Arne Myrdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arne Myrdal
Født Arne Johannes Myrdal
2. november 1935
Norge Arendal i Aust-Agder
Død 8. august 2007 (71 år)
Norge Arendal i Aust-Agder
Yrke Lokalpolitiker og politisk aktivist

Arne Johannes Myrdal (født 2. november 1935, død 8. august 2007 i Arendal) var en omstridt norsk innvandringsmotstander og politisk aktivist. Han ble mest kjent for sin harde motstand mot innvandring i Norge tidlig på 1990-tallet, og hans omstridte virkemidler knyttet til denne politiske saken. Mest nevneverdig var at han i 1990 ble dømt til ett års fengsel for å ha planlagt å sprenge asylmottaketTromøy, samt hans tale på Youngstorget høsten 1991. Hans rolle i gateslaget i Brumunddal sommeren 1991 fikk også stor medieoppmerksomhet. I 1987 var han med på å stifte Folkebevegelsen mot innvandring og var dens første leder.

Myrdal var lokalpolitisk aktiv for Arbeiderpartiet på 1960-tallet, men på grunn av stridigheter gikk han ut og stiftet Øyestad frie Arbeiderparti. På begynnelsen av 1980-tallet var han medforfatter på en kontroversiell bygdebok som fikk medieomtale i VG flere ganger. «Så har altså det utrolige skjedd – at en bygdebok er blitt bestseller!», skrev VG i 1981.[1]

År før Folkebevegelsen mot innvandring[rediger | rediger kilde]

Utdannelsen hans bestod av realskole, handelsskole og Befalsskolen for infanteriet. Myrdals arbeidspraksis var variert: I fire til fem år skrev han bygdebøker om Øyestad kommune utenfor Arendal og han arbeidet som hjelpearbeider på oljeanleggene Gullfaks B og C, Mongstad og Rafnes. Han drev virksomhet som skraphandler, arbeidet i Televerket, drev bilforretning i Arendal og var på sjøen.[2]

I tiden før sitt engasjement mot innvandring var Myrdal lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han trakk seg fra Arbeiderpartiet da han ikke fikk verve hvem han ville til partiet, og startet Øyestad frie Arbeiderparti, som ved valget ble godt representert i kommunestyret. I åtte år representerte Myrdal dette partiet i kommunestyret og formannskapet i Øyestad.

Da Arne Myrdal på slutten av 1970-tallet ikke fikk i oppdrag å skrive bygdebok for Øyestad kommune, skrev han en likevel, og utgav bygdebøkene på eget forlag, for egen regning. Boka ble utgitt i 1981 og ble raskt en bestselger, men vakte også harnisk på grunn av sitt kontroversielle innhold. Striden rundt utgivelsen var grunnet i at Myrdal hadde «krydret» enkelte av bokas avsnitt med pikante episoder fra gammel og ny tid. Utgivelsen fikk førstsideoppslag i VG og var i følge avisa fylt med injurierende innhold. Øyestad historielag forsøkte å få den stoppet og flere i bygda mente den grafset i folks privatliv. «Så har altså det utrolig skjedd – at en bygdebok er blitt bestselger!», skrev VG i en av sine artikler i 1981.[3][4][5]

Aktivisme og innvandringsmotstand[rediger | rediger kilde]

Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) ble grunnlagt på et møte i Haugesund 3. oktober 1987 med Arne Myrdal fra Arendal som leder. Foranledningen var at Leiv B. Økland hadde delt ut løpesedler mot innvandring på Karmøy utenfor Haugesund. Dette ble dekket av Dagsrevyen. Gjennom flygeblad og leserinnlegg i dagspressen angrep det nystartede FMI innvandringen og innvandringspolitikken.

