Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble dannet i 1921. Under første verdenskrig ble Det norske Arbeiderparti (DNA) kraftig radikalisert og meldte seg i 1919 inn i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). NSA ble etablert av utbrytere som mente at radikaliseringen var gått for langt. Blant de mest fremtredende medlemmene var Magnus Nilssen, Michael Puntervold og Olav Oksvik, men også en mann som senere utenriksminister Halvard Lange skulle spille en viktig rolle i partiet.
NSA etablerte også en egen ungdomsorganisasjon, Norges sosialistiske ungdomsforbund.
Ved valget i 1921 mistet DNA 10% av stemmene, mens NSA fikk 9%. I årene som fulgte hardnet striden i Arbeiderpartiet til, blant annet da en fraksjon i partiet ville melde partiet ut av Komintern. Det hele endte med en ny splittelse der mindretallet som ønsket fortsatt kominternmedlemskap etablerte Norges Kommunistiske Parti i 1923. Denne splittelsen medførte i sin tur en moderering av motsetningene i og med at DNA gikk mot høyre. I 1927 slo NSA og DNA seg sammen. Historikere har oppsummert at denne sammenslutningen i stor grad betydde at synspunktene til NSA i 1921 gjorde seg gjeldende i hele det samlede partiet.
Partiaviser[rediger | rediger kilde]
Det nye partiet var i mindretall i hele partiorganisasjonen med unntak av Østfold. Der fikk det nye partiet med seg partiavisa Smaalenenes Social-Demokrat som var Arbeiderpartiets avis i Fredrikstad, men som på grunn av sin store utbredelse også fungerte som partiavis i Halden og Sarpsborg. Avisa var den største av partiavisene som ble med over til sosialdemokratene. I Oslo ble Arbeider-Politikken høyrefløyens organ utad fram til partisplittelsen, da avisa ble partiets hovedorgan. Avisa byttet navn til Den Nye Social-Demokraten i 1923 og gikk inn etter samlingskongressen i 1927.
Andre aviser som ble med fra Arbeiderpartiet til det nye sosialdemokratiske partiet var:
En rekke andre aviser ble etablert så som for eksempel Trøndelag Social-Demokrat og Stavanger Socialdemokrat. Etter partisamlingen i 1927 ble avisene enten ble tatt opp i Arbeiderpartiets aviser, ble egne Arbeiderpartiaviser, eller avisene gikk inn.
Oversikt over partiaviser[rediger | rediger kilde]
- Arbeider-Politikken, Oslo, (1920–1927)
- Asker og Bærum Arbeiderblad 1926-
- Buskerud Social-Demokrat 1921-1924
- Haugesunds Social-Demokrat
- Hedmark Fylkes Social-Demokrat -1926
- Hønefoss og omegns Social-Demokrat
- Indre Østfold Mysen 1924-1926
- Kristiansands Socialdemokrat -1923
- Lillestrømposten
- Moss Arbeiderblad
- Møre Arbeiderblad
- Møre Folkeblad Kristiansund 1924
- Nordlands Social-Demokrat 1926-
- Nytt Land
- Opland Socialdemokrat, Gjøvik 1921-1925
- Romerikes Blad
- Stavanger Socialdemokrat (1921–1927)
- Smaalenenes Social-Demokrat, Fredrikstad, (1906–)
- Telemark Social-Demokrat, Skien 1923-1926
- Trøndelag Social-Demokrat, Trondheim, (1921–1927)
- Vestfold Social-Demokrat 1923-1926
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kaare Fostervoll: Norges Sosialdemokratiske Arbeidarparti 1921 - 1927, Det Norske Samlaget, 1969
