Anne-Grete Strøm-Erichsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anne-Grete Strøm-Erichsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen
Født 21. oktober 1949 (64 år)
Bergen, Norge
Parti Arbeiderpartiet
Norges forsvarsminister
21. september 2012 – 16. oktober 2013
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Espen Barth Eide
Etterfølger Ine Marie Eriksen Søreide
Norges helse- og omsorgsminister
20. oktober 2009 – 21. september 2012
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Bjarne Håkon Hanssen
Etterfølger Jonas Gahr Støre
Norges forsvarsminister
17. oktober 2005 – 20. oktober 2009
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Kristin Krohn Devold
Etterfølger Grete Faremo
Stortingsrepresentant
20052013
Valgkrets Hordaland
Bergens byrådsleder
20002003
Etterfølger Monica Mæland
Bergens ordfører
19992000
Forgjenger Ingmar Ljones
Etterfølger Ingmar Ljones

Anne-Grete Hjelle Strøm-Erichsen (født 21. oktober 1949 i Bergen) er en norsk politiker (Ap). Hun var forsvarsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av etter stortingsvalget 2013. Fra 20. oktober 2009 var hun helse- og omsorgsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Fra 2005 til 2009 var hun forsvarsminister i samme regjering. Strøm-Erichsen har vært innvalgt på Stortinget fra Hordaland siden 2005. Før dette var hun ordfører i Bergen 1999–2000 og byrådsleder 2000–2003.

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som Anne-Grete Hjelle i Bergen i 1949, som datter av jurist Leon Osvald Hjelle og kontorfullmektig Irene Marie Johannessen. Hun vokste opp i Fridalen i Bergen, og politikk ble stadig diskutert i familien.[1] Hun gikk ved Fridalen skole 1956–1963, Ulriken ungdomsskole 1963–1965, reallinjen ved Langhaugen gymnas 1965–1968, samt Danielsen skole 1968–1969. Hun studerte til EDB-ingeniør ved Høgskolen i Bergen 1970–1974, og gikk ved South Dakota School of Mines and Technology i USA 1980–1981.

Strøm-Erichsen var operatør ved EDB-avdelingen ved Universitetet i Bergen 1974–1977, og programmerer ved Norsk Institutt på samme sted 1977–1984. Systemkonsulent og systemsjef i GPI AS 1984–1987, daglig leder i Talesystemer AS 1987–1988, seniorkonsulent i Siemens Nixdorf 1988–1991, og seniorkonsulent i BDC AS 1991–1995.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Strøm-Erichsen meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1977, med ønsket om en gangsti rundt Ortuvannet som den utløsende årsaken.[1] Hun var medlem av Bergen formannskap 1991–1998, først som Arbeiderpartiets fraksjonsleder for skolesaker 1991–1995, og deretter som kommunalråd for skole 1995–1998.[1] Varaordfører 1998–1999, og Bergens første kvinnelige ordfører 1999–2000. Leder i Hordaland Arbeiderparti 1997–1999. Da parlamentarisme ble innført som styringsform i Bergen i 2000, ble Strøm-Erichsen byrådsleder frem til de borgerlige partiene tok makten etter valget i 2003. Hun har representert Bergen som president i Organization of World Heritage Cities 1999–2001, og var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 2002–2007. Strøm-Erichsen var kommunalråd og medlem av Bergen bystyre frem til 2005, da hun ble innvalgt på Stortinget.

Hun rakk imidlertid ikke å tiltre som stortingsrepresentant før hun ble utnevnt til forsvarsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 17. oktober 2005. I 2009 ble hun gjenvalgt til Stortinget, og 20. oktober 2009 ble hun ny helseminister. Dag Ole Teigen møtte i hennes sted på Stortinget 2005–2009, og fra 2009 møter Tove Linnea Brandvik.

Selv trakk hun frem rettferdig fordeling, like muligheter og et sterkt offentlig ansvar for utdannelse og omsorg som sine viktigste politikkområder.[1]

I rollen som helse- og omsorgsminister satte hun fokus på kvalitetsarbeid i helsetjenesten, og tok med seg sin IT-bakgrunn og varslet en stortingsmeldinger om både kvalitet og pasientsikkerhet og brukt av IKT i helsesektoren.

Det sto i hennes tid som helseminister strid om flere saker hun bestyrte, blant annet knyttet til nedleggelse av lokalsykehus, ventelistejuks, kreftgaranti og problemer rundt sammenslåingen i Helse Sør-Øst.[2] Høsten 2012 ble det framsatt kritikk mot henne og også krav om at hun måtte gå av i forbindelse med at Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderte med at Akershus universitetssykehus hadde vært drevet uforsvarlig i 2011 og at enkelte dødsfall og skader hos pasienter kunne settes i sammenheng med dette. Strøm-Erichsen mente sykehuset hadde vært drevet forsvarlig.[3]

22. september 2012 gikk Strøm-Erichsen av som helseminister og ble ny forsvarsminister som ledd i en større regjeringsrokkering. Hun hadde denne stillingen til Stoltenberg-regjeringen gikk av etter nederlaget i stortingsvalget i 2013.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Anne-Grete Strøm-Erichsen». Norsk biografisk leksikon. 
  2. ^ Ingvil Teige Stiegler: Strøm-Erichsen har stått i stormen og vært barsk TV2, 22. september 2012
  3. ^ Kirsti Haga Honningsøy: NM i ansvarsfraskrivelse NRK, 20. september 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Anne-Grete Strøm-Erichsen – bilder, video eller lyd



Forgjenger:
 Ingen 
Bergens byrådsleder
Etterfølger:
 Monica Mæland 
Forgjenger:
 Ingmar Ljones 
Bergens ordfører
Etterfølger:
 Ingmar Ljones