I januar 1989 ble Myrdal og flere andre arrestert for planer om å sprenge asylmottaket på Tromøy utenfor Arendal. Sprengstoff, tegninger og annet bevismateriale ble funnet ved ransaking hjemme hos Myrdal. Høsten 1989 ble han dømt til 1 1/2 års fengsel. En medsammensvoren fikk 1 år.[6]

Den neste gangen Myrdal markerte seg i media var i april 1989, da Folkebevegelsen mot innvandring skulle arrangere landsmøte i Arendal. Landsmøtedelegatene ble møtt av demonstrerende blitzere som blokkerte adgangen til landsmøtelokalet på Central Hotell i Arendal.[7] Landsmøtedeltakerne ble hilst som «nazisvin» og fysisk holdt tilbake når de prøvde å gå inn på hotellet. Det ble utvekslet spyttklyser, slag og spark.[8] Dette var tredje året på rad at et landsmøte i FMI ble forsøkt stoppet av motdemonstranter. FMI gikk selv ut i etterkant og hevdet at møtet var holdt et annet hemmelig sted på forhånd, og at det falske møtet var forsøkt holdt for å fremprovosere aksjoner fra demonstranter.

Arendalspolitiets passivitet overfor demonstrantene vakte reaksjoner, blant annet fra politimesteren i Oslo:

Sitat Det er for meg helt utenkelig å la være å beskytte et lovlig møte i hovedstaden. Det er ingen tvil om at det var en ulovlig blokkering av et møtelokale som foregikk i Arendal. Jeg må si at det jeg så på TV-skjermen fra Arendal var at andre mennesker ble trakassert og sjikanert mens uniformert politi stod og så på Sitat
Willy Haugli

. Politimesteren i Arendal hevdet på sin side at det ikke var mulig å håndtere saken annerledes med de ressursene arendalspolitiet hadde til gode:

Sitat Hvis vi hadde grepet inn mot demonstrantene fra blant annet Blitz og motgrupper med lokal ramp, ville det blitt et bikkjeslagsmål. Blitzerne var bevæpnet og vi måtte ha brukt køller. Det var familier med barn i gatene Sitat
Finn Steinkopf[9]

I april 1990 ble norske TV-seere vitne til det såkalte «Fevik-slaget» der innvandringsmotstandere som Kyvik og Holte, med Myrdal i spissen, angrep en gruppe demonstranter som kom til landsmøtet på Fevik i egen buss fra Kristiansand.[10] Demonstrantene hadde ikke fått tillatelse fra politiet til å demonstrere.[11]). De ble angrepet med trekøller og kjetting. Fem personer ble skadet og kjørt til legevakten efter tumultene. Myrdal ble tiltalt for å ha slått eller medvirket til å slå fem forskjellige personer som oppholdt seg utenfor møtelokalet. «Fevik-slaget» ble filmet av NRK, men statskanalen nektet å utgi filmopptakene til retten. Saken løste seg til slutt ved at rå-opptakene ble vist på TV. Myrdal ble i 1992 idømt fire måneders fengsel for dette angrepet.[12][6] I tiltalen het det at Myrdal oppfordret folk til å legemskrenke demonstrantene som kom. «Kom an, vi tar dem», og «Kom igjen gutter, kom igjen» er utrop statsadvokatene tok med i tiltalebeslutningen for å illustrere Arne Myrdals rolle.[13]

I juni 1990 ble Myrdal jaget fra et lovlig arrangert torgmøte i Tønsberg sentrum. Den tidligere FMI-lederen måtte trekke seg tilbake da flere hundre motdemonstranter gikk til angrep. Brorparten av demonstrantene kom fra Blitz-miljøet og SOS Rasisme i Oslo. Med Stein Lillevolden i spissen gikk de tilreisende blitzere og sympatisører til angrep på FMI-aktivistene. Før det hele var over og politiet grep inn, ble Myrdal slått og sparket av rasende antirasister. – Vi var forberedt på konfrontasjoner. Men vi kommer sterkere igjen. Neste gang er det Blitzfolket som får juling, uttalte Myrdal til Aftenposten.[14][15]

I 1991 gikk Myrdal ut av FMI og startet sin egen organisasjon kalt «Norge Mot Innvandring» (NMI). Årsaken var at Myrdal ønsket mer handling og mindre prat.

