Stortingsvalget 1936

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stortingsvalget 1936
19. oktober 1936
150 mandater på valg, 76 trengs for flertall
Valgdeltakelse 84,02% av 1,74 millioner stemmeberettigede
  Johan Nygaardsvold Johan Henrik Andresen Johan Ludwig Mowinckel
Forgrunnsfigur Johan Nygaardsvold Johan Henrik Andresen Johan Ludwig Mowinckel
Parti A H V
Stemmer
42,5%
21,3%
16%
Mandater
 70
Green Arrow Up Darker.svg1 
 36
Green Arrow Up Darker.svg6 
 23
Red Arrow Down.svg1 
  Jens Hundseid   Vidkun Quisling
Forgrunnsfigur Jens Hundseid Bertram Dybwad Brochmann Vidkun Quisling
Parti Bondepartiet Samfundspartiet Nasjonal Samling
Stemmer
11,5%
3,1%
1,8%
Mandater
 18
Red Arrow Down.svg5 
 1
 0
    Rudolf Ræder  
Forgrunnsfigur Nils Lavik Rudolf Ræder Alf Mjøen
Parti KrF Det frisinnede Folkeparti og Fedrelandslaget Radikale Folkeparti
Stemmer
1,3%
1,3%
0,4%
Mandater
 2
Green Arrow Up Darker.svg1 
 0
Red Arrow Down.svg1 
 0
Red Arrow Down.svg1 
Sittende regjering Nygaardsvold
Ny regjering Nygaardsvold

‹ 1933 Norge 1945 ›

Stortingsvalget 1936 ble holdt mandag 19. oktober som direkte valg til det 86., 87., 88., og 89. ordentlige Storting, og var det siste stortingsvalget før andre verdenskrig.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Valget var et forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Det ble valgt 150 representanter fra 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 bykretser.

Det var omfattende bruk av listeforbund på borgerlig side:

  • Høire, Bondepartiet og Venstre i Østfold (ett mandat til H) og Hedmark (ett mandat til B)
  • Høire, Bondepartiet og fellesliste av Frisinnede Folkeparti og Fedrelandslaget i Akershus (ingen innvirkning)
  • Høire og Venstre i Østfold og Akershus' kjøpsteder (ett mandat til H) og Vestfolds kjøpsteder (ingen innvirkning)
  • Høire og Venstre på fellesliste og Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget på fellesliste Buskeruds kjøpsteder (ingen innvirkning)
  • Bondepartiet og Opland Borgerlige Velgerforening i Opland (ingen innvirkning)
  • Radikale Folkeparti og Venstre i Opland (ingen innvirkning)
  • Høire og Bondepartiet i Vestfold (ingen innvirkning), Telemark (ett mandat til B), Vest-Agder (ett mandat til B), Rogaland (ingen innvirkning), Sogn og Fjordane (ingen innvirkning), Sør-Trøndelag (ingen innvirkning) og Nord-Trøndelag (ingen innvirkning)
  • Høire, Bondepartiet og Fedrelandslaget i Aust-Agder (ett mandat til H)
  • Hordaland Velgerforening (dvs. Høire) og Bondepartiet i Hordaland (ingen innvirkning)
  • Venstre og Kristelig Folkeparti i Bergen (ett mandat til V)
  • Høire og fellesliste av Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget i Bergen (ingen innvirkning)
  • Bondepartiet, Den Borgerlige Samling og Aktive Fiskarar i Møre og Romsdal (ingen innvirkning)
  • Vinstre og Møre Fisker- og Småbrukerparti i Møre og Romsdal (ingen innvirkning)
  • Høire og Kristiansunds Samlingsparti i Møre og Romsdals kjøpsteder (ett mandat til KS)
  • Høire, Frisinnede Venstre og Frisindede Folkeparti og Venstre i Sør-Trøndelags og Nord-Trøndelags kjøpsteder (ingen innvirkning)
  • Det Borgerlig Samlingsparti, Bondepartiet og fellesliste av Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget i Nordland (ett mandat til BS)
  • Høire og Frisindede Folkeparti på fellesliste og Venstre i Nordlands, Troms' og Finnmarks kjøpsteder (ingen innvirkning)
  • Det Borgerlige Samlingsparti og Bondepartiet i Troms (ett mandat til BS)
  • Høire og Frisindede Folkeparti på fellesliste og Venstre i Finnmark (ingen innvirkning)

Felleslister forøvrig:

  • Buskerud Samlingsparti (dvs. Høire), Bondepartiet og Venstre i Buskerud (2 mandater).
  • Høire og Venstre i Buskeruds kjøpsteder
  • Høire, Venstre og Frisinnede Folkeparti i Hedmarks kjøpsteder og Oplands kjøpsteder[1]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Regjeringen Nygaardsvold, en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet, forble sittende etter valget.

