Erling Wikborg
| Erling Wikborg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 5. nov. 1894[1] Drammen[1] | ||
| Død | 6. apr. 1992[1] (97 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, advokat | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. | ||
| Barn | Tone Wikborg[2] | ||
| Parti | Kristelig Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges utenriksminister | |||
| 1963 | |||
| Forgjenger | Halvard Lange | ||
| Etterfølger | Halvard Lange | ||
Erling Wikborg (1894–1992) var en norsk KrF-politiker og jurist. Han var stortingsrepresentant i tre perioder; for Akershus 1945–1949 og for Oslo 1954–1961. Han var leder for Kristelig Folkeparti mellom 1951 og 1955, parlamentarisk leder mellom 1954 og 1961 og var utenriksminister i Lyng-regjeringen i 1963.[3]
Wikborg var cand.jur. fra 1918 og drev egen advokatforretning i Oslo fra 1923.[4] Hans spesialfelt var sjørett.[5][6] Firmaet han grunnla eksisterer fremdeles (som Wikborg Rein i Oslo). Han var varamedlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1949 til 31. desember 1972, fungerende medlem 12. oktober 1965 – 31. desember 1966 og 28. august 1967 – 31. desember 1969.
Wikborg var æresmedlem av Kristelig Folkeparti. Han opplevde sitt kristne gjennombrudd i forbindelse med den såkalte «Oxfordbevegelsen» midt på 1930-tallet, sammen med bl.a. forfatteren Ronald Fangen og journalisten Fredrik Ramm.[7] Det var i forlengelsen av denne erfaringen han ble politiker. Som urban akademiker var Wikborg noe av en «fremmed fugl» i etterkrigstidens lavkirkelige parti,[8] med røtter i den vestlandske venstre-kulturen, og han spilte en viktig rolle i å utvikle partiet til et bredere, landsdekkende parti. Wikborg var tilhenger av norsk medlemskap i EEC/EF.[9]
Wikborg er far til kunsthistorikeren Tone Wikborg,[10] og var derigjennom svigerfar til forfatter og forlegger Peder W. Cappelen 1955-66.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Peder_W._Cappelen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kristelig folkepartis historie 1933-1983. Valo. 1985. s. 243-245. ISBN 8299125618.
- ^ Studentene fra 1913. Leif Villars-Dahl. 1963. s. 276.
- ^ Halbo, Sverre M. (1933). Norges advokater og sakførere 1932. Aschehoug. s. 501.
- ^ Medlemmer av Den norske advokatforening. Den norske advokatforening. 1966. s. 278.
- ^ Oftestad, Bernt T. (1981). Kristentro og kulturansvar hos Ronald Fangen. Land og kirke. s. 211. ISBN 8205131449.
- ^ Oslo kristelig folkeparti 1937-1987. Partiet. 1987. s. 63.
- ^ Livssyn og politikk : Kåre Kristiansen 75 år. Schibsted. 1995. s. 101. ISBN 8251615550.
- ^ Wikborg, Thorolf (1943). Slektene Wikborg, Wicklund og Wikstrøm. s. 22.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Erling Wikborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Erling Wikborg hos Stortinget
- (no) Erling Wikborg i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Fødsler i 1894
- Dødsfall i 1992
- Norske utenriksministre
- KrF-statsråder
- Statsråder i Regjeringen Lyng
- Kristelig Folkepartis ledere
- Stortingsrepresentanter fra KrF
- Stortingsrepresentanter for Oslo
- Stortingsrepresentanter for Akershus
- Stortingsrepresentanter 1945–1949
- Stortingsrepresentanter 1954–1957
- Stortingsrepresentanter 1958–1961
- Norske advokater
- Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer
- Personer fra Drammen kommune