 i henholdsvis prosentpoeng og mandater.

Parti Stilte liste i Stemmer Mandater
antall prosent endring S antall endring S
Det norske Arbeiderparti Alle fylker 949 049 35,4 +2,7 64 +3
Fremskrittspartiet Alle fylker 614 717 22,9 +0,9 41 +3
Høyre Alle fylker 462 458 17,2 +3,1 30 +7
Sosialistisk Venstreparti Alle fylker 166 361 6,2 −2,6 11 −4
Senterpartiet Alle fylker 165 006 6,2 −0,3 11 0
Kristelig Folkeparti Alle fylker 148 748 5,5 −1,2 10 −1
Venstre Alle fylker 104 144 3,9 −2,0 2 −8
Rødt[9] Alle fylker 36 219 1,3 +0,1 0 0
Pensjonistpartiet Ak AA He Ho Op Os Ro ST Te VA Ve Øs 11 900 0,4 0,0 0 0
Miljøpartiet De Grønne Alle fylker 9 286 0,3 +0,2 0 0
Kystpartiet Alle fylker 5 341 0,2 −0,6 0 0
Kristent Samlingsparti Alle unntatt He og SF 4 936 0,2 0,0 0 0
Demokratene Alle fylker 2 285 0,1 0,0 0 0
Norges Kommunistiske Parti Bu Ho No Os Ro ST Tr VA 697 0,0 0,0 0 0
Det Liberale Folkepartiet He Os Ro 350 0,0 0,0 0 0
Samtidspartiet Oslo 264 0,0 0,0 0 0
Sentrumsalliansen Hordaland 241 0,0 0,0 0 0
NorgesPatriotene Vestfold 183 0,0 0,0 0 0
Vigrid Buskerud 179 0,0 0,0 0 0
Abortmotstandernes Liste Østfold 178 0,0 0,0 0 0
Samfunnspartiet Nordland, Oslo 140 0,0 0,0 0 0
Ett (skrift)språk Akershus 103 0,0 0,0 0 0
Tverrpolitisk Folkevalgte Nordland 64 0,0 0,0 0 0
Norsk Republikansk Allianse Oslo 54 0,0 0,0 0 0
2 682 903 169

Partiresultatene[rediger | rediger kilde]

Arbeiderpartiet var valgets store vinner med en oppgang på 2,7 prosentpoeng fra 2005 og 4,6 fra 2007. Resultatet var partiets beste siden 1993. Koalisjonspartner SV gikk ned med 2,6 poeng fra 2005 og 0,3 fra 2007. Partiet ble halvert i oppslutning fra 2001. Senterpartiet gikk også tilbake, med 0,3 poeng fra 2005 og 1,6 fra 2007. Resultatet er partiets nest dårligste i et stortingsvalg etter andre verdenskrig (2001 var det dårligste).

Fremskrittspartiet gjorde også et godt valg med en framgang på 0,8 prosentpoeng fra 2005 og 4,4 poeng fra 2007. Det er partiets beste resultat noensinne. Høyre hadde også framgang fra 2005 med 3,1 poeng, men gikk tilbake 1,6 fra 2007. Dette ble partiets femte svakeste stortingsresultat etter krigen.

Kristelig Folkeparti gikk tilbake hhv 1,3 og 1,2 poeng og fikk sitt dårligste resultat etter krigen. Venstre hadde en tilbakegang på hhv. 2,0 og 1,7 prosentpoeng og med et valgresultat på 3.9% falt de under sperregrensen for utjevningsmandater. Lars Sponheim kom ikke inn på Stortinget og trakk seg som følge av valgresultatet.[10] Resultatet er likevel ganske «normalt» for partiet for perioden etter partisplittelsen i 1973.

Rødt gikk fram 0,1 prosentpoeng fra 2005. Kystpartiet ble sterkt redusert og fikk nesten bare tidel av oppslutningen i 2001.

Nedstående tabell viser partienes beste og svakeste resultater i prosent. For små partier er svakeste resultat ikke tatt med, da dette gjerne er 0,0 prosent en rekke steder.[11]

Parti Fylkesresultat Kommuneresultat
Beste Svakeste Beste Svakeste
 %  %  %  %
Arbeiderpartiet Hedmark 47,1 Rogaland 26,1 Årdal 70,2 Finnøy 11,6
Sosialistisk Venstreparti Oslo 10,3 Møre og Romsdal 3,8 Unjárgga-Nesseby 16,7 Audnedal
Hægebostad
0,9
Rødt Oslo 4,0 Rogaland 0,4 Vågsøy 4,7
Senterpartiet Sogn og Fjordane 25,2 Oslo 1,0 Gloppen 46,8 Moss 0,9
Kristelig folkeparti Vest-Agder 15,5 Hedmark 2,5 Audnedal 31,7 Tydal 0,4
Venstre Oslo 6,4 Nordland
Finnmark
2,3 Ulvik 15,0 Kvalsund 0,3
Høyre Akershus 23,1 Nord-Trøndelag 8,9 Bærum 35,4 Lierne 2,6
Fremskrittspartiet Vest-Agder
Møre og Romsdal
27,4 Sogn og Fjordane 15,8 Farsund 39,8 Tolga 7,0
Demokratene Vest-Agder 0,5 Fedje 1,3
Kristelig samlingsparti Møre og Romsdal
Finnmark
0,4 Guovdageainnu-Kautokeino 2,6
Kystpartiet Finnmark 2,6 Lurøy 12,4
Miljøpartiet De grønne Oslo 0,6 Flakstad 2,7
Norges kommunistiske parti [12] Tranøy 0,6
Pensjonistpartiet Hedmark 2,0 Våler 4,3

Valgdeltakelsen[rediger | rediger kilde]

Valgdeltakelsen samlet for hele landet var på 76,4 prosent. Det er samme deltakelse som ved valget i 1945. Bare to stortingsvalg etter andre verdenskrig har dårligere oppslutning (1993 og 2001).[13]

Finnmark (71,0), Troms (73,2) og Nordland (73,4) hadde lavest valgdeltakelse, mens Akershus (80,4), Hordaland (78,3) og Oslo (77,9) hadde høyest. Kommunene med høyest valgdeltakelse var Utsira med 92,5 prosent og Kvitsøy og Oppegård med 84,9 prosent. Lavest deltakelse hadde Moskenes (63,5), Kautokeino (65,5) og Herøy (65,7).[14]

Statistisk sentralbyrå deler Norges kommuner inn i fire klasser etter sentralitet. Valgdeltakelsen i de minst sentrale kommunene var 73,3 prosent mot 77,4 i de sentrale.[15]

Følger på regjeringsplan[rediger | rediger kilde]

Ettersom valget gav de «rødgrønne» partiene (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV) fortsatt flertall i Stortinget, kunne regjeringen Stoltenberg II fortsette etter valget. Det var imidlertid duket for en del endringer, dels fordi noen statsråder ønsket avløsning og dels for endringer i styrkeforholdet mellom partnerne. Arbeidet med disse endringene tok noe lenger tid enn vanlig, men 20. oktober var det klart for skifter i departementene.

