Kystpartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kystpartiet
Erklært ideologi Verdikonservatisme, nasjonalkonservatisme
Politisk posisjon Sentrum
Grunnlagt 1. februar 1999
Leder Per-Roger Vikten
Generalsekretær Kristin Brennhaug
Ungdomsorg. Kystpartiets Ungdom
Hovedkontor Bergen
Nettsted Nettsted
Representanter:
Ordførere
0 / 428
(2015)
Kommune
11 / 10 620
(2015)
Fylke
0 / 718
(2015)
Storting
0 / 169
(2017)

Kystpartiet er et norsk politisk parti. Det er mest kjent som partiet til tidligere stortingsrepresentant Steinar Bastesen, som i 1997 ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte, men som i 1999 brøt med disse og stiftet Kystpartiet. Partiet ble stiftet som parti 1. februar 1999 og ble formelt godkjent av notarius publicus i Oslo 24. september 1999. Det er nå registrert i Partiregisteret. Bastesen ble gjenvalgt til Stortinget i 2001, men partiet tapte sin representasjon ved valget i 2005 etter et opprør mot Bastesen som partileder.

Partiet har bevaring av den norske Grunnloven og norsk energi-, mat- og økonomisk selvstendighet som sin øverste prioritet. Naturvern er også en viktig del av dets program.[1]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 stilte partiet liste i 18 fylker og fikk 0,4 prosent av stemmene nasjonalt. Partiet fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Troms og to representanter i fylkestinget i Finnmark. Partiet mistet sin representant i fylkestinget i Nordland. Kystpartiet stilte også liste i 33 kommuner og ble representert i 13 kommunestyrer med totalt 41 representanter. Partiet fikk også valgt tre ordførere, i Kvænangen, Loppa og Skjervøy.

Oppslutning i valg[rediger | rediger kilde]

Valg Antall stemmer Andel av stemmene
Stortingsvalget 2001 44 010 1,7 %
Kommunestyrevalget 2003 4 768 0,2 %
Stortingsvalget 2005 21 948 0,8 %
Kommunestyrevalget 2007 0,2 %
Stortingsvalget 2009 5 341 0,2 %
Kommunestyrevalget 2011 8 446 0,4 %
Stortingsvalget 2013 3 311 0,1 %
Kommunestyrevalget 2015 1 655 0,1 %
Stortingsvalget 2017 2 466 0,1 %

Kystpartiet har hatt hovedvekten av støtten sin i Nordland, Troms og Finnmark. Ved stortingsvalget 2001 fikk partiet 14 042 stemmer, eller 10,9 prosent, i Nordland, noe som holdt til mandat. 8124 stemmer, eller 10,0 prosent i Troms samme år var akkurat for lite. I Finnmark fikk partiet 6,4 prosent av stemmene.

Ved fylkestingsvalget 2003 fikk partiet valgt inn to representanter i fylkestinget i Nordland, en i Troms og en i Finnmark.

Ved stortingsvalget 2005 gikk imidlertid partiet kraftig tilbake i Nordland og oppnådde kun 4155 stemmer, eller 3,1 prosent. Partiet mistet følgelig mandatet sitt. Selv om tilbakegangen var mindre i Troms, 7218 stemmer, eller 8,6 prosent, manglet partiet 555 stemmer for å få mandat fra fylket.[2] I Finnmark var resultatet 4,3 prosent av stemmene.

Ved fylkestingsvalget 2007 fikk partiet 2,0 prosent av stemmene i Nordland, 3,5 prosent i Troms, 4,1 prosent i Finnmark og om lag 0,4 prosent på riksplan. Partiet fikk da valgt inn en representant i hvert av de tre fylkestingene.

Stortingsvalget 2009 gav ytterligere tilbakegang. Tross lister i alle fylker fikk partiet bare 5341 stemmer. Det har relativt flest stemmer i kystfylkene fra Sogn og Fjordane og nordover, med beste resultat i Nordland (1139 stemmer; 0,9 prosent), Troms (954 stemmer; 1,1 prosent) og Finnmark (976 stemmer; 2,6 prosent).

Ved fylkestingsvalget 2011 fikk partiet 1,2 prosent i Nordland og falt ut av fylkestinget der. I Troms beholdt partiet sitt ene mandat med 2,9 prosent av stemmene. I Finnmark opplevde partiet fremgang, til 6,4 prosent og to representanter i fylkestinget. Kystpartiet hadde i valgperioden 2011-2015 ordfører i Loppa, Kvænangen og Skjervøy kommuner.

Tilbakegangen fortsatte ved Stortingsvalget 2013. Partiet stilte lister i alle fylker og fikk totalt 3311 stemmer. Finnmark hadde igjen den relativt beste oppslutningen med 1,5%, 550 stemmer.

Ved Kommunestyrevalget 2015 stilte partiet 13 reine lister som oppnådde totalt 1 655 stemmer og 11 representanter. Kvænangen var beste kommune med 33,2% av stemmene.

Ved stortingsvalget 2017 stilte partiet lister i alle fylker utenom Oslo og Sogn og Fjordane og fikk totalt 2 466 stemmer.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mange strømmer førte til dannelsen av Kystpartiet. To av partiene som ble inkludert i partiet, var Frihetspartiet mot EF-unionen og Borgerlige mot EU.

Parlamentarisk leder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]