Partiet med størst fremgang ved valget var Høyre, som økte stortingsgruppen sin med 6 mandat, men regjeringspartiet Arbeiderpartiet gikk og frem og gjorde, for andre gang på rad, sitt beste valgresultat noensinne. Med 70 mandat manglet de fremdeles 6 mandat for å få rent flertall, men regjeringen Nygaardsvold ble likevel sittende. En stor taper ved dette valget var Bondepartiet, som fortsatte nedgangen og mistet 5 mandat. Likevel skulle de ikke få et så godt valresultat igjen før 1993. Venstres tilbakegang var mindre markert.

Av de mindre partiene var det bare Nasjonal Samling som stilte til valg i alle valgkretsene, men uten å få valgt inn representanter, og med et mindre stemmetall enn i 1933. NS' beste enkelt resultater var i valgkretsen Byene i Hedmark og Oppland, med 6,4 % av stemmene, og i Oslo med 3,8 %. Samfundspartiet stilte i alle valgkretser utenom to, og fikk valgt inn en representant med 10,1 % av stemmene i Landkretsene i Nordland. Kristelig Folkeparti stilte i Bergen og Hordaland og fikk inn to representanter fra Hordaland med 20,9 % av stemmene der. Frisindede Folkeparti ramlet ut av Stortinget, og stilte aldri noen gang til valg igjen. Det samme gjaldt Det Radikale Folkeparti, som denne gang bare stilte i Landkretsene i Oppland, og med 10,1 % oppslutning der heller ikke kom inn. Norges Kommunistiske Parti stilte denne gangen bare til valg i Bergen der de fikk 7,6 % av stemmene og ikke kom inn på Stortinget. Ellers stilte også seks småparti, deriblant fire fiskerparti, som alle stilte bare i en valgkrets uten å komme inn på Stortinget.

Forlenget funksjonstid[rediger | rediger kilde]

Den 5. april 1938 vedtok Stortinget at deres egen funksjonstid skulle forlenges fra tre til fire år. Endringen omfattet også det Stortinget som fattet vedtaket, slik at det Stortinget som ble valgt i 1936 skulle bli sittende til 1940. Grunnet okkupasjonen i 1940 ble det aldri holdt noe valg i 1940, og Stortinget som ble valgt i 1936 satt derfor helt frem til 1945.[2]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Endring i forhold
til 1933
Mandat Endring i forhold
til 1933
Arbeiderpartiet 42,5 + 2,4 70 + 1
Høyre 21,3 + 5,9 36 + 6
Venstre 16,0 – 1,1 23 – 1
Bondepartiet 11,5 – 2,4 18 – 5
Samfunnspartiet 3,1 + 1,6 1 0
Nasjonal Samling 1,8 – 0,4 0 0
Kristelig Folkeparti 1,3 + 0,5 2 + 1
Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget 1,3 – 0,3 0 – 1
Det Radikale Folkeparti 0,4 – 0,1 0 – 1
Norges Kommunistiske Parti 0,3 – 1,5 0 0
Møre Fisker- og Småbrukerparti 0,1 – 0,1 0 0
Det Norske Fiskerparti 0,1 + 0,1 0 0
Aktive Fiskarar 0,1 + 0,1 0 0
Norges Kristelige Sociale Folkelag 0,1 + 0,1 0 0
Fiskernes Venstre 0,02 + 0,02 0 0
Fredspartiet 0,01 + 0,01 0 0
Total 100,0 150 +/– 0
Kilder: Hvem Hva Hvor 1940 (Oslo, 1939), Statistisk årbok[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]