Fem av departementene fikk sine oppgaver forandret.[16] Det nye Arbeidsdepartementet fikk oppgavene til det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet med unntak av innvandrings-, integrerings- og mangfolds- og same- og minoritetspolitiske saker. Det fikk nye oppgaver knyttet til offentlige tjenestepensjoner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet består etter endringene av det tidligere Barne- og likestillingsdepartementet pluss inkluderings- og mangfoldssaker. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet består av det tidligere Fornyings- og administrasjonsdepartementet minus offentlige tjenestepensjonsordninger, men med tillegg av kirkesaker og same- og minoritetspolitiske saker. Kulturdepartementet mistet kirkesakene som det tidligere Kultur- og kirkedepartementet hadde. Endelig ble Justis- og politidepartementet (uten å endre navn) tilført innvandringssakene med unntak av arbeidsinnvandring.

Følgende statsråder gikk ut av regjeringen: Bjarne Håkon Hanssen, Helga Pedersen, Dag Terje Andersen, Bård Vegar Solhjell og Sylvia Brustad.

Følgende statsråder skiftet departement: Trond Giske, Kristin Halvorsen, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa.

Følgende nye statsråder kom inn: Hanne Bjurstrøm, Audun Lysbakken, Sigbjørn Johnsen og Lisbeth Berg-Hansen.

I tillegg fikk Karl Eirik Schjøtt-Pedersen oppgradert sin stilling fra statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor til statsråd samme sted (med den uformelle betegnelsen samordningsminister).

Endringene innebar at Arbeiderpartiet fikk to regjeringsmedlemmer mer enn før (opp fra ti til tolv), mens SV mistet én og derved på samme måte som Senterpartiet fikk fire statsråder. Den mest markante endringen var nok at SVs partileder forlot posten som finansminster. Den nye regjeringen fikk ti statsråder av hvert kjønn.

På grunn av at det trakk noe ut med å få foretatt regjeringsendringene, måtte Dag Terje Andersen og Helga Pedersen forlate sine poster drøyt to uker før de andre for å kunne tiltre vervene som henholdsvis stortingspresident og gruppeleder for Arbeiderpartiet. De ble midlertidig erstattet av interne settestatsråder.

Valgkampen[rediger | rediger kilde]

Regjeringsspørsmålet stod sentralt i hele valgkampen, ettersom den sittende regjeringskonstellasjonen (A, Sp, SV) på mange meningsmålinger lå an til å miste sitt flertall.

Blant opposisjonspartiene var Frp det største, og på mange målinger hadde det en oppslutning større enn de tidligere regjeringspartnerne H, V og KrF til sammen. Frp gjorde det tidlig klart at det ville være uaktuelt å støtte en borgerlig regjering uten at partiet selv fikk delta i den. Frp var også åpen for å danne regjering alene, et standpunkt som ble særlig aktuelt de ganger det forelå meningsmålinger med Frp som landets største parti.[17]

Venstre uttrykte på sin side at partiet verken ville delta i eller støtte en regjering der Frp var med.[18]

Høyre holdt muligheten åpen for et regjeringssamarbeid både med Frp og med sentrum. KrF ville ikke sitte i regjering med Frp, men utelukket ikke å støtte en H/Frp-regjering. Samtidig ble det spekulert i om Arbeiderpartiet ved et eventuelt rødgrønt valgnederlag ville vende ryggen til SV og forsøke å danne en ettpartiregjering med støtte fra sentrumspartiene.[19] Jens Stoltenberg avviste imidlertid dette i en tv-debatt like før valget.[20]

Hvilke andre saker som preget valgkampen, kan sees av hva som var tema for NRKs valgdebatter: innvandringspolitikk, kriminalpolitikk, næringsliv og skatt, finanskrise og arbeidsledighet, skolepolitikk, olje og miljø og helsepolitikk.

Resultat fylke for fylke[rediger | rediger kilde]

Dette kartet viser hvilken av «blokkene» SV-A-Sp (rødt) og KrF-V-H-FrP (blått) som fikk flest stemmer i hver enkelt kommune.

Oversiktene nedenfor er basert på endelige resultater fra fylkesvalgstyrene og riksvalgstyret. I tabellene er oppgitt antall stemmer og prosentandel ved 2009-valget, avvik i prosentpoeng fra fylkestingsvalget i 2007 og fra stortingsvalget i 2005, antall stortingsmandater etter 2009-valget og endring i forhold til Stortingets sammensetning i perioden 2005–2009. Rødts resultater er sammenliknet med tall for Rød Valgallianse (RV) ved tidligere valg.

Opplysningene om hvem som er nærmest sistemandat, er basert på utregning av kvotienter etter St. Laguës modifiserte metode.[21]

I oversikten er det avvik mellom antallet oppmøtte og summen av antall godkjente, blanke og forkastede stemmer. Dette kan blant annet skyldes at noen av dem som har møtt opp (og dermed er avkrysset i manntallet), ombestemmer seg og likevel ikke avgir stemme.

Østfold[rediger | rediger kilde]

Ulf Leirstein ble valgt inn for Frp i Østfold.

Det var 201 989 med stemmerett i fylket. 149 924 av disse møtte opp, det vil si 74,2 prosent. Det var 845 blanke stemmer og 110 stemmer som ble forkastet. De 148 988 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Pensj Abort
Stemmer 58 613 6 501 1 041 7 250 8 589 3 739 22 041 38 853 110 250 129 374 1 320 178
Prosent 39,3 4,4 0,7 4,9 5,8 2,5 14,8 26,1 0,1 0,2 0,1 0,3 0,9 0,1
Avvik F +4,4 –0,6 –0,6 –1,5 –1,2 –1,0 –1,0 +3,3 –0,1 –0,1 –0,1 –0,4 –1,2 +0,1
Avvik S +3,6 –2,9 0,0 0,0 –1,1 –1,5 +2,9 –0,8 0,0 0,0 –0,2 +0,1 0,0 0,0
Mandater 4 0 0 0 1 0 1 3 0 0 0 0 0 0
Endring +1 –1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: Abortmotstanderne stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte samme partier som i 2009 pluss NKP (0,1 %) og Reformpartiet (0,0 %).

De åtte distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Line Henriette Holten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti.

Høyre (Tage Pettersen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet.

Ut av Stortinget gikk Signe Øye (A), Martin Engeset (H) og May Hansen (SV). De to første stilte ikke til valg.

Akershus[rediger | rediger kilde]

Bård Vegar Solhjell ble valgt inn for Sosialistisk Venstreparti i Akershus.

