Marit Arnstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marit Arnstad
Marit Arnstad
Født 4. mai 1962 (51 år)
Skatval, Nord-Trøndelag
Yrke Advokat
Parti Senterpartiet
Norges samferdselsminister
18. juni 2012–16. oktober 2013
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Magnhild Meltveit Kleppa
Etterfølger Ketil Solvik-Olsen
Senterpartiets parlamentariske leder
9. april 2014–
Forgjenger Liv Signe Navarsete
25. mars 2003–30. september 2005
Forgjenger Odd Roger Enoksen
Etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa
Norges olje- og energiminister
17. oktober 1997–17. mars 2000
Regjering Bondevik I
Forgjenger Ranveig Frøiland
Etterfølger Olav Akselsen
Stortingsrepresentant
1. oktober 2013–
Valgkrets Nord-Trøndelag
1. oktober 2001–30. september 2005
Valgkrets Nord-Trøndelag
1. oktober 1993–30. september 1997
Valgkrets Nord-Trøndelag

Marit Arnstad (født 4. mai 1962Skatval i Nord-Trøndelag) er en norsk advokat og politiker (Ap). Hun er Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014 og leder i Stortingets næringskomité fra oktober 2013.

Hun har vært innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2013, og har tidligere vært innvalgt i periodene 1993–1997 og 2001–2005. Arnstad var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000, Senterpartiets parlamentariske leder 2003–2005 og samferdselsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering 2012–2013.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Hun er datter av ligningsrevisor og bonde Arne Arnstad (1932–1980) og sykepleier Aasta Auran (1938–), tvillingsøster av Eli Arnstad (1962–), svigerinne av Iwar Arnstad (1961–), sønnedatter av Peder J. Arnstad (1903–1979), brordatter av Per Magnar Arnstad (1937–) og søskenbarn av Ellen Arnstad (1965–). Arnstad-slekten fra Arnstad vestre på Skatval har fostret flere Senterparti-politikere siden mellomkrigstiden.[1]

Arnstad har studiekompetanse fra Ole Vig videregående skole fra 1981 og juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1991. Hun var engasjert i Norges Gymnasiastsamband i 1970-årene.[2][3] I studietiden var hun medarbeider i JURK i 1984, journalist i Trønder-Avisa, Nationen og Verdens Gang 1985–1991 og gruppesekretær i Senterpartiets stortingsgruppe 1988–1989.[4] Deretter var hun førstekonsulent i Miljøverndepartementet i 1992, før hun ble sekretariatsleder for Senterpartiets stortingsgruppe samme år.[5] Senere var hun advokatfullmektig i Wiersholm, Mellbye & Bech 2000–2001 og Schjødt 2006–2008, før hun ble fast advokat i sistnevnte i 2008. Høsten 2009 ble firmaet en del av Arntzen de Besche, hvor hun ble værende frem til utnevnelsen som statsråd i 2012.

Arnstad har hatt en rekke styreverv, blant annet styremedlem i Coop Norge AS 2000–2001, styremedlem i Offshore Northern Seas 2000–2002, styreleder ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2005–2012, styremedlem i Aker Seafoods ASA 2005–2012, styremedlem i COWI Norge AS 2006–2009, nestleder i styret i Statoil ASA 2007–2012, nestleder i styret i Polaris Media ASA 2007–2012, styreleder i Statskog SF 2009–2012 og styremedlem i Maja Teknobygg AS 2010–2012. Blant hennes offentlige verv kan nevnes leder i Statens naturforvaltningsråd 1990–1994, medlem av Nidaros bispedømmeråd 2006–2010 og styremedlem i Opplysningsvesenets fond 2009–2012.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Arnstad taler til Senterpartiets landsmøte i 2013.

