Børge Brende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Børge Brende
Børge Brende
Brende i Verdens økonomiske forum (WEF)
Foto: Eric Miller/WEF
Født 25. september 1965 (47 år)
Odda, Norge
Parti Høyre
Norges nærings- og handelsminister
18. juni 2004–17. oktober 2005
Regjering Bondevik II
Forgjenger Ansgar Gabrielsen
Etterfølger Odd Eriksen
Norges miljøvernminister
19. oktober 2001–18. juni 2004
Regjering Bondevik II
Forgjenger Siri Bjerke
Etterfølger Knut Arild Hareide
Stortingsrepresentant
1. oktober 1997–30. september 2009
Valgkrets Sør-Trøndelag
Høyres 1. nestleder
10. april 1994–29. mars 1998
Forgjenger John G. Bernander
Etterfølger Inge Lønning
Unge Høyres formann
26. juni 1988–24. juni 1990
Forgjenger Trond Helleland
Etterfølger Jan Tore Sanner

Børge Brende (født 25. september 1965 i Odda) er en norsk organisasjonsmann og tidligere politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1997–2009, miljøvernminister 2001–2004 og nærings- og handelsminister 2004–2005. Brende var direktør i Verdens økonomiske forum 2008–2009 og generalsekretær i Norges Røde Kors 2009–2011, og er administrerende direktør i Verdens økonomiske forum fra 2011.

Bakgrunn og yrkeskarrière [rediger]

Han er sønn av ingeniør Knut Brende (1939–) og husøkonom Kari Wesche (1943–2004). Børge Brende ble født i Odda i 1965, idet faren på det tidspunktet var anleggsingeniør i Røldal, men familien flyttet til Trondheim da gutten var et par år gammel, og Børge Brende vokste dermed opp på Nardo.[1][2] Allerede i 10–11-årsalderen var han fast leser av Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.[2] 15 år gammel dro han til USA som utvekslingselev gjennom AFS.[2] Brende er cand.mag. med mellomfag i historie og grunnfag i sosialøkonomi og rettsvitenskap fra NTNU fra 1997.[3]

Han hadde i sin tid en kort journalistisk karrière, og jobbet i Aftenpostens politiske avdeling under Egil Sundar.[2] Brende deltok fra ung alder i arbeidet i familiebedriften Brende-entreprenør AS, hvor han var økonomisjef 1990–1992. Han var direktør i Verdens økonomiske forum i Genève, med spesielt ansvar for regionale samlinger og regjeringer, 2008–2009. Sommeren 2009 tiltrådte han som generalsekretær i Norges Røde Kors. Brende ledet Røde Kors' utplassering av et norsk feltsykehus og aksjon i Haiti etter det største jordskjelvet i regionen på over 200 år, 12. januar 2010.[4][5] Fra 2009 er Brende også styreleder i Mesta. I mars 2011 gikk han over til stillingen som administrerende direktør i Verdens økonomiske forum.

Politisk arbeid [rediger]

Brende meldte seg inn i Unge Høyre som 14-åring, og gjorde tidlig inntrykk på blant andre Marvin Wiseth.[2] Brende var politisk sekretær i Unge Høyre i 1985, 1. viseformann 1986–1988 og formann 1988–1990. Han var også politisk rådgiver for Høyre-formann Rolf Presthus og Høyres stortingsgruppe 1986–1987. Han var nestleder i Europabevegelsen 1991–1992, kommunalråd og gruppeleder i Trondheim bystyre og formannskap 1992–1997, medlem av Trondheim plan- og bygningsråd 1992–1997 og medlem av Trondheim lønns- og administrasjonsutvalg 1992–1997.

I 1994 kom han tilbake til rikspolitikken igjen for fullt, og Brende var 1. nestleder i Høyre 1994–1998. Han ble innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 1997 og gjenvalgt i 2001 og 2005. Før dette hadde han vært 2. vararepresentant 1989–1993 og 1. vararepresentant 1993–1997. Brende var medlem av Stortingets finanskomité 1997–2001 og 1. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité 2005–2008. I Kjell Magne Bondeviks andre regjering var Brende miljøvernminister 2001–2004 og nærings- og handelsminister 2004–2005. Det vakte sterke reaksjoner at Brende fikk permisjon fra Stortinget for å tiltre Verdens økonomiske forum og deretter Røde Kors. Å være stortingsrepresentant er et tillitsverv man normalt ikke kan permitteres fra.

