Stortingsvalget 1936

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stortingsvalget 1936
19. oktober 1936
150 mandater på valg, 76 trengs for flertall
Valgdeltakelse 84,02% av 1,74 millioner stemmeberettigede
  Johan Nygaardsvold Johan Henrik Andresen Johan Ludwig Mowinckel
Forgrunnsfigur Johan Nygaardsvold Johan Henrik Andresen Johan Ludwig Mowinckel
Parti A H V
Stemmer
42,5%
21,3%
16%
Mandater
 70
Increase2.svg1 
 36
Increase2.svg6 
 23
Decrease2.svg1 
  Jens Hundseid   Vidkun Quisling
Forgrunnsfigur Jens Hundseid Bertram Dybwad Brochmann Vidkun Quisling
Parti Bondepartiet Samfundspartiet Nasjonal Samling
Stemmer
11,5%
3,1%
1,8%
Mandater
 18
Decrease2.svg5 
 1
 0
    Rudolf Ræder  
Forgrunnsfigur Nils Lavik Rudolf Ræder Alf Mjøen
Parti KrF Det frisinnede Folkeparti og Fedrelandslaget Radikale Folkeparti
Stemmer
1,3%
1,3%
0,4%
Mandater
 2
Increase2.svg1 
 0
Decrease2.svg1 
 0
Decrease2.svg1 
Sittende regjering Nygaardsvold
Ny regjering Nygaardsvold

‹ 1933 Norge 1945 ›

Stortingsvalget 1936 ble holdt mandag 19. oktober som direkte valg til det 86., 87., 88., og 89. ordentlige Storting, og var det siste stortingsvalget før andre verdenskrig.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Valget var et forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Det ble valgt 150 representanter fra 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 bykretser.

Det var omfattende bruk av listeforbund på borgerlig side:

  • Høire, Bondepartiet og Venstre i Østfold (ett mandat til H) og Hedmark (ett mandat til B)
  • Høire, Bondepartiet og fellesliste av Frisinnede Folkeparti og Fedrelandslaget i Akershus (ingen innvirkning)
  • Høire og Venstre i Østfold og Akershus' kjøpsteder (ett mandat til H) og Vestfolds kjøpsteder (ingen innvirkning)
  • Høire og Venstre på fellesliste og Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget på fellesliste Buskeruds kjøpsteder (ingen innvirkning)
  • Bondepartiet og Opland Borgerlige Velgerforening i Opland (ingen innvirkning)
  • Radikale Folkeparti og Venstre i Opland (ingen innvirkning)
  • Høire og Bondepartiet i Vestfold (ingen innvirkning), Telemark (ett mandat til B), Vest-Agder (ett mandat til B), Rogaland (ingen innvirkning), Sogn og Fjordane (ingen innvirkning), Sør-Trøndelag (ingen innvirkning) og Nord-Trøndelag (ingen innvirkning)
  • Høire, Bondepartiet og Fedrelandslaget i Aust-Agder (ett mandat til H)
  • Hordaland Velgerforening (dvs. Høire) og Bondepartiet i Hordaland (ingen innvirkning)
  • Venstre og Kristelig Folkeparti i Bergen (ett mandat til V)
  • Høire og fellesliste av Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget i Bergen (ingen innvirkning)
  • Bondepartiet, Den Borgerlige Samling og Aktive Fiskarar i Møre og Romsdal (ingen innvirkning)
  • Vinstre og Møre Fisker- og Småbrukerparti i Møre og Romsdal (ingen innvirkning)
  • Høire og Kristiansunds Samlingsparti i Møre og Romsdals kjøpsteder (ett mandat til KS)
  • Høire, Frisinnede Venstre og Frisindede Folkeparti og Venstre i Sør-Trøndelags og Nord-Trøndelags kjøpsteder (ingen innvirkning)
  • Det Borgerlig Samlingsparti, Bondepartiet og fellesliste av Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget i Nordland (ett mandat til BS)
  • Høire og Frisindede Folkeparti på fellesliste og Venstre i Nordlands, Troms' og Finnmarks kjøpsteder (ingen innvirkning)
  • Det Borgerlige Samlingsparti og Bondepartiet i Troms (ett mandat til BS)
  • Høire og Frisindede Folkeparti på fellesliste og Venstre i Finnmark (ingen innvirkning)