Den siste dagen i august 1991 holdt Arne Myrdal og tilhengerne hans et møte i Brumunddal, et tettsted som hadde vært rystet av en rekke angrep mot innvandrere. Møtet endte med et gateslag der flere hundre blitzere og antirasister ble kjeppjaget av FMI-tilhengere og lokale ungdommer.[16][17][18] Når Myrdal kommer tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møter 4000 mennesker opp og snur han ryggen.[19][20][21][22]

9. november samme år vakte han på ny stor oppsikt da han holdt sin berømte tale på Youngstorget. Talen ble imidlertid et nederlag da rundt 10 000 motdemonstranter snudde ryggen til ham i en aksjon kalt Vend Arne Myrdal ryggen. Det vakte også en viss oppsikt at datoen for talen falt på samme dato som Krystallnatten.

I juni 1992 hevdet Verdens Gang at at Myrdal i mai samme år hadde vært i kontakt med representanter for den svenske rasistorganisasjonen Vitt Ariskt Motstånd.[23] Politiets overvåkingstjeneste uttalte til VG at de var svært skeptiske til en eventuell forbrødring mellom svenske og norske nasjonalister og svenske nynazister da de ble regnet som mye mer voldelige og aksjonsrettet enn sine norske kolleger. Myrdal skal ved flere anledninger ha møtt organisasjonens daværende leder, Magnus Malmgren, i Brumunddal og Eidsvoll-distriktet i midten av mai[trenger referanse]. I følge Myrdal for å drøfte hvordan de kunne gjøre «alt for fedrelandet». Malmgren var på den tiden domfelt en rekke ganger for blant annet overfall, voldsbruk og ildspåsettelse på en flyktningforlegning. VAM ble fra forskerhold betegnet som en ren terrororganisasjon. En lang rekke medlemmer av organisasjonen er dømt for svært alvorlige forhold som drap, overfall, bankran og våpentyverier. Myrdal uttalte til VG at: «For oss spiller det ingen rolle hvem vi samarbeider med, bare vi kjemper for samme sak».[24]

Myrdal og det nystiftede NMI kom på nytt i offentlighetens søkelys da Myrdal gikk ut og hevdet han hadde opprettet et landssvikregister. I følge Myrdal drev NMIs lokallag innsamling av personopplysninger til det ulovlige registeret. I følge Dagbladet 23. oktober 1992 hadde Arne Myrdal først søkt Datatilsynet om konsesjon til å opprette registeret. I følge samme avis gjorde Myrdal dette etter oppfordring fra Vidar Kleppe, noe Kleppe bekreftet i et intervju med Dagbladet.

I november 1992 ble Arne Myrdal banket opp utenfor sitt hjem i Arendal. Angriperne – to menn og en kvinne – sa at overfallet var en hilsen fra SOS Rasisme og en takk for sist etter Fevik-slaget.[trenger referanse] SOS Rasisme sentralt tok kraftig avstand fra angrepet og hevdet at de ikke hadde noe med Fevik-slaget å gjøre.[trenger referanse]

Under lokalvalgkampen i 1991 hjalp Arne Myrdal FrP ved Jens Marcussen i Aust-Agder med å kjøre ut valgmateriell. Reaktualiseringen av EF/EU-spørsmålet førte imidlertid til at han to år seinere valgte å støtte Senterpartiet. Høsten 1994 takket FpU for sist ved å lansere en Ja til EU-plakat hvor Myrdal sammen med SVs Erik Solheim og SPs Anne Enger Lahnstein ble fremstilt sammen under tittelen «Nasjonal Samling mot EU».

Dømt for planlegging av angrep mot et uferdig asylmottak[rediger | rediger kilde]

I romjula 1988 ble Arne Myrdal oppsøkt av FMI-aktivisten Tom Krømcke, og med seg på bussen til Arendal hadde Krømcke 2,3 kilo dynamitt. Denne dynamitten hadde han med seg inn i Myrdals hjem.[25] Den påfølgende morgenen stormet politiets beredskapstropp Myrdals bolig. Politiet beslagla dynamitten og en detaljert liste over utstyr som skulle til for å gjennomføre et attentat mot asylmottaket på Tromøy (som på denne tida var under oppføring og fortsatt stod ubebodd). I politiavhør tilstod Myrdal å ha skrevet den detaljerte utstyrslista.