Det var 375 622 med stemmerett i fylket. 302 021 av disse møtte opp, det vil si 80,4 prosent. Det var 1 286 blanke stemmer og 244 stemmer som ble forkastet. De 300 586 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Pensj Ett skr
Stemmer 101 241 17 040 2 566 9 435 9 308 14 688 69 505 73 300 164 307 153 1 181 1 595 103
Prosent 33,7 5,7 0,9 3,1 3,1 4,9 23,1 24,4 0,1 0,1 0,1 0,4 0,5 0,0
Avvik F +5,6 –0,5 –0,5 –0,9 –0,8 –1,8 –4,2 +4,5 –0,1 +0,1 0,0 –0,4 –0,9 0,0
Avvik S +3,2 –2,2 +0,1 –0,8 –0,8 –2,7 +2,5 +0,9 0,0 0,0 –0,1 +0,2 –0,2 0,0
Mandater 5 1 0 0 1 1 4 4 0 0 0 0 0 0
Endring 0 0 0 –1 +1 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: KSP og Ett (skrift)språk stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte ikke Ett (skrift)språk. Det gjorde imidlertid Reformpartiet (0,0 %) og Abortmotstanderne (0,1 %).

De femten distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti.

Arbeiderpartiet (Are Helseth) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre.

Ut av Stortinget gikk Jan Petersen (H), Vidar Bjørnstad (A), Rolf Reikvam (SV) og Åslaug Haga (Sp). Ingen av dem stilte til gjenvalg.

Oslo[rediger | rediger kilde]

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble valgt inn for Oslo.

Det var 416 168 med stemmerett i fylket. 324 256 av disse møtte opp, det vil si 77,9 prosent. Det var 1102 blanke stemmer og 132 stemmer som ble forkastet. De 323 116 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem DLF KSP Kyst MDG NKP Pensj SFP NRA Samt
Stemmer 113 103 33 205 12 917 3 126 8 786 20 784 69 999 56 953 157 170 292 145 1 828 115 1 146 72 54 264
Prosent 35,0 10,3 4,0 1,0 2,7 6,4 21,7 17,6 0,0 0,1 0,1 0,0 0,6 0,0 0,4 0,0 0,0 0,1
Avvik F +5,1 –0,3 –1,2 +0,2 –0,4 –2,3 –3,5 +3,3 –0,1 0,0 0,0 0,0 –0,1 0,0 –0,2 0,0 0,0 +0,1
Avvik S +3,5 –3,1 +1,0 –0,1 –0,9 –2,8 +1,9 +0,4 0,0 0,0 +0,1 –0,1 +0,3 0,0 –0,1 0,0 0,0 +0,1
Mandater 6 2 0 0 1 1 4 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Endring 0 0 0 0 0 –1 +1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Høyres Per-Kristian Foss er den av de valgte som har sittet lengst på Stortinget – siden 1977
Foto: Hans A. Rosbach

Merknad til tabellen: NRA og Samtidspartiet stilte ikke liste ved kommunevalget i 2007. Det gjorde imidlertid Demokratisk alternativ (0,1 %), Innvandrerpartiet (0,1 %) og Oslo Byaksjon (0,5 %). Ved stortingsvalget i 2005 stilte ikke NRA, Samtidspartiet og Samfunnspartiet. Da stilte imidlertid Abortmotstanderne (0,1 %).

De seksten distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Hans Olav Syversen fra Kristelig Folkeparti.

Rødt (Erling Folkvord) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre.

Ut av Stortinget gikk Carl I. Hagen (Frp), Odd Einar Dørum (V), Britt Hildeng (A), Inge Lønning (H) og Saera Khan (A). Ingen av disse stilte til gjenvalg.

Hedmark[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2009 i Hedmark

Justisminister Knut Storberget (Ap) ble valgt inn på Hedmark-benken.

Det var 146 649 med stemmerett i fylket. 108 679 av disse møtte opp, det vil si 74,1 prosent. Det var 631 blanke stemmer og 56 stemmer som ble forkastet. De 107 966 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem DLF Kyst MDG Pensj
Stemmer 50 855 7 078 630 11 096 2 652 2 650 10 994 19 326 75 58 86 347 2 119
Prosent 47,1 6,6 0,6 10,3 2,5 2,5 10,2 17,9 0,1 0,1 0,1 0,3 2,0
Avvik F +6,2 +0,1 –0,4 –4,6 –0,6 –2,8 –0,5 +4,7 0,0 +0,1 –0,1 +0,3 –2,3
Avvik S +1,2 –2,2 +0,1 0,0 –0,7 –1,1 +2,1 +0,9 0,0 +0,1 –0,1 +0,3 –0,3
Mandater 4 1 0 1 0 0 1 1 0 0 0 0 0
Endring 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: DLF og MDG stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007 og ved stortingsvalget i 2005. Ved sistnevnte stilte imidlertid KSP (0,1 %) og NKP (0,1 %).

De sju distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Karin Andersen fra SV.

Fremskrittspartiet (Lars Joakim Hanssen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Sylvia Brustad (A) og Eirin Faldet (A). De stilte ikke til gjenvalg.

Oppland[rediger | rediger kilde]

Olemic Thommessen ble valgt inn for Høyre i Oppland.

Det var 141 243 med stemmerett i fylket. 104 848 av disse møtte opp, det vil si 74,2 prosent. Det var 455 blanke stemmer og 108 stemmer som ble forkastet. De 104 286 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Pensj
Stemmer 47 728 5 367 612 12 912 3 182 3 103 11 643 18 272 49 173 57 351 837
Prosent 45,8 5,1 0,6 12,4 3,1 3,0 11,2 17,5 0,0 0,2 0,1 0,3 0,8
Avvik F +4,4 –0,7 –0,6 –3,6 –0,7 –2,1 +1,2 +3,4 –0,1 –0,1 0,0 –0,3 –0,8
Avvik S +1,6 –2,7 0,0 –0,3 –1,0 –1,4 +3,1 +0,5 0,0 0,0 –0,2 +0,2 +0,3
Mandater 3 1 0 1 0 0 1 1 0 0 0 0 0
Endring –1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: Ved stortingsvalget i 2005 stilte i tillegg Reformpartiet (0,1 %).

De seks distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Aksel Hagen fra SV.

Arbeiderpartiet (Stine Renate Håheim) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre.

Ut av Stortinget gikk Berit Brørby (A), Thore A. Nistad (Frp), Inger S. Enger (Sp) og Espen Johnsen (A). De tre førstnevnte stilte ikke til gjenvalg. Johnsen stod på femteplass på Arbeiderpartiets liste.

Buskerud[rediger | rediger kilde]

Arbeiderpartiets Martin Kolberg tok det første mandatet i Buskerud.

Det var 188 044 med stemmerett i fylket. 142 864 av disse møtte opp, det vil si 76,0 prosent. Det var 652 blanke stemmer og 55 stemmer som ble forkastet. De 142 249 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP Vigrid
Stemmer 52 751 6 514 884 8 842 4 500 4 324 27 588 35 764 86 202 109 407 99 179
Prosent 37,1 4,6 0,6 6,2 3,2 3,0 19,4 25,1 0,1 0,1 0,1 0,3 0,1 0,1
Avvik F +3,6 –0,4 –0,8 –1,2 –1,1 –2,0 –4,9 +6,6 –0,2 +0,1 –0,1 +0,3 –0,1 +0,1
Avvik S +0,9 –2,7 0,0 –0,2 –1,2 –2,1 +4,3 +1,1 0,0 +0,1 –0,2 +0,2 0,0 +0,1
Mandater 4 0 0 1 0 0 2 2 0 0 0 0 0 0
Endring 0 –1 0 0 0 0 +1 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: KSP, MDG og Vigrid stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte ikke KSP og Vigrid. Da stilte imidlertid Pensjonistpartiet (0,3 %).

