Stortingsvalget 1953
| 12. oktober 1953 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 150 mandater på valg, 76 trengs for flertall | |||||
| Valgdeltakelse | 79,33% av 2,26 millioner stemmeberettigede | ||||
 |
 |
.jpg) |
|||
| Forgrunnsfigur | Einar Gerhardsen | C.J. Hambro | Erling Wikborg | ||
| Parti | Ap | H | KrF | ||
| Stemmer | 46,7%
|
18,4%
|
10,5%
|
||
| Mandater | 77
 8 |
27
 4 |
14
5 |
||
 |
 |
 |
|||
| Forgrunnsfigur | Bent Røiseland | Einar Frogner | Emil Løvlien | ||
| Parti | V | Bondepartiet | NKP | ||
| Stemmer | 10%
|
8,8%
|
5,1%
|
||
| Mandater | 15
6 |
14
2 |
3
3 |
||
| Parti | Fellesliste Høyre og Bondepartiet | ||||
| Stemmer | 0,5%
|
||||
| Mandater | 1
|
||||
| Sittende regjering | Torp | ||||
| Ny regjering | Torp | ||||
Stortingsvalget 1953 var det tredje stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, og det ble avholdt 12. oktober 1953.
Før dette valget ble ordningen for fordeling av mandater endret, ved at «Bondeparagrafen» ble opphevet og St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode med delingstall på 1,4 innført. Den gamle endringen hadde sterkt favorisert store partier, mens den nye ordningen ga en mandatfordeling for hvert av partiene som kom nærmere fordelingen av stemmer. Derfor mistet Arbeiderpartiet 8 mandater selv om de fikk flere stemmer enn ved forrige valg, mens Norges Kommunistiske Parti kom tilbake på Stortinget med tre nye mandater enda de fikk færre stemmer enn sist. Det er beregnet at med den gamle valgordningen ville Arbeiderpartiet ha fått 92 mandater ved dette valet.
Valget ble likevel en stor seier for Arbeiderpartiet, og Oscar Torps regjering fortsatte. Arbeiderpartiet beholdt flertallet alene i Stortinget.
Resultat[rediger | rediger kilde]
| Parti | Stemmer | Mandater | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Andel (%) | Endring fra 1949 (%) | Antall | Endring fra 1949 | |
| Arbeiderpartiet | 830 448 | 46,7 | + 1,1 | 77 | - 8 |
| Høyre | 327 971 | 18,4 | + 2,5 | 27 | + 4 |
| Kristelig Folkeparti | 186 627 | 10,5 | + 2,1 | 14 | + 5 |
| Venstre | 177 662 | 10,0 | - 2,5 | 15 | - 6 |
| Bondepartiet | 157 018 | 8,8 | + 4,0 | 14 | + 2 |
| Norges Kommunistiske Parti | 90 422 | 5,1 | - 0,8 | 3 | + 3 |
| Borgerlig fellesliste | 9 661 | 0,5 | - 5,6 | 0¹ | 0 |
| Total | 1 779 831 | 100 | 0 | 150 | 0 |
¹Mandat fra borgerlig fellesliste fordelt på de enkelte partiene (i dette tilfellet ga felleslista et mandat til Høyre).
Den borgerlige felleslista var et samarbeid mellom Bondepartiet og Høyre i Aust-Agder.
Et anslag over valgresultatet med felleslista oppløst gir disse partiene dette resultatet:
| Parti | Prosent stemmer | Endring sammenlignet med 1949 |
|---|---|---|
| Høyre | 18,8 | - 1,0 |
| Bondepartiet | 9,0 | + 1,1 |
Valgkretsene[rediger | rediger kilde]
Mandatfordeling og endringer fra 1949[rediger | rediger kilde]
| Valgkrets | Ap | B | H | V | KrF | K | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold fylke | 5 1
|
1 1
|
1 
|
1
|
8 1
| |||
| Akershus fylke | 4
|
1
|
2
|
7 1
| ||||
| Oslo | 5 1
|
5 2
|
1 1
|
1 1
|
1 1
|
13 6
| ||
| Hedmark fylke | 5
|
1
|
1
|
1
|
1 1
|
8
| ||
| Oppland fylke | 5 1
|
2
|
7 1
| |||||
| Buskerud fylke | 4 1
|
1
|
2
|
7 1
| ||||
| Vestfold fylke | 4
|
1
|
3
|
7 1
| ||||
| Telemark fylke | 4 2
|
1
|
1 1
|
1 1
|
6 3
| |||
| Aust-Agder fylke | 2 1
|
1
|
1
|
1 1
|
4 1
| |||
| Vest-Agder fylke | 2 1
|
1
|
1 1
|
1 1
|
1 1
|
5
| ||
| Rogaland fylke | 3 1
|
1 1
|
2
|
2 1
|
2 1
|
10 1
| ||
| Hordaland fylke | 4 1
|
1 1
|
1
|
2
|
2
|
10 2
| ||
| Bergen | 3
|
1
|
1
|
5
| ||||
| Sogn og Fjordane fylke | 2
|
1
|
1 1
|
1 1
|
5
| |||
| Møre og Romsdal fylke | 4
|
1 1
|
1 1
|
2 1
|
2 1
|
10
| ||
| Sør-Trøndelag fylke | 5 1
|
1
|
2 1
|
1 1
|
1
|
10 1
| ||
| Nord-Trøndelag fylke | 3
|
2 1
|
1
|
6 1
| ||||
| Nordland fylke | 7
|
1 1
|
2
|
1
|
1
|
12 1
| ||
| Troms fylke | 4
|
1 1
|
1 1
|
6
| ||||
| Finnmark fylke | 2 1
|
1 1
|
1 1
|
4 1
| ||||
| Total | 77 8
|
14 2
|
27 4
|
156
|
14 5
|
3 3
|
150
|
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Statistisk sentralbyrå
- Stortingsforhandlinger 1954 (Oslo, 1955)
- Hvem Hva Hvor 1962 (Oslo, 1961)