Myrdal ble siden tiltalt for å ha planlagt sprengningen av Hove asylmottak. I retten kom det fram at kronvitnet Tom Krømcke på forhånd hadde informert Overvåkningspolitiet om at dynamitten skulle overleveres til Myrdal, slik at politiet stod klar til å aksjonere i det dynamitten ble overlevert. Krømcke hevdet at han på et tidlig tidspunkt hadde blitt kjent med Myrdals planer om å sprenge asylmottaket, og han startet et dobbeltspill i samarbeid med Overvåkningspolitiet for å få Myrdal tatt på fersk gjerning. Kontakten med Overvåkningspolitiet ble innledet med hjelp fra en journalist (Finn Sjue) i avisa Klassekampen.[26] I et intervju med Klassekampen slo Krømcke fast at han i sin tid hadde meldt seg inn i FMI ene og alene for å motarbeide organisasjonen.[27]

Myrdal hevdet på sin side at han var blitt utsatt for et komplott. Ifølge Myrdal var det Krømcke som selv hadde foreslått å aksjonere mot asylmottaket og det var Krømcke som hadde fått han til å skrive ned den beslaglagte utstyrslista den samme kvelden som Krømcke kom med dynamitten – en kveld Myrdal var kraftig alkoholpåvirket og ikke tenkte over hva han gjorde. Etter norsk straffelov er det å planlegge en straffbar handling ikke straffbart i seg selv, men unntaket er oppbevaring av sprengstoff med formål å begå en straffbar handling.[28]

Politiinspektør Iver Frigaard ved Overvåkingssentralen bekreftet i Agder lagmannsrett at det ideelle scenario sett fra hans synspunkt, ville ha vært å la Arne Myrdal og Tom Krømcke liste seg ut i nattens mulm og mørke med dynamitten før politiet slo til. Politiadjutant Jan Atle Hansen ved Arendal politikammer ville det imidlertid annerledes. Han lot sine tjenestemenn gå inn i Myrdals hjem mens Myrdal lå og sov, og saken ble dermed bevismessig vanskeliggjort – ikke minst fordi politiets informant og «muldvarp» Krømcke selv skulle delta i sprengningen av asylmottaket på Tromøy.[29]

