Unge Venstre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Unge Venstre
Unge Venstres logo 2014 liten.png
Moderparti Venstre
Erklært ideologi Liberalisme
Leder Tord Hustveit (2013)
Generalsekretær Ann Helen Skaanes
Hovedkontor Oslo
Nettsted Nettsted
Medlemstall 1 551 (2014)

Unge Venstre (UV) eller Norges Unge Venstre er et norsk, liberalt ungdomsparti tilknyttet det politiske partiet Venstre, og ble stiftet 27. januar 1909, med Anders Kirkhusmo som den første lederen. Den nåværende lederen er Tord Hustveit fra Eidsvoll i Akershus.

Formålsparagraf[rediger | rediger kilde]

Unge Venstres formål er nedfelt i Unge Venstres vedtekters første paragraf, formålsparagrafen, der det står:

«Norges Unge Venstre bygger på den liberale ideologien. Organisasjonen arbeider for å fremme en liberal politikk, tufta på en radikal samfunnsforståelse. Formålet er å skape oppslutning om organisasjonens idéer blant ungdom. Norges Unge Venstre er en selvstendig ungdomsorganisasjon som samarbeider med Venstre.[3]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Unge Venstres ideologi tar utgangspunkt i liberalismen og tanken om det enkelte menneskes ukrenkelige frihet. Unge Venstre mener at hvert enkelt menneske har en grunnleggende rett til å bestemme over sitt eget liv, og at alle mennesker har og skal ha like rettigheter og lik verdi.

Det liberale likhetsideal er at alle mennesker må ha like rettigheter og muligheter. En likhetstankegang utover dette vil komme i konflikt med menneskenes frihet. Når det oppstår en slik konflikt, settes frihet over likhet. Konsekvensen av at den enkelte har mulighet til frie valg skaper et mangfoldig og rikt samfunn.[4]

Unge Venstre kaller seg selv radikale, og skriver om sin ideologi: «Et liberalt samfunn er alltid i forandring, og liberalere vil alltid se med kritiske øyne på det bestående og se etter nye, radikale løsninger.»[5]

Unge Venstre har tradisjonelt sett kjempet for at Venstre skal omtale seg som liberale og ikke sosialliberale.

Hovedsaker[rediger | rediger kilde]

Unge Venstres vedtatte hovedområder er utdanning, klima og EU.

Politisk står Unge Venstre for en stor grad av personlig og økonomisk frihet for enkeltmennesket, og for en offentlig utdanning og velferdsordninger. Unge Venstre ser velferdsordninger som en måte å gi mennesker mer frihet.[6] Miljøpolitikk er også et viktig politikkområde for Unge Venstre, fordi Unge Venstre ser det som en kamp for fremtidige generasjoners frihet.

I Unge Venstre politiske plattform for 2010-2012[7], står det blant annet at Unge Venstre vil:

Historie[8][rediger | rediger kilde]

Den tidlige tiden[rediger | rediger kilde]

Unge Venstre ble stiftet den 27. januar 1909 på et møte i Det Norske Studentersamfundets gamle lokaler i Oslo, og er med det den nest eldste ungdomspolitiske organisasjonen i Norge. Oslo Unge Venstre hadde blitt stiftet året før, som en del av konsolideringen av Venstre i 1908. Formålet med stiftelsen av Unge Venstre var å drive opplysningsarbeid og valgkamp for Venstre, samt å «bevege ungdom for å interessere seg i politikk».

Ved slutten av første verdenskrig var organisasjonen nesten blitt borte, men i 1920 ble det holdt nytt landsmøte for å reise organisasjonen. Dette lyktes bare i beskjeden grad og det måtte igjen innkalles til landsmøte for å reise organisasjonen i 1926. Denne gangen lyktes det å holde organisasjonen oppe, og man begynte med «Det Liberale sommerkursus» – forløperen til sommerleiren.