De åtte distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet.

Fremskrittspartiet (Ida Marie Holen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Thorbjørn Jagland (A), Sigrun Eng (A) og Magnar Lund Bergo (SV). De to førstnevnte stilte ikke til gjenvalg.

Vestfold[rediger | rediger kilde]

Stortingspresident Dag Terje Andersen er valgt inn fra Vestfold for Arbeiderpartiet
Inga Marte Thorkildsen ble valgt inn fra Vestfold for Sosialistisk Venstreparti

Det var 171 423 med stemmerett i fylket. 131 788 av disse møtte opp, det vil si 76,9 prosent. Det var 507 blanke stemmer og 87 stemmer som ble forkastet. De 131 117 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Pensj NPat
Stemmer 44 169 8 551 848 4 257 6 164 3 944 25 752 35 687 106 299 140 495 522 183
Prosent 33,7 6,5 0,6 3,2 4,7 3,0 19,6 27,2 0,1 0,2 0,1 0,4 0,4 0,1
Avvik F +4,4 +1,2 –1,3 –1,2 –1,1 –1,0 –3,6 +4,9 –0,2 +0,2 –0,1 –0,2 –0,4 +0,1
Avvik S +3,4 –1,8 0,0 –0,4 –1,3 –2,0 +4,3 –2,1 0,0 +0,2 –0,2 +0,1 0,0 +0,1
Mandater 3 1 0 0 0 0 1 2 0 0 0 0 0 0
Endring 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: KSP og NorgesPatriotene stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007 eller ved stortingsvalget i 2005. Ved førstnevnte stilte imidlertid Vestfoldlisten mot bomringer (1,6 %), og ved sistnevnte NKP (0,1 %) og Reformpartiet (0,4 %).

De seks distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Inga Marte Thorkildsen fra SV.

Høyre (Anne Gro Olafsen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet .

Ut av Stortinget gikk Per Ove Width (Frp). Han stilte ikke til gjenvalg.

Telemark[rediger | rediger kilde]

Torbjørn Røe Isaksen ble innvalgt fra Telemark for Høyre

Det var 126 972 med stemmerett i fylket. 94 765 av disse møtte opp, det vil si 74,6 prosent. Det var 382 blanke stemmer og 39 stemmer som ble forkastet. De 94 333 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Pensj
Stemmer 39 296 5 020 1 147 5 184 6 239 2 374 12 405 21 708 68 244 60 240 348
Prosent 41,7 5,3 1,2 5,5 6,6 2,5 13,2 23,0 0,1 0,3 0,1 0,3 0,4
Avvik F +5,1 –1,1 –0,7 –2,7 –1,3 –2,6 +2,1 +1,1 –0,1 +0,3 –0,1 +0,3 –0,3
Avvik S +2,3 –3,7 +0,4 –1,3 –1,2 –1,2 +3,8 +0,9 –0,1 0,0 –0,2 +0,3 0,0
Mandater 3 0 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0 0
Endring 0 0 0 0 +1 0 0 –1 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: KSP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. MDG stilte ikke ved stortingsvalget i 2005.

De fem distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Geir Bekkevold fra Kristelig Folkeparti.

Fremskrittspartiet (Kåre Fostervold) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Kåre Fostervold (Frp) og Kari Lise Holmberg (H). Sistnevnte stilte ikke til gjenvalg.

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Det var 79 489 med stemmerett i fylket. 59 871 av disse møtte opp, det vil si 75,3 prosent. Det var 219 blanke stemmer og 28 stemmer som ble forkastet. De 59 623 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Pensj
Stemmer 19 377 2 588 377 2 609 6 663 2 054 9 721 15 538 48 164 32 148 304
Prosent 32,5 4,3 0,6 4,4 11,2 3,4 16,3 26,1 0,1 0,3 0,1 0,2 0,5
Avvik F +6,4 –1,0 –0,5 –3,1 –3,2 –3,2 –1,0 +7,2 –0,1 +0,3 –0,2 –0,2 –1,4
Avvik S +3,5 –3,4 +0,2 –0,9 –1,5 –1,9 +3,6 +1,1 0,0 0,0 –0,2 +0,2 –0,3
Mandater 1 0 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0 0
Endring –1 0 0 0 0 0 +1 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: KSP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. MDG stilte ikke ved stortingsvalget i 2005. Det gjorde imidlertid Abortmotstanderne (0,2 %).

De tre distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti.

Arbeiderpartiet (Line Vennesland) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre.

Ut av Stortinget gikk Torbjørn Andersen (Frp), Inger Haldis Løite (A) og Åse Gunhild Woie Duesund (KrF). Ingen av disse stilte til valg.

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Det var 121 754 med stemmerett i fylket. 92 734 av disse møtte opp, det vil si 76,2 prosent. Det var 313 blanke stemmer og 90 stemmer som ble forkastet. De 92 378 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP Pensj
Stemmer 24 450 3 647 427 3 296 14 337 2 876 16 214 25 296 461 317 78 322 34 623
Prosent 26,5 3,9 0,5 3,6 15,5 3,1 17,6 27,4 0,5 0,3 0,1 0,3 0,0 0,7
Avvik F +6,6 –0,2 –0,5 –1,8 –5,6 –1,2 –0,2 +7,9 –1,9 +0,3 –0,1 –1,4 –0,1 –1,9
Avvik S +2,5 –2,6 +0,1 –0,7 –3,4 –2,3 +2,8 +3,4 +0,2 0,0 –0,2 +0,1 0,0 +0,2
Mandater 1 1 0 0 1 0 1 2 0 0 0 0 0 0
Endring 0 +1 0 0 0 –1 0 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: KSP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte i tillegg til 2009-partiene Abortmotstanderne (0,2 %) og Pilsens Samlingsparti (0,1 %).

De fem distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Alf Egil Holmelid fra SV.

Arbeiderpartiet (Odd Omland) var nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet.

Ut av Stortinget gikk Rolf Terje Klungland (A) og Anne Margrethe Larsen (V). Førstnevnte stilte ikke til valg.

Rogaland[rediger | rediger kilde]

Torfinn Opheim ble en av tre mandater for Arbeiderpartiet i Rogaland.

Det var 296 220 med stemmerett i fylket. 227 992 av disse møtte opp, det vil si 77,0 prosent. Det var 982 blanke stemmer og 180 stemmer som ble forkastet. De 226 897 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem DLF KSP Kyst MDG NKP Pensj
Stemmer 59 145 10 609 908 13 144 25 541 10 053 44 289 60 030 128 122 687 223 571 61 1 386
Prosent 26,1 4,7 0,4 5,8 11,3 4,4 19,5 26,5 0,1 0,1 0,3 0,1 0,3 0,0 0,6
Avvik F +2,6 +0,3 –0,3 –1,0 –1,6 –1,1 –3,4 +5,8 –0,1 +0,1 –0,1 –0,2 –0,2 0,0 –0,8
Avvik S +1,5 –1,6 –0,1 –0,5 –0,9 –2,6 +4,2 +0,4 0,0 +0,1 0,0 –0,5 +0,1 0,0 +0,2
Mandater 3 1 0 1 1 0 3 4 0 0 0 0 0 0 0
Endring 0 0 0 0 –1 –1 +1 +1 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: DLF og NKP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007 eller stortingsvalget i 2005. Ved sistnevnte stilte imidlertid Reformpartiet (0,0 %) og Abortmotstanderne (0,2 %).