Han har også vært styremedlem i Afghanistanhjelpen, leder av PD Burma (internasjonalt parlamentarikernettverk for å fremme demokrati i Burma), og var leder av FNs kommisjon for bærekraftig utvikling i perioden 2003–2004. Brende er nestleder i China Council, et rådgivende organ for den kinesiske regjering i miljøspørsmål. I årsskiftet 2005/2006 ble Brende nevnt som en mulig etterfølger etter partileder Erna Solberg av Jens Petter Ekornes og Anne Kathrine Slungård.[6] Dette var imidlertid ikke drøftet med Brende, og han avviste påstandene.[6]

Utmerkelser [rediger]

Han ble tildelt storkorset av både Republikken Italias fortjenstorden[7] og Føniksordenen i 2004, og i 2005 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[3] Av andre priser er han blant annet tildelt Årets Fjellgeit i 2002, Årets Markapris fra Norges Naturvernforbund i 2003, Biomangfoldprisen i 2003 og Sustainability Now-prisen fra Emisoft i 2009.[3]

Referanser [rediger]

  1. ^ Børge Brende. Stjerneklart, NRK P1 (19. mars 2010).
  2. ^ a b c d e Portrettet: En politisk gnager. Økonomisk rapport (1. september 2004).
  3. ^ a b c Børge Brende. LinkedIn.
  4. ^ Brende får toppjobb. Aftenposten (4. mai 2009).
  5. ^ Brende fikk toppjobb i Norges Røde Kors. TV 2 Nyhetene (4. mai 2009).
  6. ^ a b Brende støtter Solberg. TV 2 Nettavisen (6. januar 2006).
  7. ^ – Han er ei jåle. Verdens Gang (22. september 2004).

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Børge Brende – bilder, video eller lyd
V • D • R
Norges næringsministre

Finn Kristensen (1986–89) · Petter Thomassen (1989–90) · Ole Knapp (1990–92) · Grete Knudsen (1997) · Lars Sponheim (1997–2000) · Grete Knudsen (2000–01) · Ansgar Gabrielsen (2001–04) · Børge Brende (2004–05) · Odd Eriksen (2005–06) · Dag Terje Andersen (2006–08) · Sylvia Brustad (2008–09) · Trond Giske (2009–)
V • D • R
Norges miljøvernministre

Olav Gjærevoll (1972) · Trygve Haugeland (1972–73) · Helga Gitmark (1973) · Tor Halvorsen (1973–74) · Gro Harlem Brundtland (1974–79) · Rolf Hansen (1979–81) · Wenche Frogn Sellæg (1981–83) · Rakel Surlien (1983–86) · Sissel Rønbeck (1986–89) · Kristin Hille Valla (1989–90) · Thorbjørn Berntsen (1990–97) · Guro Fjellanger (1997–2000) · Siri Bjerke (2000–01) · Børge Brende (2001–04) · Knut Arild Hareide (2004–05) · Helen Bjørnøy (2005–07) · Erik Solheim (2007–2012) · Bård Vegar Solhjell (2012–)
V • D • R
Unge Høyres ledere

Lorentz Vogt (1922–24) · Johs. Bøhn (1924–25) · Harald Hegland (1925–28) · Kristoffer Rostad (1928–31) · Andreas Norland (1931–36) · Arne Hoffstad (1936–40) · August D. Michelsen (1945–47) · Johan Møller Warmedal (1947–50) · Svenn Stray (1950–54) · Albert Nordengen (1954–55) · Otto Lyng (1955–57) · Erling Faaland (1957–59) · Jan P. Syse (1959–63) · Torstein Tynning (1963–65) · Henrik J. Lisæth (1965) · Ragnvald Dahl (1965–69) · Hans Svelland (1969-71) · Jan Petersen (1971–73) · Per-Kristian Foss (1973–77) · Kaci Kullmann Five (1977–79) · Terje Osmundsen (1979–80) · Sveinung Lunde (1980–84) · Kai G. Henriksen (1984–86) · Trond Helleland (1986–88) · Børge Brende (1988–90) · Jan Tore Sanner (1990–94) · André Støylen (1994–96) · Bjørn Skaar (1996–98) · John-Ragnar Aarset (1998–2000) · Ine Marie Eriksen (2000–04) · Torbjørn Røe Isaksen (2004–08) · Henrik Asheim (2008–12) · Paul Joakim Sandøy (2012–)
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Børge_Brende&oldid=11877197»