Med den tyske okkupasjonen i 1940 ble de politiske partiene forbudt, og Unge Venstre kunne ikke drive aktivitet. Mange medlemmer av Unge Venstre ble del av den illegale pressen og Hjemmefronten under krigen, og mange ble arrestert og fengslet. Enkelte ble også sendt i konsentrasjonsleir eller dømt til døden. Venstre og Unge Venstres arkiv ble konfiskert og har aldri kommet til rette.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen samlet Unge Venstre seg til et nytt landsmøte i Sandefjord og valgte Helge Rognlien til ny leder. Unge Venstre holdt til i et kontor på Venstres Hus, som under krigen hadde blitt sabotert og derfor bare hadde to gjenværende etasjer. Med svært svak økonomi begynte man å opprette nye lokallag, arrangere sommersamlinger med de nordiske søsterorganisasjonene og man ga ut tidsskriftet «Von og Vilje».

Unge Venstre lå den gang et stykke politisk til venstre for Venstre, og var sterkt preget av andre verdenskrig. Tre UV-ledere på 50-tallet hadde sittet sammen i fangeleiren Buchenwald: Helge Rognlien, Jon Ola Norbom og Simen Skjønsberg. Dette bidro til et sterk anti-totalitært miljø i Unge Venstre. I 1949 ble Unge Venstre tatt opp i World Federation of Liberal and Radical Youth, som senere utviklet seg til IFLRY.

Unge Venstre var i etterkrigstiden svært opptatt av å bygge ned motsetninger mellom øst og vest, og hadde mye samarbeid med ungdom bak jernteppet. Allikevel var man veldig tydelig på ikke å lefle med sosialisme, noe som reflekteres i valget om å melde seg av festivaler som ble kuppet av sosialistiske ungdomsorganisasjoner. På grunn av denne kontakten med ungdom i øst og Unge Venstres tidligere skepsis til NATO ble mange medlemmer overvåket av POT, deriblant Halle Jørn Hanssen som var leder fra 1964 til 1966.

Allerede på 60-tallet gikk Unge Venstre inn for å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen (1963) og å tillate selvbestemt abort (1969). Motstanden mot Vietnam-krigen var stor, og ungdomspartiet var svært kritisk til Venstres deltakelse i Borten-regjeringen. Disse sakene gjorde at Unge Venstre var på kollisjonskurs med de konservative delene av Venstre, noe som gjorde at Unge Venstre i 1969 ikke drev valgkamp for Venstres konservative kandidater.

EF-striden[rediger | rediger kilde]

Unge Venstre og Venstre var kanskje tydeligst for europeisk samarbeid etter andre verdenskrig, men i løpet av 60-tallet endret det seg. Fra landsmøtet i 1966 ble Unge Venstre mer og mer skeptiske til EF, og Venstre ble snart delt i spørsmålet. EF-saken forsterket det allerede konfliktfylte forholdet innad i Venstre, og Unge Venstre var en viktig del av denne konflikten. Da saken om EF-spørsmålet endelig kom opp på Venstre-landsmøtet i Røros, ble Venstre splittet i to partier.

Etter bruddet på Røros trengte Venstre en nyorientering og valgte å fokusere på miljøpolitikk. Unge Venstre hadde allerede fra slutten av 60-tallet begynt et sterkt fokus på miljøsaker, og ble sterkt preget av ideer om økologi. Man jobbet mye med å skape en «grønn pol» i norsk politikk og plasserte seg således i sentrum. Da Willoch-regjeringen startet i 1981 var Unge Venstre og Venstre i sterk opposisjon, og Venstre bestemte seg for å gå til valg på en støtte til Areiderpartiet, men verken opposisjonen til Høyre eller miljøpolitikken var nok til å vinne valget i 1985; Venstre falt dermed ut av Stortinget.

