Stortingsvalget 1949

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1949

██ Arbeiderpartiet

██ Bondepartiet

██ Kristelig Folkeparti

██ Venstre

██ Høyre

Stortingsvalget 1949 var det andre stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, avholdt 10. oktober 1949. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. Arbeiderpartiet fikk flertall alene i Stortinget.

Dette var det siste valget med den gamle valgordningen der valgkretsene var delt opp i landkretser og bykretser. Det var også det siste valget med gammel utregningsmetode for mandater. Denne metoden favoriserte store parti sterkt. Ved dette valget fikk for eksempel Arbeiderpartiet 56,7 % av stortingsmandatene med 45,6 % av stemmene, mens Norges Kommunistiske Parti satt igjen uten stortingsmandat selv om de fikk 5,9 % av stemmene. Enda en endring ved dette valget var at det ikke lenger var anledning til å inngå listesamarbeid. I stedet ble det derfor i mange valgkretser satt opp felleslister mellom to eller flere borgerlige partier.

Samfundspartiet, som hadde vært representert på Stortinget før krigen, men ikke stilte til valg i 1945, stilte igjen til valg denne gangen. De fikk ikke stor oppslutning og stilte aldri til valg igjen.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Parti Andel av stemmene (%) Endring sammenlignet med 1945 Mandat Endring sammenlignet med 1945
Arbeiderpartiet 45,6 + 4,5 85 + 9
Høyre 16,0 - 1,1 23 - 2
Venstre 12,5 - 1,3 21 + 1
Kristelig Folkeparti 8,4 + 0,5 9 + 1
Norges Kommunistiske Parti 5,9 - 6,0 0 - 11
Bondepartiet 4,9 - 3,2 12 + 2
Samfundspartiet 0,7 + 0,7 0 0
Borgerlige felleslister 6,2 + 6,2 0
Total 100 0 150 0

¹ Mandatene på borgerlige felleslister fordelt på de enkelte partiene.

De borgerlige felleslistene var:

Dersom stemmene til felleslister fordeles på de enkelte partiene, basert på valget i 1945, får man disse resultatene (fra Hvem Hva Hvor 1950):

Parti Prosent stemmer Endring sammenlignet med 1945
Høyre 17,9 + 0,9
Venstre 13,5 - 0,3
Kristelig Folkeparti 8,5 + 0,6
Bondepartiet 7,9 - 0,2

Viktige politiske saker i stortingsperioden[rediger | rediger kilde]

Det nyvalgte Stortinget kom sammen i januar 1950.

I løpet av perioden ble stadig færre varer underlagt rasjonering. I april 1950 ble rasjoneringen av fett, sjokolade, og sukkertøy opphevet, mens i juli ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. I desember 1951 ble det slutt på tekstilrasjoneringen, mens kaffe og sukker var rasjonert frem til september 1952.

Den 20. november 1950 vedtok Stortinget enstemmig en ny tellemåte. Former som «to og tyve» og «én og tredve» ble erstattet av henholdsvis «tjueto» og «trettien». Byttet ble begrunnet med samordning med engelsk og svensk, og skulle også hindre at folk slo telefonnummer feil på grunn av at tall ble opplest i gal rekkefølge. Statsadministrasjonen implementerte den nye tellemåten sommeren 1951, mens den ble innført i skolen samme høst.[1] 14. desember året etter ble Norsk språknemnd vedtatt opprettet.

I april 1951 vedtok Stortinget å øke omsetningsavgiften fra 6,25 til 10 prosent.

Høsten 1951 tiltrådte Norge Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Året etter gikk Norge inn i Nordisk råd.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rogne, Vebjørn, red. (1999). Århundrets hvem hva hvor. Schibsted. s. 243. ISBN 82-516-1759-6.