Moderate Venstre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lars Oftedal (1838-1900), en av stifterne og hovedmennene bak Moderate Venstre.

Moderate Venstre var fra 1885 en fløy i partiet Venstre, og fra 1888 et eget parti.[1] Partiet hadde utspring i den lavkirkelige delen av Venstre, og var spesielt opptatt av avholdssak, religion, sparepolitikk og moral.

Internt i Venstre stod den moderate fløyen i opposisjon til det mer radikale Rene Venstre. Moderate Venstre støttet Regjeringen Sverdrup, mens Rene Venstre mente regjeringen var alt for moderat i spørsmål om blant annet kulturpolitikk, moral og stemmerettsutvidelse.[2] Det er vanskelig å tidfeste splittelsen i Venstre og det var ikke et brudd over natten, men en prosess over flere år. Historikeren Leiv Mjeldheim setter splittelsen til 1885, mens en på Regjeringens nettsider kan lese at splittelsen skjedde i 1887.[3]

Ved Stortingsvalget i 1885 var tonen fortsatt god nok til at Rene Venstre og Moderate Venstre stilte til valg sammen under parolen «Tillit til Johan Sverdrup.»[4] I 1888 stilte derimot fløyene til valg alene. Moderate Venstre grunnla ble grunnlagt som Norges tredje stortingsparti etter å ha blitt presset ut av den radikale fløyen.[trenger referanse]

Da partiets «sterke mann» Lars Oftedal i 1891 gikk inn for samarbeid med Høyre gikk deler av partiet tilbake til Venstre, og partiet ble i sterkere grad et grunneierparti. I motsetning til Høyre var imidlertid Moderate Venstre tilhenger av økt norsk selvstyre og etter hvert selvstendighet. Da Høyre snudde i unionssaken og Samlingspartiet ble grunnlagt, ble Moderate Venstre en del av dette. I 1906 gikk Moderate Venstre inn i Høyre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mjeldheim, Leiv (1984). «5. Regjeringspartiet». Folkerørsla som vart parti. s. 151. 
  2. ^ Mjeldheim, Leiv (1984). «5. Regjeringspartiet». Folkerørsla som vart parti. s. 156–158. 
  3. ^ Norsk Biografisk Leksikon (27.12.2013). «Johannes Steen». Besøkt 30. november 2015. 
  4. ^ Koht, Halvdan (1925). «16. Tillit til Johan Sverdrup». Johan Sverdrup bd. 3. s. 255 ff.