Påstand stod dermed mot påstand, og et momentet i saken ble spørsmålet om Krømckes troverdighet. Myrdal ble siktet for å ha hatt til hensikt å sprenge asylmottaket en måned før det var planlagt tatt i bruk. I dommen som fulgte ble Myrdal kjent skyldig på alle punkter, blant annet straffelovens §161 for å ha oppbevart sprengstoff i den hensikt å begå en straffbar handling. Det var dissens fra den ene av de tre fagdommerne, Sverre Innjord som mente kjennelsen måtte settes til side og saken tas opp igjen i sin fulle bredde. Dommeren fant at det ikke var presentert tilstrekkelige bevis for skyld under rettsforhandlingen. Han ble imidlertid nedstemt av sine kolleger, administrator, lagdommer John Årseth, og sorenskriver Birger Lassen.[30] Myrdal ble idømt ett års fengsel.[31]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Gamle gårder i Øyestad, to bind.
  • Sannheten skal fram. Bind 1 – Lunderød forlag (1990)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gammel historie med ny synd. VG (2. mai 1981). Besøkt 26. mars 2009. «For å si det som det er - de har ikke bare nøyd seg med den tradisjonelle historie, men «krydret» enkelte av bokas avsnitt med pikante episoder fra gammel og ny tid.»
  2. ^ På tomannshånd: Utskjelt og omstridt. Aftenposten Morgen 22.10.1988
  3. ^ Gammel historie med ny synd. VG (2. mai 1981). Besøkt 26. mars 2009. «...de har ikke bare nøyd seg med den tradisjonelle historie, men «krydret» enkelte av bokas avsnitt med pikante episoder fra gammel og ny tid. Her beskrives hurrafestene i bygda, hvem som drakk seg fra gård og grunn, og hvem som hoppet i høyet med hvem.»
  4. ^ Øyestad historielag aksjonerer: VIL STANSE BYGDEBOKA. VG (30. april 1981). Besøkt 26. mars 2009.
  5. ^ Bygdebok på Sørlandet sjokkerer: GRAFSING i privatlivet. VG (25. april 1981). Besøkt 26. mars 2009. «Jeg kan Ikke noe for at folk i Øyestad er beskrevet med så mange laster, sier Arne J. Myrdal, som er bonde av yrke.»
  6. ^ a b Lund-rapporten (Dokument nr.15)
  7. ^ FMI-landsmøtet: Blitz takket politiet. Aftenposten Morgen 17.04.1989
  8. ^ Slag og skjellsord. Aftenposten Aften 15.04.1989
  9. ^ Politistrid etter Blitzaksjon. Aftenposten Morgen 18.04.1989
  10. ^ Fevik slaget: http://www.youtube.com/watch?v=_wNGO5rcL9o
  11. ^ Søkte ikke om demonstrasjon mot FMI. NTBtekst 23.04.1990
  12. ^ Politiet forberedt, likevel bråk. Aftenposten Morgen 23.04.1990
  13. ^ Tiltale mot Arne Myrdal. NTB tekst 14.05.1991
  14. ^ Ungdommen jaget Myrdal. Aftenposten Morgen 18.06.1990
  15. ^ Demonstranter i Tønsberg "kjeppjaget" Myrdal. NTB tekst 16.06.1990
  16. ^ Tidens Krav: Et mobbeoffer tøffe vitnesbyrd
  17. ^ Flere skadd i gateslag i Brumunddal. NTB tekst 01.09.1991
  18. ^ Pøbelen herjet Brumunddal. Aftenposten Morgen 01.09.1991
  19. ^ En viktig seier – Demonstrasjonen mot Myrdal på Youngstorget 1991
  20. ^ Aftenpostens oversikt 3.2.2001 om vold begått mot innvandrere i Norge siden 1970-tallet
  21. ^ Hedmark fylkeskommune: Det globale i det lokale: Hendelsene i Brumunddalen: Å snu en dårlig ting til en god ting
  22. ^ Carlson, Yngve Carlsson; Bjørgo, Tore; Håland, Thomas; (NIBR Pluss-serie 2001/4)
  23. ^ VG, 14. juni 1992, s.5, «INNRØMMER TERRORKONTAKTER – For første gang bekrefter innvandrermotstanderen Arne Myrdal at han har direkte kontakt med utenlandske terrorgrupperinger. I midten av mai skal han ha hatt flere møter med representanter fra den svenske rasistorganisasjonen Vitt Arisk Motstånd».
  24. ^ VG, 14. juni 1992, s.5, «Nå prøver han tydelig å knytte sine bånd videre vestover til Norge og Arne Myrdal. Den tøffe bakgrunnen til svensken skremmer ikke NMI-lederen. For oss spiller det ingen rolle hvem vi samarbeider med, bare vi kjemper for samme sak. Etter norske forhold går vel kanskje Malmgren litt langt, men i Sverige er forholdene langt verre. Der ligger han faktisk litt etter i utviklingen av politiske virkemidler, mener Myrdal».
  25. ^ Myrdalsaken: Detaljert utstyrsliste for sprengstoff funnet. NTBtekst 05.01.1989
  26. ^ Komplott mot Arne Myrdal blir benektet. Aftenposten Morgen 06.01.1989
  27. ^ Krømcke inn i FMI for å motarbeide organisasjonen. NTBtekst 06.01.1989
  28. ^ *Myrdalsakene. Erik Gjems-Onstad 1997
  29. ^ Overvåkingen ville tatt Myrdal på fersk gjerning. Aftenposten Morgen 19.09.1989
  30. ^ Myrdal skyldig på alle punkter. Aftenposten Morgen 22.09.1991
  31. ^ Dagbladet: Historien om Hove