Grønn Ungdom
Grønn Ungdom | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Logo á 2014- | |||||
| Moderparti | Miljøpartiet De Grønne | ||||
| Land | Norge | ||||
| Leder(e) | Hulda Holtvedt og Teodor Bruu (talspersoner) | ||||
| Generalsekretær | Miriam Langmoen | ||||
| Hovedkvarter | Hausmannsgate, Oslo | ||||
| Antall medlemmer | 1 115 (2019) | ||||
| Ideologi | Grønn ideologi | ||||
| Nettsted | http://www.gronnungdom.no/ | ||||
Grønn Ungdom (GU) (nynorsk: Grøn Ungdom, samisk: Ruoná Nuorat, kvensk: Vihriset Nuoret) er ungdomsorganisasjonen til Miljøpartiet De Grønne. Organisasjonen ble startet i 1996 og er tilknyttet Federation of Young European Greens (FYEG). Talspersoner per 2022 er Tobias Stokkeland og Ulrikke Torgersen.[1][2] Grønn Ungdom hadde i 2019 cirka 2900 medlemmer fordelt på fylkeslag.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Som eneste ungdomsparti i Norge har tradisjonelt hatt Grønn Ungdom felles politisk program med sitt moderparti. Både Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdoms politikk er basert på tre prinsipper, solidaritet med dyr og natur, med menneskeheten og framtidige generasjoner. Målet med denne politikken er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse.
I valgkampen i 2019 fokuserte Grønn Ungdom på klima, dyrevelferd og grønne lokalsamfunn. Organisasjonen jobbet også spesielt med naturvern, asyl- og ruspolitikk.
Partiet ønsker en ny klimapolitikk som blant annet innebærer at de vil omlegge energisektoren, stanse all leting etter olje og gass på norsk sokkel og avvikle den norske oljeindustrien i løpet av 15 år. Det ønsker også full omlegging av skatte- og avgiftssystemet for å få ned det personlige forbruket og samtidig gjøre det lettere for små bedrifter.[3]
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Grønn Ungdom er en landsomfattende organisasjon, og er representert på alle nivåer i Miljøpartiet De Grønne. Grønn Ungdom ledes av to talspersoner av forskjellig kjønn. Fra 2018 er dette Teodor Bruu og Hulda Holtvedt.
Landsmøtet har den øverste beslutningsmyndigheten i Grønn Ungdom, og samles vanligvis én gang i året. Landsmøtet vedtar Grønn Ungdoms budsjett, vedtekter og handlingsplan. På organisasjonens landsmøte kan alle medlemmer som har betalt kontingent delta som delegater.
Mellom to landsmøter er det Grønn Ungdoms landsstyre som har øverste beslutningsmyndighet. Landsstyret består av én representant fra hvert fylke, og møtes fire ganger i året. Den daglige driften av organisasjonen gjennomføres av Grønn Ungdoms sentralstyre. Dette består av de to talspersonene, samt generalsekretær Miriam Langmoen, internasjonal kontakt Nora Jungeilges Heyerdahl, og sentralstyremedlemmene Tobias Stokkeland, Elisabeth Udjus, Christoffer Tallerås, Rauand Ismail, Jørgen Paulsen, Ulrikke Torgersen og Christine Evjen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Grønn Ungdom i Oslo ble stiftet i 1987. Flere lokallag ble stiftet i etterkant av dette, men en landsdekkende organisasjon ble ikke formelt dannet før i 1996. Etter en periode med varierende aktivitetsnivå ble Grønn Ungdom en selvstendig organisasjon først etter valget av nytt arbeidsutvalg sommeren 2009. Siden 2009 har medlemstallet økt, særlig i forbindelse med den generelle framgangen Miljøpartet De Grønne hadde i valget i 2011 og 2013. I skolevalgene 2015 og 2017 har Grønn Ungdom fått 6,8 %.
Grønn Ungdom har vakt oppsikt med flere radikale forslag, blant annet om å legge ned kyllingindustrien[4] og innføre personlige flykvoter.[5]
Partiledelse[rediger | rediger kilde]
Talspersoner[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen har vedtektsfestet at den til enhver tid skal ha to talspersoner; én kvinne og én mann.
- 2012–2014: Hallvard Surlien
- 2012–2013: Ida Karina Kann
- 2014–2016: Lage Nøst
- 2013–2015: Ingrid Ophaug Dahl
- 2016–2018: Ola Eian
- 2015–2017: Anna Serafima Svendsen Kvam
- 2018–2021: Teodor Bruu
- 2017–2021: Hulda Holtvedt
- 2021–: Tobias Stokkeland[2]
- 2021–: Ulrikke Torgersen[1]
Ledere (til 2012)[rediger | rediger kilde]
- 1996–1997 Lisa Kara Fröyland og Brynmor Evans
- 1997–1998 Lisa Kara Fröyland og Brynmor Evans
- 1998–1999 Lisa Kara Fröyland
- 1999–2000
- 2000–2001
- 2001–2002 Bjørn Hugo Hokland og Harald Kidholm
- 2002–2003 Lars Gaupset og Inga Gjerstad
- 2003–2004 Sondre Båtstrand og Audhild Schance
- 2004–2008 Sondre Båtstrand og Ruca Maass
- 2008–2009 Henrik Gimle Holm og Anna-Thea Riisager
- 2009–2010 Aurora Furuseth
- 2010–2012 Knut Falk Qvigstad
Generalsekretærer (siden 2012)[rediger | rediger kilde]
- 2012–2013: Pål Thygesen
- 2013–2015: Anders Skyrud Danielsen
- 2015–2017: Isa Maline Isene
- 2017–?: Guri Barka Martins
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kjøllesdal, Bente (20. desember 2021). «Den nye talspersonen i Grøn Ungdom ville invitert fredsprisvinnar på nøttesteik». Framtida (engelsk). Besøkt 28. mars 2022. «På Grøn Ungdom sitt landsmøte i slutten av november vart Torgersen og partikollega Tobias Stokkeland valde til nye talspersonar i ungdomspartiet. | – Saman kan vi fordele arbeid, sparre og utfylle kvarandre med våre ulike styrkar, skriv Torgersen. | Dei tek over stafettpinnen etter Hulda Holdtvedt og Teodor Bruu, som har vore talspersonar sidan høvesvis 2017 og 2018.»
- ^ a b Kjøllesdal, Bente (21. desember 2021). «Grøn Ungdom rår gamle, konservative til å lese ei sjølvhjelpsbok». Framtida (engelsk). Besøkt 28. mars 2022. «22-åringen frå Kristiansand er nyvald talsperson for Grøn Ungdom, saman med Ulrikke Torgersen. Han meiner det er fint med to talspersonar fordi det er viktig at folk i organisasjonen har to personar av ulikt kjønn å sjå opp til: | – Det tyder at det er fleire som kanskje kan sjå seg sjølv i oss og tenke at dei òg kan drive med politikk. Ein annan stor fordel er at vi kan vere to stadar samstundes og bygge opp to profilar samstundes, fortel Stokkeland.»
- ^ Grønn Ungdom - Store norske leksikon
- ^ «Vil legge ned kyllingindustrien». Dagbladet.no (norsk). 26. mai 2019. Besøkt 19. juni 2019.
- ^ «Grønn Ungdom vil innføre kvote: Tre flyreiser i året for hver nordmann». www.dagsavisen.no (norsk). 16. juni 2019. Besøkt 19. juni 2019.