Felleslister forøvrig:

  • Buskerud Samlingsparti (dvs. Høire), Bondepartiet og Venstre i Buskerud (2 mandater).
  • Høire og Venstre i Buskeruds kjøpsteder
  • Høire, Venstre og Frisinnede Folkeparti i Hedmarks kjøpsteder og Oplands kjøpsteder[1]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Regjeringen Nygaardsvold, en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet, forble sittende etter valget.

Partiet med størst fremgang ved valget var Høyre, som økte stortingsgruppen sin med 6 mandat, men regjeringspartiet Arbeiderpartiet gikk og frem og gjorde, for andre gang på rad, sitt beste valgresultat noensinne. Med 70 mandat manglet de fremdeles 6 mandat for å få rent flertall, men regjeringen Nygaardsvold ble likevel sittende. En stor taper ved dette valget var Bondepartiet, som fortsatte nedgangen og mistet 5 mandat. Likevel skulle de ikke få et så godt valresultat igjen før 1993. Venstres tilbakegang var mindre markert.

Av de mindre partiene var det bare Nasjonal Samling som stilte til valg i alle valgkretsene, men uten å få valgt inn representanter, og med et mindre stemmetall enn i 1933. NS' beste enkelt resultater var i valgkretsen Byene i Hedmark og Oppland, med 6,4 % av stemmene, og i Oslo med 3,8 %. Samfundspartiet stilte i alle valgkretser utenom to, og fikk valgt inn en representant med 10,1 % av stemmene i Landkretsene i Nordland. Kristelig Folkeparti stilte i Bergen og Hordaland og fikk inn to representanter fra Hordaland med 20,9 % av stemmene der. Frisindede Folkeparti ramlet ut av Stortinget, og stilte aldri noen gang til valg igjen. Det samme gjaldt Det Radikale Folkeparti, som denne gang bare stilte i Landkretsene i Oppland, og med 10,1 % oppslutning der heller ikke kom inn. Norges Kommunistiske Parti stilte denne gangen bare til valg i Bergen der de fikk 7,6 % av stemmene og ikke kom inn på Stortinget. Ellers stilte også seks småparti, deriblant fire fiskerparti, som alle stilte bare i en valgkrets uten å komme inn på Stortinget.

Forlenget funksjonstid[rediger | rediger kilde]

Den 5. april 1938 vedtok Stortinget at deres egen funksjonstid skulle forlenges fra tre til fire år. Endringen omfattet også det Stortinget som fattet vedtaket, slik at det Stortinget som ble valgt i 1936 skulle bli sittende til 1940. Grunnet okkupasjonen i 1940 ble det aldri holdt noe valg i 1940, og Stortinget som ble valgt i 1936 satt derfor helt frem til 1945.[2]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Parti Stemmer Mandater
Antall Andel (%) Endring fra 1933 (%) Antall Endring fra 1933
Arbeiderpartiet 618 616 42,5 + 2,4 70 + 1
Høyre 310 324 21,3 + 5,9 36 + 6
Venstre 232 784 16,0 – 1,1 23 – 1
Bondepartiet 168 038 11,5 – 2,4 18 – 5
Samfunnspartiet 45 109 3,1 + 1,6 1 0
Nasjonal Samling 26 577 1,8 – 0,4 0 0
Kristelig Folkeparti 19 612 1,3 + 0,5 2 + 1
Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget 19 236 1,3 – 0,3 0 – 1
Det Radikale Folkeparti 6 407 0,4 – 0,1 0 – 1
Norges Kommunistiske Parti 4 376 0,3 – 1,5 0 0
Møre Fisker- og Småbrukerparti 1 268 0,1 – 0,1 0 0
Det Norske Fiskerparti 1 124 0,1 + 0,1 0 0
Aktive Fiskarar 902 0,1 + 0,1 0 0
Norges Kristelige Sociale Folkelag 694 0,1 + 0,1 0 0
Fiskernes Venstre 263 0,02 + 0,02 0 0
Fredspartiet 144 0,01 + 0,01 0 0
Total 1 455 238 100,0 150 0
Kilder: Hvem Hva Hvor 1940 (Oslo, 1939), Statistisk årbok[3]

