Hopp til innhold

Kristelig Folkeparti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Krf»)
«KRF» omdirigeres hit. For annen bruk, se KRF (andre betydninger).
Kristelig Folkeparti

Kristeleg Folkeparti
Risttalaš Álbmotbellodat
LandNorge
Offisielt navnKristelig Folkeparti (KrF)
Leder(e)Ingebrigt Bjørø, Nils Lavik, Erling Wikborg, Einar Hareide, Lars Korvald, Kåre Kristiansen, Lars Korvald, Kåre Kristiansen, Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland, Dagfinn Høybråten, Knut Arild Hareide (30. april 2011–17. januar 2019)[1], Kjell Ingolf Ropstad (27. april 2019–24. september 2021)[2], Olaug Bollestad (13. november 2021–22. august 2024)[3][4]
Grunnlegger(e)Nils Lavik[5]
Grunnlagt4. september 1933
HovedkvarterOslo (Kirkegata 32)
Ungdomsorg.Kristelig Folkepartis Ungdom
Donasjoner4 561 500 (2021)[6]
Antall medlemmer 27 122[7] (2016)
IdeologiKristendemokrati[a]
Politisk posisjonSentrum[8]
ReligionKristendom (1933–2013)
Europeisk tilknytningDet europeiske folkepartiet[b]
Nettstedkrf.no (no)
Stortinget
3 / 169
(2021)
Ordførere
11 / 357
(2023)
Kommunestyrer
396 / 9 122
(2023)
Fylkesting
29 / 664
(2023)
Sametinget
0 / 39
(2021)
Kristelig Folkeparti på Commons
a^ Som definert i KrFs politiske program 2009–2013.
b^ Toppnoteringen er 69 000 medlemmer i 1980.
c^ Observatørstatus.
Antall medlemmer
År Bef. ±%
1957 29 000 —
1961 30 346 +4,6%
1963 34 571 +13,9%
1966 38 677 +11,9%
1971 39 464 +2,0%
1972 41 137 +4,2%
1973 44 000 +7,0%
1974 49 980 +13,6%
1975 52 605 +5,3%
1976 55 466 +5,4%
1977 57 310 +3,3%
1978 60 160 +5,0%
1979 62 850 +4,5%
1980 69 697 +10,9%
1981 63 777 −8,5%
1990 56 176 −11,9%
1991 55 014 −2,1%
1992 54 302 −1,3%
1993 52 076 −4,1%
1994 56 612 +8,7%
1995 54 071 −4,5%
1996 51 412 −4,9%
1997 50 301 −2,2%
1998 50 225 −0,2%
1999 48 315 −3,8%
2000 47 864 −0,9%
2001 48 219 +0,7%
2002 46 683 −3,2%
2003 44 987 −3,6%
2004 42 017 −6,6%
2005 40 408 −3,8%
2006 39 337 −2,7%
2007 38 594 −1,9%
2008 37 697 −2,3%
2009 36 360 −3,5%
2010 34 331 −5,6%
2011 33 497 −2,4%
2012 32 591 −2,7%
2013 30 492 −6,4%
2014 29 712 −2,6%
2015 28 710 −3,4%
2016 27 112 −5,6%
2017 —
2018 —
2019 —
2020 —
2021 —
2022 —
2023 —
Kilde: [9][10]

Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk politisk parti i Norge. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933 som en reaksjon på tiltagende sekularisering i samfunnet. Partiet identifiserer seg som et sentrumsparti bygd på et kristent livssyn.[11] Selv om det ofte omtales som et borgerlig parti, foretrekker partiet selv betegnelsen «ikke-sosialistisk».

Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer, senest i Erna Solbergs regjering fra 2019 til 2021. Partiet har hatt statsministeren i tre av dem: Lars Korvalds regjering 1972–1973, Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000 og Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005.

Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning i lavkirkelige miljøer på Sør- og Vestlandet. Partiet fikk først sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Det beste valget for partiet var stortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 % av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti, er valget i 2021 det dårligste, med en oppslutning på 3,8 %. Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

Olaug Bollestad ble 13. november 2021 valgt til partileder og Dag-Inge Ulstein til første nestleder. Partiets ungdomsorganisasjon, Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), ledes av Hadle Rasmus Bjuland. Fra 2021 består Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av tre representanter. Olaug Bollestad og Dag-Inge Ulstein er henholdsvis parlamentarisk leder og nestleder. 22. august 2024 trakk Bollestad seg som leder.[12]

Politisk plattform

[rediger | rediger kilde]

Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, ønsker å lovfeste retten til liv og gikk i mot en felles ekteskapslov. De er også engasjert i oppvekst- og skolepolitikk, og særlig opptatt av velferdsordninger for foreldre og lærertetthet i skolen. Svært mange i KrF har et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land. Dette har særlig fått utslag for bistands- og utviklingspolitikken, som er et av KrFs viktigste politikkområder.