De tolv distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Hallgeir Langeland fra SV.

Kristelig Folkeparti (Kjell Arvid Svendsen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet.

Ut av Stortinget gikk Finn Martin Vallersnes (H), Gunnar Kvassheim (V) og Bjørg Tørresdal (KrF). Vallersnes og Tørresdal stilte ikke til gjenvalg.

Hordaland[rediger | rediger kilde]

Laila Dåvøy ble valgt for sin andre periode for KrF i Hordaland.

Det var 344 321 med stemmerett i fylket. 269 613 av disse møtte opp, det vil si 78,3 prosent. Det var 1 289 blanke stemmer og 362 stemmer som ble forkastet. De 268 033 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP Pensj SAll
Stemmer 81 636 14 698 6 794 14 768 19 138 12 361 54 066 61 147 332 615 335 1 083 145 674 241
Prosent 30,5 5,5 2,5 5,5 7,1 4,6 20,2 22,8 0,1 0,2 0,1 0,4 0,1 0,3 0,1
Avvik F +5,9 –0,6 –0,2 –1,4 –1,5 –1,1 +0,6 –0,2 –0,4 0,0 –0,2 –0,3 –0,1 –0,6 +0,1
Avvik S +2,6 –2,0 –0,9 +0,5 –1,6 –2,4 +3,8 +0,6 –0,1 +0,1 –0,4 +0,3 0,0 –0,1 +0,1
Mandater 5 1 0 1 1 0 3 4 0 0 0 0 0 0 0
Endring +1 0 0 0 –1 –1 0 +1 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: Sentrumsalliansen stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007 eller stortingsvalget i 2005. Ved sistnevnte stilte også DLF (0,0 %) og Abortmotstanderne (0,2 %).

De fjorten distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Laila Reiertsen fra Fremskrittspartiet.

Venstre (Lars Sponheim) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Olav Akselsen (A), Ingebrigt S. Sørfonn (KrF), Ågot Valle (SV), Lars Sponheim (V), Rune J. Skjælaaen (Sp) og Torbjørn Hansen (H). Av disse var det bare Sponheim som stilte til gjenvalg.

Sogn og Fjordane[rediger | rediger kilde]

Det var 78 071 med stemmerett i fylket. 58 951 av disse møtte opp, det vil si 75,5 prosent. Det var 182 blanke stemmer og 57 stemmer som ble forkastet. De 58 706 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem Kyst MDG
Stemmer 17 375 3 418 541 14 782 3 984 1 952 7 112 9 287 22 124 109
Prosent 29,6 5,8 0,9 25,2 6,8 3,3 12,1 15,8 0,0 0,2 0,2
Avvik F +1,4 +0,2 –0,3 –3,8 –0,6 –3,4 +0,5 +6,4 –0,1 –0,2 –0,1
Avvik S +0,1 –3,3 +0,3 +4,2 –2,2 –2,5 +3,7 +0,4 0,0 –0,6 +0,2
Mandater 2 0 0 1 0 0 1 1 0 0 0
Endring 0 0 0 0 0 –1 +1 0 0 0 0

Merknad til tabellen: Ved stortingsvalget i 2005 stilte ikke MDG. Det gjorde imidlertid KSP (0,3 %).

De fire distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Bjørn Lødemel fra Høyre.

Høyre (ved Lødemel) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Reidar Sandal (A) og Gunvald Ludvigsen (V). Førstnevnte stilte ikke til gjenvalg.

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Mette Hanekamhaug ble det nye Stortingets yngste representant

Det var 184 975 med stemmerett i fylket. 139 350 av disse møtte opp, det vil si 75,3 prosent. Det var 568 blanke stemmer og 80 stemmer som ble forkastet. De 138 668 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG
Stemmer 42 542 5 279 653 11 879 11 713 5 298 22 356 37 967 74 488 223 196
Prosent 30,7 3,8 0,5 8,6 8,4 3,8 16,1 27,4 0,1 0,4 0,2 0,1
Avvik F +5,6 –0,6 –0,3 –3,0 –1,8 –2,1 +1,4 +6,7 –0,1 –0,1 –0,3 –0,1
Avvik S +4,5 –2,1 +0,1 +0,2 –2,6 –3,8 +3,3 +1,1 0,0 0,0 –0,8 +0,1
Mandater 3 0 0 1 1 0 1 3 0 0 0 0
Endring +1 –1 0 0 0 –1 0 +1 0 0 0 0

Merknad til tabellen: Ved fylkestingsvalget i 2007 stilte også Sunnmørslista, som fikk 5,3 % av stemmene. Ved stortingsvalget i 2005 stilte Reformpartiet (0,0 %).

De åtte distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Mette Hanekamhaug fra Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet (ved Hanekamhaug) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Kristelig Folkeparti.

Ut av Stortinget gikk Asmund Kristoffersen (A), Petter Løvik (H), Lodve Solholm (Frp), Karita Bekkemellem (A), May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Eli Sollied Øveraas (Sp), Leif Helge Kongshaug (V) og Bjørn Jacobsen (SV). De to sistnevnte stilte til gjenvalg.

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Trond Giske ble innvalgt fra Sør-Trøndelag for Arbeiderpartiet

Det var 213 863 med stemmerett i fylket. 163 345 av disse møtte opp, det vil si 76,4 prosent. Det var 698 blanke stemmer og 99 stemmer som ble forkastet. De 162 536 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP Pensj
Stemmer 66 614 12 852 2 057 11 803 6 189 5 871 22 587 31 885 219 230 262 834 107 1 026
Prosent 41,0 7,9 1,3 7,3 3,8 3,6 13,9 19,6 0,1 0,1 0,2 0,5 0,1 0,6
Avvik F –0,2 +0,6 –1,0 –1,6 –0,7 –0,2 –0,2 +5,3 –0,5 0,0 0,0 –0,7 +0,1 –0,7
Avvik S +2,7 –2,8 +0,1 –1,2 –1,1 –0,9 +1,4 +1,8 0,0 0,0 –0,3 +0,3 0,0 –0,2
Mandater 4 1 0 1 1 0 1 2 0 0 0 0 0 0
Endring 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: NKP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte NRA (0,1 %) i tillegg til 2009-partiene.

De ni distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Øyvind Håbrekke fra Kristelig Folkeparti.

Høyre (Lars Tvete) var nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet.

Ut av Stortinget gikk Børge Brende (H), Øystein Djupedal (SV) og Ola T. Lånke (KrF). Ingen av disse stilte til gjenvalg.

