Erling Folkvord
| Erling Folkvord | |||
|---|---|---|---|
 Erling Folkvord i 2009. | |||
| Født | 15. juni 1949[1] Levanger[1] | ||
| Død | 1. mars 2024[2] (74 år) Stockholm (kildekvalitet: formodentlig)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sosionom | ||
| Utdannet ved | Sosialhøgskolen i Trondheim[1] | ||
| Søsken | Magnhild Folkvord Asbjørn Folkvord | ||
| Barn | Jorunn Folkvord | ||
| Parti | Rødt Rød Valgallianse | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Nettsted | erlingfolkvord | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1993–1997 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
Erling Folkvord (1949–2024) var en norsk politiker (Rødt) og sosialarbeider. Han var stortingsrepresentant i perioden 1993–1997, og satt 19 år i Oslo bystyre.[3]
Bakgrunn, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av skolesjef Sverre Folkvord og lærer Eldrid Kjesbu, og avsluttet gymnaset i 1968. Folkvord utdannet seg ved sosialskolen i Trondheim, og ble ferdig sosionom i 1974. Han var sosialfullmektig ved Oslo kommunes omsorgstiltak for rusmiddelbrukere 1974–77, verneassistent 1977–88, og arbeidet som miljøarbeider etter det.
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
Folkvord var nestleder i Arbeidernes kommunistparti (AKP) fra 1990 til 1997. Han var nestleder for landsstyret i Rød Valgallianse fra 1989. Videre var han medlem av Oslo bystyre i perioden 1984–95, hvor han var medlem igjen fra 1999. Han var medlem av finanskomitéen i 1992. Dessuten var han leder for Sosiale etaters fagforening i Oslo 1976–78. I perioden 1993–1997 var Folkvord stortingsrepresentant for Rød Valgallianse fra Oslo. Han var dermed partiets første og siste stortingsrepresentant, ettersom partiet deretter ble erstattet av Rødt. Han stilte til gjenvalg både i 1997, 2005 og 2009 uten å bli innvalgt. Folkvord representerte Rødt (tidligere Rød Valgallianse & AKP) i Oslo bystyre i perioden 2007-2011.
Folkvord var leder for Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO) 2003–2005. Han er blitt særlig kjent som korrupsjonsjeger og sto bak flere avsløringer av maktmisbruk. Selv om partiet har slitt med oppslutningen var Folkvord kjent som en høyt respektert og populær politiker, også blant velgere på den politiske høyresiden.[4]
I 1994 ble han dømt for ærekrenkelse mot Olav Thon. Folkvord ble idømt en bot på 13 000 kroner, samt 50 000 kroner i oppreisning.[5]
I mai 2010 skulle han delta i den mye omtalte Gaza-konvoien, men fikk ikke tillatelse av de tyrkiske myndighetene på Kypros.[6]
Han var også sterkt engasjert for kurdernes sak og har gjennomført flere reiser i de kurdiske områder.[7]
Familie[rediger | rediger kilde]
Datteren Jorunn Folkvord var i 1990-årene leder av Rød Ungdom og leder av Oslo AKP. Storesøsteren Magnhild Folkvord er forfatter og tidligere journalist i Klassekampen.
Folkvord døde under reise i Stockholm.[8]
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Det var ikkje berre Eirik Jensen : Om polititoppar og ukultur (2021)
- Rojava! : Kurderne i kamp for ei framtid utan Assad, Erdoğan og Daesh (2016)
- Det store Oslo-ranet (2015)
- Byråden mot hjelpepleieren (2013)
- Vår korrupte hovedstad (2011)
- I pose og sekk – historien om Eckbos Legater og hvordan misbruk av veldedige stiftelser kan stoppes (2008)
- Operasjon Heilomvending (2007)
- Urent farvann! – ei bok om triangelet Color Line, Sjømannsforbundet og Staten (2006)
- Stopp tjuven! en redningsaksjon for velferdsstaten (2005)
- Oslo 2005: Velferd for alle – eller fortsatt rått og blått (2004), med Oslo RVs bystyregruppe
- Kurdistan – om fortid, folk og framtid (2002), med Veronica Melå
- Kurdistan i Golfkrigens skygge (1999), med Espen Løkeland-Stai og Arnljot Ask
- Rødt! På barrikadene for AKP og RV (1998)[9]
- Livet bak murene (1997) (red.)
- Jorda rundt på 1. klasse – reise i norsk byfornying 1976–1993 (1993), med Espen Mathisen
- Sannheta om boblebadet – korrupsjon i Norge 1991 (1991), med Espen Mathisen
- Rapport frå rottereiret – korrupsjon i Norge 1990 (1990)
- Det store pensjonistranet og andre fortellinger – hverdagskrim fra Oslo rådhus (1987)
- Sosialsentralen – en historie om maktmisbruk (1984), med Harald Stabell og Frode Gjertsen
- Arbeidarrörsla, dei frivillige avholdsorganisasjonane, staten og rusgiftspörsmålet (1974), med Svein Hanssen, Jorunn Frantzen og Rolf Tryggestad
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c stortingsrepresentant-ID EFO[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NRK, Sunniva Nerbøberg, «Erling Folkvord er død», verkets språk bokmål, utgitt 1. mars 2024, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alf Skjeseth: Raud arbeidsmaur - Erling Folkvord fyller 70 år - Klassekampen 14. juni 2019
- ^ «RV-Folkvord på Stortinget» (norsk). NTB. 20. januar 1992.
- ^ Hallgrim Berg: Olav Thon – milliardær i anorakk. Kagge Forlag Oslo 2008
- ^ Erling Folkvord måtte gi opp Gaza-aksjonen - VG 29. mai 2010
- ^ Erling Folkvord i ny bok: Kurdiske Rojava viser en løsning for hele Syria - ABC Nyheter 26. november 2016
- ^ Bugge, Stella; Ertesvåg, Frank (1. mars 2024). «Tidligere stortingsrepresentant Erling Folkvord er død». VG (norsk). Besøkt 1. mars 2024.
- ^ http://www.folkets-kamp.org/folkvord/rodt.html
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Offisielt nettsted
- (no) Offisiell blogg
- (en) Erling Folkvord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Erling Folkvord hos Stortinget
- (no) Erling Folkvord hos Virksomme ord
- Flere av Folkvords bøker i fulltekst
- Tekster av Erling Folkvord Arkivert 3. oktober 2023 hos Wayback Machine.