Marit og Eli Arnstad gjorde parallelle politiske karrièrer i 1980-årene, og Marit markerte seg tidlig som den mest radikale og største tilhengeren av sentrumsalternativet av de to.[2] Marit Arnstad var leder i Nord-Trøndelag Senterungdom 1979–1981, deretter nestleder 1982–1985 og leder 1986–1988 i Senterungdommen. I kraft av å være leder i Senterungdommen, var Arnstad også medlem av Senterpartiets sentralstyre. Hun var senere personlig rådgiver for statsråd Kristin Hille Valla i Miljøverndepartementet 1989–1990, internasjonal leder i LNU 1989–1991, visepresident i Council of European National Youth Committees (CENYC) 1989–1991, ansatt som EF-sekretær i Senterpartiet 1992–1993, styremedlem i Nei til EF 1989–1993 og medlem av rådet for samme organisasjon 1990–1997.

Hun var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–1997 og 2001–2005. Hun var igjen nominert som Senterpartiets 2. kandidat, etter Johan J. Jakobsen, foran stortingsvalget i 1997, men partiet mistet overraskende sitt andre mandat. I perioden 1993–1997 var Arnstad medlem av Stortingets utenrikskomité. I den neste perioden var hun først medlem av Stortingets næringskomité 2001–2003, deretter medlem av Stortingets forsvarskomité og parlamentarisk leder for Senterpartiet 2003–2005. Hun var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000. I Arnstads svangerskapspermisjon i 1999 var Anne Enger Lahnstein fungerende statsråd. Arnstad valgte å ikke stille til gjenvalg til Stortinget i 2005, i hovedsak for å kunne oppdra sønnen og satse på en yrkeskarrière utenfor politikken.[6]

Arnstad kom tilbake til politikken som styremedlem i Nord-Trøndelag Senterparti i 2010,[7] og ble 1. nestleder året etter.[8] Hun ble utpekt som samferdselsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 18. juni 2012. Hun var ventet å utfordre Lars Peder Brekk som Senterpartiets 1. kandidat fra Nord-Trøndelag foran stortingsvalget i 2013.[9] Brekk trakk seg etter at Arnstad oppnådde flertall i lokalforeningenes prøvenominasjoner,[10] hvorpå Arnstad ble enstemmig nominert.[11] Høsten 2013 ble hun igjen innvalgt på Stortinget, og ble etterhånden valgt til leder av Stortingets næringskomité. Etter Liv Signe Navarsetes avgang som partileder våren 2014, overtok Arnstad som parlamentarisk leder.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie, bind 2, s. 8–9. Skatval Historielag.
  2. ^ a b Brende, Børge (1. juli 1987): «Grønn tvilling ble gjenvalgt» – Aftenposten, s. 3.
  3. ^ Moen, Elisabeth Skarsbø (17. mars 1999): «Broiler-skolen nedlagt» – Verdens Gang.
  4. ^ NTB (7. januar 1988): «Personalia» – Aftenposten, s. 15.
  5. ^ Skartveit, Hanne; Nyquist, Finn Oluf (13. september 1992): «Flukten fra politikken» – Verdens Gang, s. 20–24.
  6. ^ Nilsen, Tine (2. juni 2004). Marit Arnstad trekker seg. NRK Trøndelag. Besøkt 18. juni 2012.
  7. ^ Nilsen, Tine (15. februar 2010). Marit Arnstad tilbake i politikken. NRK Trøndelag. Besøkt 18. juni 2012.
  8. ^ Marit Arnstad foreslås som ny nestleder. Senterpartiet (9. februar 2011). Besøkt 18. juni 2012.
  9. ^ NTB (1. juni 2012). Arnstad vil utfordre Brekk. NRK Trøndelag. Besøkt 18. juni 2012.
  10. ^ Rossing, Sivert (19. september 2012): «Brekk til Arnstad: - Gratulerer!» – Trønder-Avisa, s. 4–5.
  11. ^ Rossing, Sivert (26. november 2012): «Marit vil stoppe Oslo-suget» – Trønder-Avisa, s. 4–5.
  12. ^ Granviken, Simen (9. april 2014). Arnstad blir ny parlamentarisk leder. Adresseavisen. Besøkt 10. april 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Marit Arnstad – bilder, video eller lyd