Stortingsvalget 1993

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stortingsvalget 1993
12.–13. september 1993
165 mandater på valg, 83 trengs for flertall
Valgdeltakelse 75,52% av 3,26 millioner stemmeberettigede
  Gro Harlem Brundtland (cropped).jpg Anne Enger crop splm13.jpg Kaci Kullmann Five.jpg
Parti A Sp H
Stemmer
36,9%
16,7%
17%
Mandater
 67
Green Arrow Up Darker.svg4 
 32
Green Arrow Up Darker.svg21 
 28
Red Arrow Down.svg9 
  Erik Solheim.jpg (Bilden ar tagen vid Nordiska radets session i Oslo, 2003) (1).jpg CI Hagen2326 2E jpg DF0000062800.jpg
Parti SV KrF Frp
Stemmer
7,9%
7,9%
6,3%
Mandater
 13
Red Arrow Down.svg4 
 13
Red Arrow Down.svg1 
 10
Red Arrow Down.svg12 
  Odd Einar Dørum (bilde 01).jpg Erling Folkvord 01.jpg  
Parti V RV PP
Stemmer
3,6%
1,1%
1%
Mandater
 1
Green Arrow Up Darker.svg1 
 1
Green Arrow Up Darker.svg1 
 0
Straight Line Steady.svg
Sittende regjering Brundtland III
Ny regjering Brundtland III

‹ 1989 Norge 1997 ›
Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1993

██ Rød Valgallianse

██ Sosialistisk Venstreparti

██ Arbeiderpartiet

██ Senterpartiet

██ Kristelig Folkeparti

██ Venstre

██ Høyre

██ Fremskrittspartiet

Stortingsvalget 1993 var et Valg i Norge høsten 1993. Det var et Stortingsvalg hvor det ble valgt 165 representanter til Stortinget for perioden 1993–1997. Valgdagen var mandag 13. september 1993, men i enkelte av landets 439 kommuner ble det også avholdt valg søndag 12. september.[1]

Striden omkring norsk medlemskap i Den europeiske union spilte en stor rolle for både valgdeltagelsen og utfallet.[2] Nei-partiet Senterpartiet (Sp) gikk frem 10,3% til 16,7%, som er den største oppslutningen i partiets historie.[2] Sp stod sterkest i de minst sentrale kommunene, med en oppslutning tett opptil Det norske Arbeiderparti (Ap).[2] I distriktsfylket Nord-Trøndelag fikk Sp 31,1%, mens oppslutningen i Oslo var på 4,4%.[2][3] For Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V) var det små endringer. Nei-partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) gikk tilbake 2,2% til 7,9%. SV klarte ikke å markere seg like sterkt som Sp i EU-striden, der Sp-leder Anne Enger Lahnstein var den uformelle «Nei-dronningen».

Ja-partiet Høyre gikk tilbake 5,2% til 17,0%, og tapte stort i distriktene. I Nord-Trøndelag fikk partiet bare 8,1%, mens oppslutningen i Oslo var på 27.4%.[2][3] Ja-partiet Fremskrittspartiet mistet mer enn halvparten av stemmene, og gikk tilbake 6,7% til 6,3%. Regjeringspartiet Ap var det eneste av Ja-partiene som gikk frem. De økte med 2,6% i oppslutning, og endte på 36,9%. Rød Valgallianse (RV) ble for første gang representert på Stortinget med et mandat.

Venstresiden fikk totalt 81 mandater (Ap 67, SV 13, RV 1), og gikk frem med 1 mandat. Den borgerlige blokken utenom Sp mistet hele 22 mandater, og endte opp med 52 (H 28, Frp 10, Krf 13, V 1). Den store seierherren ble Sp, som gikk frem med 21 mandater til 32. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering kunne dermed fortsette som en mindretallsregjering utgått fra Ap, med SV og Sp som støttepartier, og med Gro Harlem Brundtland som statsminister.

3 259 957 nordmenn hadde stemmerett.[4] Frammøtet var 2 461 949 eller 75,8 prosent, en nedgang på 7,4%.[2]

Stortingsvalget 1993[rediger | rediger kilde]

Parti Stemmer +/- Prosent +/- Mandater +/-
Det norske Arbeiderparti 3&505&908724&908 724 3&503&1331&1 331 36,9 2,6 67 4
Senterpartiet 3&505&412187&412 187 3&505&240918&240 918 16,7 10,2 32 21
Høyre 3&505&419373&419 373 1&495&830691&−169 309 17 -5,2 28 -9
Sosialistisk Venstreparti 3&505&194633&194 633 1&496&278510&−72 149 7,9 -2,2 13 -4
Kristelig Folkeparti 3&505&193885&193 885 1&496&690330&−30 967 7,9 -0,6 13 -1
Fremskrittspartiet 3&505&154497&154 497 1&495&809312&−190 688 6,3 -6,7 10 -12
Venstre 3&504&88985&88 985 3&503&4245&4 245 3,6 0,4 1 1
Rød Valgallianse1 3&504&26360&26 360 3&504&22126&22 126 1,11 0,31 1 1
Pensjonistpartiet 3&504&25835&25 835 3&504&17972&17 972 1 0,7 0 0
Fedrelandspartiet 3&504&11694&11 694 3&504&11694&11 694 0,5 0,5 0 0
Samlingspartiet Ny Fremtid 3&503&7404&7 404 3&503&7404&7 404 0,3 0,3 0 0
Politisk Alternativ Hordaland 3&503&3272&3 272 3&503&3272&3 272 0,1 0,1 0 0
Miljøpartiet De Grønne 3&503&3054&3 054 1&497&291800&−7 082 0,1 -0,3 0 0
Kristent Konservativt Parti 3&503&1974&1 974 3&503&1974&1 974 0,1 0,1 0 0
Naturlovpartiet 3&503&1853&1 853 3&503&1853&1 853 0,1 0,1 0 0
Hvit Valgallianse 3&503&1952&1 952 1&497&298900&−7 011 0,1 -0,2 0 0
Fellesliste mot fremmedinnvandring2 3&503&1828&1 828 3&503&1828&1 828 0,1 0,1 0 0
Samfunnspartiet 3&503&1468&1 468 3&503&1468&1 468 0,1 0,1 0 0
Frihetspartiet mot EF-unionen 774 774 0 0 0 0
Det Liberale Folkepartiet 725 255 0 0 0 0
Felles Framtid 548 548 0 0 0 0
Norges Kommunistiske Parti 361 361 0 0 0 0
Fellesliste Pensjonistpartiet/Felles Framtid3 353 353 0 0 0 0
Kristent Samlingsparti 3&502&210&210 3&502&210&210 0,0 0 0 0
Framtid for Finnmark4 0 -8 817 0 -0,3 0 -1
Totalt 3&506&2461949&2 461 949 1&495&814345&−185 655 75,8 0 165 0
  1. Rød Valgallianse stilte i 1989 på felleslisten Fylkeslistene for miljø og solidaritet sammen med Norges Kommunistiske Parti. Endringstallene er sammenliknet med denne listen.
  2. Fellesliste med Stopp Innvandringen og Fedrelandspartiet i Oslo
  3. Fellesliste i Nord-Trøndelag
  4. Framtid for Finnmark «Aune-lista» hadde et mandat, men stilte ikke til gjenvalg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]