1980- og 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter katastrofevalget i 1985 gjorde man igjen en nyorientering som tonet ned den radikale miljøpolitikken og fokuserte på liberale verdier. Unge Venstre var fremdeles teknologi-pessimistisk og fokuserte mye på økologi og miljø, men saker som felles ekteskapslov, å fjerne statskirken og avkriminalisering av narkotika kom også på dagsorden. Særlig narkotikapolitikken markerer et skille i Unge Venstres historie, da organisasjonen som tidligere jobbet tett med avholdsbevegelsen nå gikk inn for avkriminalisering og etterhvert tok eierskap til en nyorientering av norsk narkotikapolitikk.

På 90-tallet kjempet Unge Venstre kamper som rett til adopsjon for homofile, avkriminalisering av narkotika og fritak for KRL-faget. I forbindelse med AUF-skandalen ble alle ungdomspartier kontrollert for medlemsskapsjuks, og alle ungdomspartiene mistet mange medlemmer. Unge Venstre måtte forklare seg til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for at de ikke var villige til å gi fra seg medlemsoversikten på grunn av personvernshensyn. Den nye finansieringsordningen for ungdomspartiene gjorde det svært vanskelig for Unge Venstre, men på grunn av frivillig arbeid klarte man å redde organisasjonen fra en undergang.

Etter 2000[rediger | rediger kilde]

På landsmøtet i Bergen i 2000 ble punktprogrammet endret, og Unge Venstre gikk inn for et klart ja til norsk EU-medlemskap. På landsmøtet i 2006 ble en enda klarere EU-politikk utformet og Unge Venstre er i dag føderalister. Venstre er fortsatt delt i synet på norsk EU-medlemskap. I 2001 vant Unge Venstre mange saker i forbindelse med det nye stortingsprogrammet, blant annet saken om homofil adopsjon. Fokuset på narkotikapolitikken fortsatte å stå sentralt og Unge Venstre fikk i 2008 gjennomslag i Venstre for heroinassistert behandling. Unge Venstre hadde på dette tidspunktet forlatt økologi-politikken, men fortsatte å være radikale på klima- og miljøspørsmål. Også NATO-skepsisen var borte, og Unge Venstre kjempet for frihandel og liberal innvandringspolitikk.

Under Lars Sponheim hadde Venstre kommet tilbake i norsk politikk, og i regjering. Dette skapte utfordringer for Unge Venstre som igjen måtte forholde seg til et parti som måtte inngå kompromisser i regjering. Særlig var Erna Solberg upopulær i Unge Venstre på grunn av sine skjerpelser i innvandringspolitikken som kommunalminister. Forholdet til partileder Lars Sponheim var heller ikke lett: Unge Venstre støttet forslagene om å kaste Sponheim både i 2002 og 2004, men i 2005 kjørte Unge Venstre den mye omtalte «Viva Sponheim»-kampanjen som hyllet Sponheim.

I løpet av 2000-tallet startet Unge Venstre en rekke internasjonale prosjekter, blant annet på Balkan (fra 2000), i Hviterussland (fra 2006) og i Vest-Sahara, og har jobbet mye med å skape oppmerksomhet rundt situasjonen i disse landene. Unge Venstre plukket også tidlig opp saken om datalagringsdirektivet og var den første ungdomsorganisasjonen som tok standpunkt mot implementering av direktivet i norsk lov. I både 2005 og 2009 var Unge Venstre få stemmer unna å snu Venstre i EU-spørsmålet på landsmøtet, men lyktes ikke. På landsmøtet i 2011 vedtok Unge Venstre en uttalelse om at Venstre måtte åpne for regjeringsforhandlinger med alle borgerlige partier gitt at Venstre fikk gjennomslag for sine saker.[9] Dette skapte mye debatt rundt Venstres vei fram mot stortingsvalget i 2013, en debatt som endte med gjennomslag for Unge Venstres syn på moderpartiets landsmøte våren 2012.[10]

I etterkant av terrorangrepene 22. juli 2011 fikk alle de politiske ungdomsorganisasjonene mange nye medlemmer; dette gjaldt også for Unge Venstre som hadde en vekst i 2011 på 62,3 %. Unge Venstre har ikke hatt så mange medlemmer siden 1995, da Unge Venstre oppga 2522 medlemmer. Til sammenlikning hadde Unge Venstre i 1999 drøyt 200 medlemmer.

