Kjell Bondevik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjell Bondevik
KjellBondevik2.png
Født11. mars 1901
Leikanger
Død21. desember 1983 (82 år)
Barn Odd Bondevik
Beskjeftigelse Politiker, historiker, faglitterær forfatter, universitetslærer, journalist
Parti Kristelig Folkeparti
Nasjonalitet Norge

Kjell Olsson Bondevik (født 11. mars 1901 i Leikanger i Sogn og Fjordane, død 22. desember 1983) var en norsk politiker (KrF) og folklorist. Han var stortingsmann for Rogaland 195065, Kristelig Folkepartis nestformann 195561 og parlamentarisk leder 1961–1965.[1][2]

Videre var han sosialminister i John Lyngs regjering i 1963, og kirke- og undervisningsminister i Per Bortens regjering 1965–71. Etter at Bortens regjering gikk av den 2. mars 1971 på grunn av «lekkasjesaken» om EF, og Høyres John Lyng ble uaktuell som statsministerkandidat, fikk Bondevik den 6. mars i oppdrag å danne en ny firepartiregjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forhandlingene tok til mandag den 8. mars.

Da han den 9. mars 1971 måtte gi opp, gikk han på direktesendt fjernsyn med denne uttalelsen:[3]

«Eg er djupt såra og vonbroten over at Senterpartiet, som gjekk sterkt inn for å få meg til å prøva å skipa ei ny regjering, mot mitt personlige ynskje, ikkje sa greitt ifrå om sitt standpunkt. Serleg er det leitt at Senterpartiet gav dei andre partia grunn til ein optimisme som det viste seg ikkje å vera grunnlag for. Alle representantane frå dei andre partia rekna med at det var skapt eit akseptabelt grunnlag som alle burde kunne ha stått på, men det viste seg altså ikkje å vera tilfelle. Når eg tenkjer på alle dei sakene som samarbeidsregjeringa har gjennomført i dei siste fem åra, og nye – som ein kunne ha fått gjennomført – gjev eg uttrykk for djup sorg over det som no har hendt.»

I følge politiske kilder frigitt fra Riksarkivet var det ikke Senterpartiets skyld at regjeringsforhandlingene strandet på borgerlig side etter Borten-regjeringens fall i 1971. Sp sto ved sine løfter om å fungere som støtteparti for en trepartiregjering av KrF, Venstre og Høyre. Men kong Olav V var av en annen mening. Hvis de ikke kunne enes om noen flertallsregjering, var det bedre å få basert en ny regjering på det størst mulige mindretall, som ville bety at Arbeiderpartiet fikk danne regjering. Kåre Willoch bekreftet dette i et intervju med ABC Nyheter. Det var spesielt, men situasjonen var også spesiell. Willoch har heller ikke i ettertid ønsket å kritisere kongen for å legge politiske føringer, men mente det på bakgrunn av den betente situasjon ble utøvd «en riktig forståelse av parlamentarismen».[4]

Under andre verdenskrig ble han arrestert i forbindelse med læreraksjonen i 1942 og ble sendt til Kirkenes.

Kjell Bondevik var onkel til senere statsminister Kjell Magne Bondevik og far til senere biskop Odd Bondevik.

Folkloristen[rediger | rediger kilde]

Studentbilde

Som den første nordmann i historien tok Kjell Bondevik magistergraden i folkloristikk ved Universitetet i Oslo i 1927, som språklig-historisk embetseksamen med tysk og historie som sidefag. Avhandlingen han skrev til magistergraden i folkeminnevitskap het Kornavlen i norsk folketru. Han fikk et dosentur i faget, knyttet til Universitetet i Bergen. Han var også formann i Norsk Folkeminnelag, og i mange år sensor i folkloristikk ved Universitetet i Oslo. Som pensjonist arbeidet Kjell Bondevik med en kartlegging av sjutallet i norsk tradisjon.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jordbruket i Norsk Folketru. Ei jamførande gransking I. Norsk Folkeminnelags skrifter 29. Oslo 1933.
  • Studiar i norsk segnhistorie. Aschehoug. Oslo 1948.
  • Jordbruket i norsk folketru. Ei jamførande gransking II. Langtidsvarsel. Norsk Folkeminnelags skrifter 66. Oslo 1950.
  • Jordbruket i Norsk Folketru. Ei jamførande gransking III. Vårtidi og sumaren. Norske Folkeminne band III. Noregs boklag. Oslo 1977. ISBN 82-522-0296-9
  • «Til Olav Bø på 60-årsdagen» (s. 1-4). Norveg. Folkelivsgransking 21. Universitetsforlaget. Oslo 1978. ISSN 0029-3601

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kjell Bondevik». Stortinget.no. 
  2. ^ Kjell Bondevik i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Brunvand, Olav (1912-1988) (1973). Fra samspill til sammenbrudd. Oslo: Tiden. s. 11. ISBN 8210007823. 
  4. ^ Mads Fremstad: Kong Olav avgjorde hvem som ble statsminister. ABC Nyheter, 23. september 2017.[1]