Nord-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Lars Peder Brekk ble innvalgt fra Nord-Trøndelag for Senterpartiet

Det var 97 830 med stemmerett i fylket. 72 835 av disse møtte opp, det vil si 74,5 prosent. Det var 360 blanke stemmer og 55 stemmer som ble forkastet. De 72 405 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG
Stemmer 31 466 4 685 447 11 259 2 917 2 119 6 465 12 641 37 128 116 125
Prosent 43,5 6,5 0,6 15,6 4,0 2,9 8,9 17,5 0,1 0,2 0,2 0,2
Avvik F +6,2 –1,6 +0,6 –6,4 –0,4 –3,1 +1,0 +4,2 –0,2 +0,2 –0,1 –0,4
Avvik S +3,4 –5,0 +0,1 –0,8 –0,7 –1,4 +2,0 +2,6 0,0 0,0 –0,4 +0,1
Mandater 3 0 0 1 0 0 1 1 0 0 0 0
Endring +1 –1 0 0 0 –1 +1 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: KSP og Rødt/RV stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007.

De fem distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Lars Myraune fra Høyre.

Høyre (ved Myraune) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Bjarne Håkon Hanssen (A), Inge Ryan (SV) og André Nikolai Skjelstad (V). De to første stilte ikke til gjenvalg.

Nordland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2009 i Nordland

Kenneth Svendsen ble innvalgt fra Nordland for Fremskrittspartiet

Det var 177 796 med stemmerett i fylket. 130 571 av disse møtte opp, det vil si 73,4 prosent. Det var 591 blanke stemmer og 194 stemmer som ble forkastet. De 129 703 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP SFP TPF
Stemmer 50 912 10 045 1 829 10 736 4 778 2 957 14 905 31 562 74 225 1 139 343 66 68 64
Prosent 39,3 7,7 1,4 8,3 3,7 2,3 11,5 24,3 0,1 0,2 0,9 0,3 0,1 0,1 0,0
Avvik F +3,9 –0,1 –1,6 –2,1 –0,7 –1,1 –0,1 +4,5 –0,2 +0,2 –1,1 –0,4 +0,1 –0,3 0,0
Avvik S +3,0 –3,5 +0,5 –0,8 –0,8 –1,0 +3,1 +1,7 0,0 0,0 –2,3 +0,2 0,0 0,0 0,0
Mandater 4 1 0 1 0 0 1 3 0 0 0 0 0 0 0
Endring 0 0 0 0 –1 0 0 +1 0 0 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: KSP, NKP og Tverrpolitisk Folkevalgte stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Tverrpolitisk Folkevalgte stilte heller ikke ved stortingsvalget i 2005. Da stilte imidlertid Pensjonistpartiet (0,2 %).

De ni distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Torgeir Trældal fra Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet (ved Trældal) var også nærmest til å ta sistemandatet fra SV.

Ut av Stortinget gikk Hill-Marta Solberg (A), Åsa Elvik (SV), Torny Pedersen (A), Alf Ivar Samuelsen (Sp) og Jan Sahl (KrF). Bare sistnevnte stilte til gjenvalg.

Troms[rediger | rediger kilde]

Tove Karoline Knutsen ble innvalgt fra Troms for Arbeiderpartiet

Det var 115 670 med stemmerett i fylket. 84 666 av disse møtte opp, det vil si 73,2 prosent. Det var 415 blanke stemmer og 49 stemmer som ble forkastet. De 84 216 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP
Stemmer 30 942 6 275 1 242 7 015 3 042 2 150 10 846 21 224 49 152 954 255 70
Prosent 36,7 7,5 1,5 8,3 3,6 2,6 12,9 25,2 0,1 0,2 1,1 0,3 0,1
Avvik F +3,3 +0,3 –2,3 –1,6 –1,4 –1,2 +0,8 +4,9 –0,1 +0,2 –2,4 –0,4 –0,2
Avvik S +3,7 –2,2 +0,3 +0,7 –0,9 –0,6 +3,9 +2,3 0,0 0,0 –7,5 +0,2 0,0
Mandater 3 0 0 1 0 0 1 2 0 0 0 0 0
Endring 0 –1 0 +1 0 0 0 0 0 0 0 0 0

De seks distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Irene Lange Nordahl fra Senterpartiet.

Senterpartiet (ved Nordahl) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Lena Jensen (SV). Hun stilte til gjenvalg, men nådde ikke opp.

Finnmark[rediger | rediger kilde]

Det var 52 686 med stemmerett i fylket. 37 395 av disse møtte opp, det vil si 71,0 prosent. Det var 207 blanke stemmer og 23 stemmer som ble forkastet. De 37 097 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Parti A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG
Stemmer 16 834 2 989 299 1 613 1 026 847 3 970 8 277 26 163 976 77
Prosent 45,4 8,1 0,8 4,3 2,8 2,3 10,7 22,3 0,1 0,4 2,6 0,2
Avvik F +5,0 –1,9 +0,8 –1,4 –0,5 –0,7 –1,1 +6,0 0,0 0,0 –1,5 +0,2
Avvik S +5,1 –4,8 0,0 –1,8 –1,3 +0,1 +1,4 +4,6 0,0 +0,2 –1,7 +0,2
Mandater 3 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0
Endring +1 –1 0 0 0 –1 +1 0 0 0 0 0

Merknad til tabellen: Rødt/RV og MDG stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. MDG stilte heller ikke ved stortingsvalget i 2005. Ved begge disse valgene stilte NKP (hhv. 1,0 % og 0,2 %) og Samefolkets parti (hhv. 3,8 % og 1,8 %).

De fire distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Frank Bakke Jensen fra Høyre.

Høyre (ved Jensen) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A), Eva M. Nielsen (A), Olav Gunnar Ballo (SV) og Vera Lysklætt (V). Bare sistnevnte stilte til gjenvalg.

Det nye Stortinget[rediger | rediger kilde]

Lars Myraune (H) er Stortingets eldste faste representant med sine 69 år.

Valget resulterte i at Stortinget fikk 35 nye representanter, fordelt slik på partiene: A 14, H 9, Frp 5, SV 4, Sp 2 og KrF 1.[22]

Gjennomsnittsalderen ved valgperiodens begynnelse var 46,2 år. Kristelig Folkeparti har den «yngste» stortingsgruppa med 43,4 år i snittalder, mens Venstre er «eldst» med 49,0. Lars Myraune og Svein Flåtten er de eldste faste representantene, 65 år ved periodens begynnelse[23], mens Mette Hanekamhaug (22 år) er den yngste.

Per-Kristian Foss er Stortingets desiderte senior. Han møtte som representant første gang i 1977. Marit Nybakk og Kristin Halvorsen har ansiennitet fra 1985.

Av de 169 representantene er 67 kvinner, det vil si 39,6 prosent.[24] Dette er den høyeste andelen kvinner i Stortingets historie og tre flere enn i forrige periode. Kvinneandelen varierer sterkt fra parti til parti: Venstre 2 av 2; Senterpartiet 7 av 11; Arbeiderpartiet 32 av 64; Kristelig Folkeparti 4 av 10; Høyre 9 av 30; SV 3 av 11; Fremskrittspartiet 10 av 41.

