Bjørnar Moxnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bjørnar Moxnes
Bjørnar Moxnes
Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt
Født 19. desember 1981 (32 år)
Yrke Politiker
Parti Rødt
Leder i Rødt
2012-
Forgjenger Turid Thomassen
Nestleder i Rødt
20102012
Leder i Rød Ungdom
20042005

Bjørnar Moxnes (født 19. desember 1981 i Oslo) er leder for partiet Rødt. Han er gruppeleder for Rødts bystyregruppe i Oslo.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Moxnes er oppvokst på Nordstrand i Oslo med en mor som var hjelpepleier og en far som jobbet i barnehage.[1] Han ble politisk aktiv etter at nynazister begynte å markere seg i bydelen på 90-tallet.[2] Senere ble han en del av det radikale miljøet på Oslo Katedralskole og ble medlem av Rød Ungdom.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Moxnes er utdannet sosiolog ved Universitetet i Oslo.[3] Masteroppgaven Med makt i bagasjen. En analyse av politikerelitens yrkesmobilitet handlet om politikere som går over til PR-bransjen, et tema Moxnes har vært opptatt av også som politiker.[4]

Leder i Rød Ungdom[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble Moxnes, etter to år som organisasjonssekretær, valgt til leder av Rød Ungdom. Som leder var Moxnes markant, og representerte blant annet Rød Ungdom i Høyesterett, der organisasjonen ble dømt for å legge ut skolebøker til gratis nedlastning på internett.[5] Våren 2007 kåret VG Helg Moxnes til landets 8. største politiske talent.[6]

Politiker i Rødt[rediger | rediger kilde]

Etter at Moxnes takket av som leder i Rød Ungdom, ble han valgt inn i ledelsen i Rød Valgallianse, gjennom en plass i partiets sentrale arbeidsutvalg (AU). Ved stiftelsen av partiet Rødt i 2007 ble Moxnes valgt inn i landsstyret. I 2010 ble han valgt til nestleder i partiet, og på partiets landsmøte 6. mai 2012 ble han valgt til ny leder etter Turid Thomassen.[7]

I 2011 ble Moxnes valgt inn i Oslo bystyre. Han har siden blitt en markant politiker i en rekke Oslo-saker som forsvar av Aker sykehus [8] [9] [10], motstand mot skulpturparken i Ekebergskogen [11] [12] [13] og motstand mot OL i Oslo i 2022 [14] [15] [16].

Ved stortingsvalget i 2009 var Moxnes Rødts tredjekandidat i Oslo. Ved stortingsvalget i 2013 toppet han partiets liste i Oslo.

Lindebergsaken[rediger | rediger kilde]

I mars 2014 fattet Oslo bystyre vedtak om å politianmelde Moxnes for brudd på taushetsplikten etter en lekkasje i den såkalte Lindeberg-saken. I november 2011 ble hjelpepleier Stig Berntsen anklaget for overgrep mot flere pasienter på Lindeberg Omsorgssenter, der han arbeidet som hjelpepleier og var tillitsvalgt. Han ble siktet av politiet, de etterforsket beskyldningene, og Berntsen ble midlertidig fratatt autorisasjonen som hjelpepleier. Det ble ganske snart klart at Sykehjemsetaten i denne saken ikke hadde fulgt egne rutiner for behandling av overgrepssaker.[17] Politiet henla saken «etter bevisets stilling» i juni 2012.[18][19] Berntsen fikk etter dette tilbake autorisasjonen som hjelpepleier i november 2012, men ikke jobben på Lindeberg Omsorgssenter.

Kommunerevisjonen gransket saken og kom i sin rapport med krass kritikk mot Oslo Kommune.[20] I Oslo bystyre kjempet en uvanlig allianse mellom FrPs Carl I. Hagen og Rødts Bjørnar Moxnes Berntsens sak.[21]

Fagforbundet tok, i juni 2013, ut stevning mot Oslo kommune med krav om at Berntsen skulle få jobben tilbake. I november samme år gjorde kommunen retrett. To runder med rettsmekling endte med forlik, der Berntsen både fikk jobben tilbake og ble tilkjent 410 000 kroner i erstatning for uteblitt lønn.[22]

24. januar 2014 offentliggjorde Bjørnar Moxnes og Rødt Kommunerevisjonens rapport om saken.[23] 5. mars vedtok et flertall i Oslo bystyre å anmelde Moxnes for brudd på taushetsplikten. Moxnes mente selv at han ikke hadde gjort noe straffbart og at anmeldelsen var et forsøk på å kneble en opposisjonspolitiker.[24] [25] Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, reagerte sterkt mot anmeldelsen og karakterisrte den som uverdig.[26] Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt rykket ut og hevdet at Moxnes ikke hadde brutt taushetsplikten.[27] Moxnes fikk også støtte av sakens hovedperson, hjelpepleieren Stig Berntsen[28].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Marijke Berdahl 
Leder for Rød Ungdom
Etterfølger:
 Mimir Kristjansson