Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble dannet i 1921. Under første verdenskrig ble Det norske Arbeiderparti (DNA) kraftig radikalisert og meldte seg i 1919 inn i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). NSA ble etablert av utbrytere som mente at radikaliseringen var gått for langt. Blant de mest fremtredende medlemmene var Magnus Nilssen, Michael Puntervold og Olav Oksvik, men også en mann som senere utenriksminister Halvard Lange skulle spille en viktig rolle i partiet.

NSA etablerte også en egen ungdomsorganisasjon, Norges sosialistiske ungdomsforbund.

Ved valget i 1921 mistet DNA 10% av stemmene, mens NSA fikk 9%. I årene som fulgte hardnet striden i Arbeiderpartiet til, blant annet da en fraksjon i partiet ville melde partiet ut av Komintern. Det hele endte med en ny splittelse der mindretallet som ønsket fortsatt kominternmedlemskap etablerte Norges Kommunistiske Parti i 1923. Denne splittelsen medførte i sin tur en moderering av motsetningene i og med at DNA gikk mot høyre. I 1927 slo NSA og DNA seg sammen. Historikere har oppsummert at denne sammenslutningen i stor grad betydde at synspunktene til NSA i 1921 gjorde seg gjeldende i hele det samlede partiet.

Partiaviser[rediger | rediger kilde]

Det nye partiet var i mindretall i hele partiorganisasjonen med unntak av Østfold. Der fikk det nye partiet med seg partiavisa Smaalenenes Social-Demokrat som var Arbeiderpartiets avis i Fredrikstad, men som på grunn av sin store utbredelse også fungerte som partiavis i Halden og Sarpsborg. Avisa var den største av partiavisene som ble med over til sosialdemokratene. I Oslo ble Arbeider-Politikken høyrefløyens organ utad fram til partisplittelsen, da avisa ble partiets hovedorgan. Avisa byttet navn til Den Nye Social-Demokraten i 1923 og gikk inn etter samlingskongressen i 1927.

Andre aviser som ble med fra Arbeiderpartiet til det nye sosialdemokratiske partiet var:

En rekke andre aviser ble etablert så som for eksempel Trøndelag Social-Demokrat og Stavanger Socialdemokrat. Etter partisamlingen i 1927 ble avisene enten ble tatt opp i Arbeiderpartiets aviser, ble egne Arbeiderpartiaviser, eller avisene gikk inn.

Oversikt over partiaviser[rediger | rediger kilde]

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kaare Fostervoll: Norges Sosialdemokratiske Arbeidarparti 1921 - 1927, Det Norske Samlaget, 1969

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]