Valgundersøkelser[rediger | rediger kilde]

Innvandreres valgdeltakelse[rediger | rediger kilde]

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)[25] stemte 52 prosent av innvandrerbefolkningen med norsk statsborgerskap ved dette stortingsvalget. Andelen økte ved lengre botid i Norge. Blant dem som har bodd i Norge 30 år eller mer, var valgdeltakelsen oppe i 68,9 prosent, mens den i befolkningen generelt var på 76,4 prosent.

Innvandrerbefolkningens interesse for stortingsvalg var totalt sett nokså stabil ved stortingsvalgene i 2001, 2005 og 2009, men det har skjedd forskyvninger innen gruppa. Personer med afrikansk opphav var mer tilbøyelig til å stemme i 2009 enn i 2005, mens europeiske innvandrere reduserte sin deltakelse. Begge gruppene endte på 53 prosent. 50 prosent av innvandrere fra Asia benyttet stemmeretten. Ivrigst var personer som kommer fra Sverige og Danmark. Disse trakk gjennomsnittet opp. Henholdsvis 81 og 79 prosent av dem gikk til urnene. Nederst på skalaen ligger personer fra Kosovo med en valgdeltakelse på 25 prosent. Det var små forskjeller mellom kvinner og menn, når det gjelder innvandrernes stemmegivning ved stortingsvalget.

Velgeroverganger[rediger | rediger kilde]

Velgerundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå[26] viser at rundt 30 prosent av dem som stemte ved stortingsvalget i 2005, valgte et annet parti i 2009. Dette er den laveste andelen partiskifter på tjue år. Tar en med overgang til og fra hjemmesitting, var det 39 prosent av velgerne som endret standpunkt. Tilsvarende tall for overganger fra 2001 til 2005 var om lag ti prosentpoeng høyere.

60,5 prosent av velgerne holdt fast på sitt partivalg fra 2005. I tillegg anslås rundt 11 prosent å ha vært hjemmesittere ved begge valg. Høyest partilojalitet hadde Arbeiderpartiet og Høyre, som begge beholdt om lag 75 prosent av sine velgere. For Høyre var det en sterk økning i forhold til forrige valg, da partiet bare beholdt 51 prosent av 2001-velgerne.

Venstre beholdt bare ca. 30 prosent av sine velgere fra 2005. Omtrent like mange gikk over til Høyre. Venstre var også det partiet som hadde størst overgang til hjemmesitting. Men det var også det partiet som har størst andel nye velgere.

Meningsmålinger og skolevalg[rediger | rediger kilde]

Gjennomsnitt av meningsmålingene[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor gir gjennomsnittet av ti månedlige meningsmålinger (ni før desember 2008): Synovate, Opinion, Gallup, Sentio BT, Sentio DN, Norstat NRK, Norstat VL, Respons, Infact og – fra desember 2008 – Norfakta.[27] «S 2005» er resultatet fra stortingsvalget i 2005, mens «F 2007» er fra fylkestingsvalget i 2007. Alle tall i prosent.

Parti S 2005 F 2007 2008 2009
Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug
A 32,7 30,8 26,5 29,0 30,6 31,4 30,7 33,9 34,2 32,4 32,3 32,9 32,9 33,1 32,3
Frp 22,1 18,5 30,8 29,6 26,5 24,2 23,7 23,2 24,1 27,6 27,4 26,4 26,0 28,2 25,5
H 14,1 18,8 16,3 15,4 16,1 15,9 17,4 16,1 15,1 13,8 14,0 13,8 13,5 12,9 14,1
SV 8,8 6,5 6,7 6,5 7,3 7,7 7,8 7,5 7,1 7,0 7,0 7,5 7,3 7,2 8,0
KrF 6,8 6,7 5,5 5,6 5,6 6,6 6,3 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 5,8 5,9 6,0
Sp 6,5 7,8 5,2 5,0 5,3 5,5 5,7 5,5 4,9 5,6 5,7 5,0 5,8 5,1 5,6
V 5,9 5,6 6,1 5,8 5,6 5,7 5,5 4,8 6,0 5,0 4,8 5,4 5,6 4,8 5,1
R 1,2 2,1 1,7 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,5 1,4 1,4 1,5 1,5 1,6 1,8
Andre 1,9 3,2 0,1 1,4 0,2 1,2 1,4 1,0 1,1 1,4 1,5 1,3 1,4 1,1 1,6

Valgdagsmålinger[rediger | rediger kilde]

Da de siste valglokalene stengte mandag klokka 21, forelå det tre valgdagsmålinger – med nokså avvikende resultater:

Parti VG Nett / InFact[28] NRK / Synovate[29] TV2 / TNS Gallup[30] Endelig resultat
Prosent Mandater Prosent Mandater Prosent Mandater Prosent Mandater
A 34,0 60 31,8 56 34,4 64 35,4 64
Frp 20,1 35 21,6 39 21,4 36 22,9 41
H 18,3 32 15,1 26 17,3 29 17,2 30
SV 7,0 9,8 17 7,5 13 6,2 11
KrF 5,6 10 6,0 10 5,5 9 5,5 10
Sp 6,7 6,8 12 5,9 10 6,2 11
V 4,3 7 4,5 8 4,6 8 3,9 2
R 1,8 1 2,4 1 2,1 0 1,3 0
Andre 2,2 0 1,9 0 1,3 0 1,4 0

Synovate kunne i ettertid opplyse at en feil i inntasting av 2005-resultater var årsaken til at deres måling ga så feil resultat.[31]

Skolevalg[rediger | rediger kilde]

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste arrangerte som vanlig skolevalg på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Resultatet[32] framgår av tabellen under, der det er sammenliknet med tall fra det virkelige stortingsvalget. Endringene er i forhold til skolevalget i 2007. I alt deltok 416 skoler, og det ble avgitt 137 564 stemmer (76,6 prosent av mulige stemmer på disse skolene).

Parti Skolevalget Stortingsvalget
Prosent Mandater Endring Prosent Mandater
A 23,4 42 +2,2 35,4 64
Frp 24,0 45 +2,9 22,9 41
H 16,2 29 –1,3 17,2 30
SV 10,3 19 –0,5 6,2 11
KrF 3,7 3 –0,1 5,5 10
Sp 5,8 11 –1,4 6,2 11
V 6,0 11 +1,0 3,9 2
R 4,8 9 1,3 0
Andre 5,6 1,4 0

Valgobservatører[rediger | rediger kilde]

Kommunal- og regionaldepartementet hadde akkreditert i alt 142 valgobservatører ved stortings- og sametingsvalget.[33] Disse var organisert gjennom blant annet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Swedish International Liberal Centre (SILC), Helsingforskomiteen og Norsk senter for menneskerettigheter. For mange var hensikten å studere hvordan det norske demokratiet virker, mens en del var opptatt av å se at valgene gikk riktig for seg. Dette var særlig de ni utsendingene fra OSSE. Organisasjonens kontor for demokratiske institusjoner og menneskeretter var for første gang offisielt invitert til å overvåke norske valg.

