Stortingsvalget 1969

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1969

██ Arbeiderpartiet

██ Senterpartiet

██ Kristelig Folkeparti

██ Venstre

██ Høyre

Gunnar Garbo (V) holder en valgkamptale i Bergen.

Stortingsvalget 1969 i Norge ble avholdt søndag 7. og mandag 8. september 1969. Oppslutningen var på 83,8 %. Det ble valgt 150 stortingsrepresentanter.

Valget var særdeles jevnt mellom venstresiden og høyresiden. Det var en teoretisk mulighet for at hver side skulle få 75 representanter hver. Da ville det ha blitt problematisk å avgjøre hvem som skulle danne regjering. Før stortingsvalget 1973 ble det lagt til fem ekstra mandater, for å unngå en slik situasjon i fremtiden. Arbeiderpartiet gikk fram i forhold til stortingsvalget 1965, og fikk nesten alene halvparten av alle mandatene i Stortinget. Venstresiden fikk ikke flertall i Stortinget, i og med at Sosialistisk Folkeparti gikk tilbake og ikke fikk representanter denne gangen.

Per Bortens regjering fortsatte etter valget.

Politisk parti Stemmetall Stemmer i prosent Endring fra 1965 Stortingsmandater Endring fra 1965
Arbeiderpartiet 1004 348 46,4 + 3,4 74 + 6
Høyre 406 209 18,8 - 2,3 29 -2
Venstre 202 553 9,4 - 0,9 13 - 5
Kristelig Folkeparti 169 303 7,8 - 0,3 14 + 1
Senterpartiet 194 128 9,0 - 0,9 20 + 2
Sosialistisk Folkeparti 73 284 3,4 -2,5 0 -2
Norges Kommunistiske Parti 21 517 1,0 - 0,4 0 0
Fellesliste SF og NKP 3 203 0,2 + 0,2 0 0
Norges Demokratiske Parti 561 0,03 + 0,07 0 0
Sámeálbmot Listu 527 0,02 + 0,02 0 0
Borgerlige felleslister 83073 3,8 + 2,1 0
Totalt 2 158 712 100   150 0

² Mandater fra borgerlige felleslister fordelt på enkeltpartiene.

De borgerlige felleslistene var:

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]