Jorunn Bjørgum
Jorunn Bjørgum (født 22. januar 1942, fødenavn Jorunn Hagen) er en norsk historiker. Hun er tidligere professor i historie ved Universitetet i Oslo, og har vært instituttbestyrer ved Historisk institutt (2000–2003) og det sammenslåtte Institutt for arkeologi, konservering og historie (2005–2008).[1] Hennes forskning har konsentrert seg om arbeiderbevegelsens historie. Fra 2012 er Bjørgum pensjonist.
Bjørgum ble cand. philol. ved UiO i 1968 med historie hovedfag og engelsk og fransk mellomfag. Hun arbeidet i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund 1969–1971 og var stipendiat, vitenskapelig assistent og amanuensis ved Historisk institutt ved UiO i perioden 1972–1980. Hun var fra 1981 til 1998 førsteamanuensis samme sted og ble professor i historie i 1999. Hun ble dr. philos. i 1996, med avhandlingen Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906–1918[2] (gjenutgitt i 1998). Hun har vært gjesteforsker ved University of Pittsburgh (1988–1990), og har gjestet Stockholms universitet og Södertörns högskola (1997–1998).
Som instituttbestyrer var Bjørgum involvert i konflikten med professor Arnved Nedkvitne, som førte til avskjedssaken mot ham.[3]
Jorunn Bjørgum er søster av Carl I. Hagen.[4] Faren Ragnar Hagen (1908–69) var disponent. Hun er opprinnelig fra Røa.
Priser og utmerkelser [rediger]
Bjørgum mottok Eilert Sundt-prisen for 2006.[5]
Publikasjoner [rediger]
- Publikasjoner av Jorunn Bjørgum i BIBSYS
- Publikasjoner av Jorunn Bjørgum i forskningsdokumentasjonssystemet Cristin
- Venstre og kriseforliket. Landbrukspolitikk og parlamentarisk spill 1934-1935. (1970, 2. utg. 1978)
- Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund gjennom 50 år (1973)
- Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906-1918 1998 ISBN 82-00-12863-6
- Da Høire parerte ordre. Høyre og voldgiftsloven av 1927 Historisk tidsskrift 1987 66: 1-27
- Syndikalismen i Norge. Historisk tidsskrift 1998 77: 31-50