Av en rapport avgitt 27. november 2009[34] framgår det at observatørene hadde få merknader til gjennomføringen av valgene og at velgerne og partiene syntes å ha stor tiltro til systemet.

Observatørene hadde imidlertid en del prinsipielle merknader til den norske valgordningen, og myndighetene er bedt om å vurdere endringer på disse feltene. De viktigste er:

  • Forbudet i Grunnloven § 62 mot at «ansatte ved Statsraadets Kontorer» stiller til valg, bør vurderes lempet.
  • Det norske systemet for å fordele antallet mandater på valgdistriktene (fylkene), der både geografisk størrelse og folketall teller, er ikke i samsvar med tilrådningene fra Veneziakommisjonen.
  • Ved stortingsvalg skal det så mye til at velgernes endringer får betydning for resultatet, at denne muligheten virker illusorisk. Ordningen bør derfor vurderes enten styrket eller fjernet helt.
  • Det kan reises prinsipielle motforestillinger mot at personer som selv er kandidater, sitter i stemme- eller valgstyrer.
  • Innsynet i partienes inntekter og utgifter til valgkamp bør vurderes styrket.
  • Som en kommentar til de nye reglene om at NRK skal sikre brei og balansert dekning av valgkampen, sies det at det bør spesifiseres hvilken tidsperiode dette gjelder (når er det valgkamp), samt at det bør utvikles en effektiv måte å behandle klager på, slik at eventuelle feil kan rettes opp før valget.
  • At tvister i samband med valg ikke kan bringes inn for domstolene, kan sies å være i strid med god internasjonal praksis.

Angående selve gjennomføringen av valget var det mindre merknader når det gjaldt hemmelighold av den enkeltes stemme, sikring av valgurner, kravet om at velgerne skal legitimere seg og funksjonshemmedes adgang til valglokalene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oversikt over hvilke kommuner som har en- eller todagers valg, på nettsidene til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD); besøkt 15. februar 2010.
  2. ^ 707489 har forhåndsstemt, pressemelding fra KRD 11. september 2009; besøkt 15. februar 2010.
  3. ^ Fullmaktskomiteens innstilling til Stortinget
  4. ^ Ny design inntar valglokalene, pressemelding fra KRD 23. mars 2009; besøkt 15. februar 2010.
  5. ^ Lovord om ny, norsk valdesign, pressemelding fra KRD 15. februar 2010; besøkt samme dag.
  6. ^ TV2s velgerguide (besøkt 13. februar 2010) opplyser at det var 3688 kandidater, men i en pressemelding fra KRD av 11. juni 2009 oppgis tallet 3607.
  7. ^ Referat fra Stortingets møte 7. oktober; besøkt 8. oktober 2009
  8. ^ Valgresultater på KRDs nettsider (valg.no); besøkt 5. februar 2010.
  9. ^ Sammenlikninger er med Rød Valgallianses resultater i 2005.
  10. ^ Sponheim trekker seg som Venstre-leder TV2, 14. september 2009
  11. ^ Basert på Statistisk sentralbyrås tabell 10 «Stortingsvalet 2009. Godkjende røyster, etter parti/valliste og kommune. Prosent»; besøkt 21. september 2010.
  12. ^ NKP har 0,1 prosent i fem fylker.
  13. ^ «Stortingsvalet 2009. Personar med røysterett, godkjende røystgjevingar og valdeltaking i prosent. Stortingsvala 1945-2009.» Besøkt 24. september 2010.
  14. ^ Statistisk sentralbyrå: «Stortingsvalet 2009. Kommunar med høgast og lågast valdeltaking.» Besøkt 24. september 2010.
  15. ^ Statistisk sentralbyrå: «Stortingsvalet 2009. Personar med røysterett, gjevne røyster, valdeltaking i prosent etter landsdel, kommuneklasse, sentralitet og kommuneomfang.» Besøkt 24. september 2010.
  16. ^ Formelt skjedde endringene i departementsstrukturen ikke før fra 1. januar 2010, men statsrådenes ansvarsområder ble endret fra 20. oktober.
  17. ^ Siv Jensen varsler ren Frp-regjering, Dagsavisen 27. desember 2007; besøkt 15. februar 2010.
  18. ^ Sponheim vil heller ha Jens enn Siv, Aftenposten 1. oktober 2007; besøkt 15. februar 2010.
  19. ^ Omsvermet verdiparti, Aftenposten 9. desember 2008; besøkt 15. februar 2010.
  20. ^ – Borgerlig flertall gir borgerlig regjering, Stavangeravisen 13. september 2009; besøkt 15. februar 2010.
  21. ^ En definerer altså «sistemandat» som det distriktsmandat som har lavest kvotient, mens utfordreren finnes ved å ta den høyeste kvotienten som ikke gir mandat. Det finnes også andre metoder. Statistisk sentralbyrå fastsetter det mest utsatte mandatet som det der vinneren har færrest stemmer å gå på til neste konkurrerende parti. Denne metoden gir avvik i forhold til fylkesoversiktene over for Akershus (V-Sp+), Oppland (H-SV+), Buskerud (A-Sp+) og Møre og Romsdal (KrF-H+). I parentes er her oppgitt mest utsatte mandat (foran -) og nærmeste konkurrent (foran +) med SSBs metode. Se ellers tabell på SSBs nettsted (besøkt 22. september 2010).
  22. ^ Statistikken i dette avsnittet er hentet fra Stortingets nettsider: [1]
  23. ^ Fast møtende vararepresentant Arne L. Haugen er 70 år.
  24. ^ Av 439 vararepresentanter er 205 kvinner, dvs. 46,7 prosent.
  25. ^ SSB: Stabil lav valgdeltakelse blant innvandrere; besøkt 23. januar 2010
  26. ^ Valgundersøkelsen 2009: Færre skiftet parti, presentert på SSBs nettsider 3. mai 2010; besøkt 13. juni 2010.
  27. ^ [2] – Bernt Aardals hjemmeside
  28. ^ VG Netts valgdagsmåling: Dødt løp mellom rødt og blått, VG Nett 14. september 2009; besøkt 15. februar 2010. I artikkelen er det ikke oppgitt mandattall for alle partiene.
  29. ^ – Det rødgrønne flertallet består, nrk.no 14. september 2009; besøkt 15. februar 2010. Mandattall er hentet blant annet fra denne artikkelen i Dagbladet, som var sammen med NRK om denne målingen.
  30. ^ Rødgrønt flertall på TV 2s valgdagsmåling, tv2nyheter.no 14. september 2009; besøkt 15. februar 2010.
  31. ^ Tastefeil ga feil valgdagsmåling, ABC Nyheter 17. september 2009; besøkt 4. oktober 2009.
  32. ^ Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste – [3]
  33. ^ Kommunal- og regionaldepartementets side om valgobservasjon; besøkt 15. februar 2010.
  34. ^ Rapport fra OSSE/ODIHRs valgobservatører; norsk utgave besøkt 15. februar 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aardal, Bernt (2011). Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Oslo: Cappelen Damm. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Valg.no; Kommunal- og regionaldepartementets valgnettsider med regelverk, kandidatoversikter og resultater