Valgkretsene[rediger | rediger kilde]

Mandatfordeling og endringer fra 1933[rediger | rediger kilde]

Valgkrets Ap B RF H FF V KrF Sfp Total
Østfold fylke 3 Steady2.svg 1 Decrease2.svg1 2 Increase2.svg1 6
Akershus fylke 4 Steady2.svg 1 Steady2.svg 2 Steady2.svg 7
Kjøpsteder i Akershus og Østfold fylker 2 Decrease2.svg1 2 Increase2.svg1 4
Oslo 4 Steady2.svg 3 Steady2.svg 7
Hedmark fylke 5 Steady2.svg 1 Decrease2.svg1 1 Increase2.svg1 7
Opland fylke 4 Increase2.svg1 2 Steady2.svg Decrease2.svg1 6
Kjøpsteder i Hedmark og Opland fylker 2 Steady2.svg 1 Steady2.svg 3
Buskerud fylke 3 Steady2.svg 1 Steady2.svg* 1 Steady2.svg* * 5
Kjøpsteder i Buskerud fylke 2 Steady2.svg 1 Steady2.svg 3
Vestfold fylke 2 Increase2.svg1 2 Steady2.svg Decrease2.svg1 4
Kjøpsteder i Vestfold fylke 2 Steady2.svg 2 Steady2.svg 4
Telemark fylke 3 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 5
Aust-Agder fylke 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 4
Kjøpsteder i Telemark og Aust-Agder fylker 2 Steady2.svg 2 Steady2.svg 1 Steady2.svg 5
Vest-Agder fylke 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 4
Rogaland fylke 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 2 Steady2.svg 5
Kjøpsteder i Vest-Agder og Rogaland fylker 3 Steady2.svg 2 Steady2.svg 2 Steady2.svg 7
Hordaland fylke 2 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg** 2 Decrease2.svg1 2 Increase2.svg1 8
Bergen 2 Steady2.svg 1 Steady2.svg 2 Increase2.svg1 Decrease2.svg1 5
Sogn og Fjordane fylke 1 Steady2.svg 1 Decrease2.svg1 1 Increase2.svg1 2 Steady2.svg 5
Møre fylke 2 Increase2.svg1 2 Decrease2.svg1 3 Steady2.svg 7
Kjøpsteder i Møre fylke 1 Decrease2.svg1 1 Increase2.svg1 1 Steady2.svg 3
Sør-Trøndelag fylke 3 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 6
Nord-Trøndelag fylke 2 Steady2.svg 2 Steady2.svg 1 Steady2.svg 5
Kjøpsteder i Sør- og Nord-Trøndelag fylker 3 Increase2.svg1 2 Steady2.svg Decrease2.svg1 5
Nordland fylke 3 Decrease2.svg1 1 Decrease2.svg1 2 Increase2.svg1 1 Steady2.svg 1 Increase2.svg1 8
Troms fylke 3 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 5
Finnmark fylke 2 Steady2.svg 1 Steady2.svg 3
Kjøpsteder i Nordland, Troms og Finmark fylker 2 Steady2.svg 1 Steady2.svg 1 Steady2.svg 4
Total 70 Increase2.svg1 18 Decrease2.svg5 Decrease2.svg1 36 Increase2.svg6 Decrease2.svg1 23 Decrease2.svg1 2 Increase2.svg1 1 Steady2.svg 150

*I Buskerud oppnådde felleslisten Buskerud Samlingsparti, Bondepartiet og Venstre to mandater.

**I Hordaland stilte Høire og Frisinnede Venstre felles liste under navnet Hordaland Velgerforening.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]