Jorunn Bjørgum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jorunn Bjørgum
FødtJorunn Hagen
22. jan. 1942Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseHistoriker, professor Rediger på Wikidata
FarRagnar Hagen
SøskenCarl I. Hagen
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Jorunn Bjørgum (født 22. januar 1942, fødenavn Jorunn Hagen) er en norsk historiker. Hun har vært professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), og har vært instituttbestyrer ved Historisk institutt (2000–2003) og det sammenslåtte Institutt for arkeologi, konservering og historie (2005–2008).[1] Hennes forskning har konsentrert seg om arbeiderbevegelsens historie. Fra 2012 er Bjørgum pensjonist.

Bjørgum ble cand.philol. ved UiO i 1968 med historie hovedfag og engelsk og fransk mellomfag. Hun arbeidet i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund 1969–1971 og var stipendiat, vitenskapelig assistent og amanuensis ved Historisk institutt ved UiO i perioden 1972–1980. Hun var fra 1981 til 1998 førsteamanuensis samme sted og ble professor i historie i 1999. Hun ble dr.philos. i 1996, med avhandlingen Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906–1918[2] (gjenutgitt i 1998). Hun har vært gjesteforsker ved University of Pittsburgh (1988–1990), og har gjestet Stockholms universitet og Södertörns högskola (1997–1998).

Som instituttbestyrer var Bjørgum involvert i konflikten med professor Arnved Nedkvitne, som førte til avskjedssaken mot ham.[3]

Jorunn Bjørgum er søster av Carl I. Hagen.[4] Faren Ragnar Hagen (1908–69) var disponent. Hun er opprinnelig fra Røa.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bjørgum mottok Eilert Sundt-prisen for 2006.[5]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]