Medlemsstatistikk[rediger | rediger kilde]

Årstall Antall betalende medlemmer
2014 1551
2013 1501
2012 1685
2011 1652
2010 1018
2009 800
2008 714
2007 768
2006 696
2005 677

Partiledelse[rediger | rediger kilde]

Ledere

 

Generalsekretærer*

*Før 2000 het stillingen Landssekretær.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Unge Venstre er en selvstendig ungdomsorganisasjon og en av Venstres sideorganisasjoner. Unge Venstre er representert på alle nivå i Venstre, men Venstre har ingen formell påvirkning på Unge Venstres vedtak. Organisasjonens arbeid er i hovedsak basert på frivillig arbeid, og har bare tre ansatte i dag.

Skolevalgresultater[11][rediger | rediger kilde]

Fylke 2013 2011 2009 2007 2005 2003 2001 1999
Akershus 8.8 % 8.8 % 10.2 % 4.8 % 2.7 % 2.0 % 2.9 % 2.9 %
Aust-Agder 5.4 % 5.8 % 2.9 % 3.5 % 2.5 % 6.4 % 5.2 % 11.1 %
Buskerud 4.4 % 4.0 % 4.6 % 5.2 % 2.0 % 1.8 % 2.9 % 4.4 %
Finnmark 5.0 % 5.3 % 2.1 % 1.6 % 1.1 % 2.3 % 1.6 % 3.9 %
Hedmark 7.9% 8.4% 8.1 % 7.3 % 4.2 % 7.6 % 2.8 % 5.2 %
Hordaland 9.3 % 7.6 % 9.1 % 8.2 % 4.8 % 3.4 % 4.8 % 5.7 %
Møre og Romsdal 5.2 % 6.9 % 4.0 % 4.6 % 3.8 % 3.9 % 3.6 % 4.3 %
Nord-Trøndelag 6.7 % 4.8 % 2.6 % 2.0 % 1.7 % 2.4 % 2.6 % 1.7 %
Nordland 4.8 % 4.8 % 4.6 % 5.4 % 1.4 % 1.9 % 1.7 % 2.8 %
Oppland 3.7 % 6.3 % 4.7 % 6.6 % 2.9 % 2.5 % 2.1 % 3.1 %
Oslo 7.8 % 9.4 % 8.6 % 7.0 % 5.5 % 5.2 % 2.7 % 2.8 %
Rogaland 7.0 % 6.4 % 7.1 % 5.4 % 4.3 % 5.8 % 11.0 % 15.3 %
Sogn og Fjordane 11.9 % 8.1 % 4.5 % 4.2 % 2.8 % 5.9 % 2.7 % 4.9 %
Sør-Trøndelag 4.3 % 6.0 % 2.8 % 2.1 % 1.9 % 1.6 % 2.3 % 2.2 %
Telemark 5.6 % 6.6 % 3.1 % 4.9 % 2.2 % 1.9 % 3.8 % 3.5 %
Troms 4.6 % 5.7 % 4.9 % 2.7 % 2.9 % 2.5 % 1.5 % 1.3 %
Vest-Agder 6.4 % 4.2 % 4.0 % 4.3 % 3.0 % 2.8 % 2.7 % 5.0 %
Vestfold 6.7 % 7.7 % 4.1 % 3.2 % 1.8 % 2.7 % 1.2 % 2.0 %
Østfold 4.4 % 6.5 % 3.8 % 2.8 % 1.6 % 1.8 % 2.5 % 1.8 %
Totalt 6.7 % 6.8 % 6.0 % 5.0 % 3.1 % 3.4 % 3.5 % 4.6 %

Internasjonale paraplyorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Unge Venstre er medlem av følgende internasjonale organisasjoner:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Unge Venstre vil omforme opphavsretten – relatert nyhetssak

Referanser[rediger | rediger kilde]