Deres hovedsaker:[13]

  • Valgfrihet for småbarnsfamiliene
  • Verdighet i eldreomsorgen
  • Vern om miljøet og klimaet
  • Kamp mot fattigdom i Norge og verden

Historie

[rediger | rediger kilde]
Partiets mangeårige frontfigur og statsminister, Kjell Magne Bondevik.
Foto: Magnus Fröderberg/norden.org
Knut Arild Hareide var stortingsrepresentant 2009–2021 og partileder 2011–2019.
Foto: Hildegunn Bernsen

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktøren Nils Lavik ikke ble nominert til Stortinget for Venstre. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkalte kulturkampen i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundt Indremisjonen og Kinamisjonen.[14] Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 prosent av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene av Nord- og Sunnhordland. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsing på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til stortingsvalget i oktober 1973. I 1980-årene deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer: Sentrumsregjeringen (1997–2000) og Samarbeidsregjeringen 2001–2005.

Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet.[15] Partiets popularitet holdt seg høy i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode, og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7 prosent på en meningsmåling utført av Norsk Gallup.[16] Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3 prosent oppslutning, landets tredje største parti.[17] Partiet fikk 15,5 prosent oppslutning på en meningsmåling i april 2000, cirka én måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.[18]

Avskaffelsen av «bekjennelsesparagrafen»

[rediger | rediger kilde]

Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet, måtte være bekjennende kristne og være enige i partiets grunnsyn.[19] Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt, og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den.[20] Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegatene på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig.[21][22] Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at «alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1».[23]

I partiets nåværende paragraf 1 heter det: �«KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»[23]

Landsmøtet i 2018

[rediger | rediger kilde]

Den 2. november 2018 besluttet et ekstraordinært landsmøte å starte regjeringsforhandlinger med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet til tross for anbefaling fra partileder Knut Arild Hareide om å samarbeide med opposisjonspartiene.[24] I forkant av beslutningen var det en tildels opprivende prosess i partiet om samarbeid og retningsvalg.[11] Som følge av nederlaget valgte Hareide å trekke seg som partileder, hvis regjeringsforhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre endte med at KrF ble med i regjeringen.[24] Det avgjørende landsmøtet ble av presse og kommentatorer omtalt som et «skjebnelandsmøte», og dette ble av Språkrådet kåret til «Årets ord» i 2018.[25]

Fra 22. januar 2019 deltok partiet i Erna Solbergs regjering, som var åttende gang partiet deltok i en norsk regjering. Partiet hadde først tre statsråder, og etter at FrP forlot regjeringen 24. januar 2020, fire statsråder: barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, landbruksminister Olaug Bollestad, samferdselsminister Knut Arild Hareide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

På landsmøtet 27. april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til partileder. Olaug Vervik Bollestad og Ingelin Noresjø ble valgt som henholdsvis første og andre nestleder. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som partileder 24. september 2021 og ble erstattet av Olaug Bollestad som fungerende partileder. 13. november 2021 ble Bollestad valgt til ny leder av KrF og Dag-Inge Ulstein som første nestleder.[26] Noresjø trakk seg som andre nestleder i februar 2022.[27]

Bollestad trakk seg som partileder under et møte i landsstyret 22. august 2024. Nestleder Dag-Inge Ulstein overtok som fungerende leder.

Regjeringer

[rediger | rediger kilde]

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer:

Politikere

[rediger | rediger kilde]

Kristelig Folkeparti har tre stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:[28]

Partiet hadde har ti ordførere i perioden 2019–2023.[29] I perioden 2015–2019 hadde KrF ordførere i 17 kommuner og fylkesordføreren i Rogaland.

Partiledelse

[rediger | rediger kilde]

Ledere

 

Parlamentariske ledere

Valghistorikk

[rediger | rediger kilde]
Oppslutningen til KrF i de ulike fylkene ved stortingsvalget 2009

Stortingsvalg[30][31][32]

År Stemmer Mandater
# %
1933 10 272 0,8
1 / 150
1936 19 612 1,4
2 / 150
1945 117 813 7,9
8 / 150
1949 147 068 8,5
9 / 150
1953 186 627 10,5
14 / 150
1957 183 243 10,2
12 / 150
1961 171 451 9,6
15 / 150
1965 160 331 8,1
13 / 150
1969 169 303 9,4
14 / 150
1973 255 456 12,3
20 / 155
1977 224 355 12,4
22 / 155
1981 219 179 9,4
15 / 155
1985 214 969 8,3
16 / 157
1989 224 852 8,5
14 / 165
1993 193 885 7,9
13 / 165
1997 353 082 13,7
25 / 165
2001 312 839 12,4
22 / 165
2005 178 885 6,8
11 / 169
2009 148 748 5,5
10 / 169
2013 158 475 5,6
10 / 169
2017 122 797 4,2
8 / 169
2021 113 344 3,8
3 / 169
  

Kommunestyrevalg[33]

År Stemmerandel
1934 1,0%
1937 1,5%
1945 7,9%
1947 7,4%
1951 7,3%
1955 7,4%
1959 7,5%
1963 6,8%
1967 7,1%
1971 8,7%
1975 11,5%
1979 9,8%
1983 8,5%
1987 7,8%
1991 7,8%
1995 8,2%
1999 9,3%
2003 6,4%
2007 6,4%
2011 5,6%
2015 5,4%
2019 4,0%
2023 4,0%
 

Fylkestingsvalg[34]

År Stemmeandel
1975 12,3%
1979 10,2%
1983 8,8%
1987 8,1%
1991 8,1%
1995 8,5%
1999 10,1%
2003 6,9%
2007 6,7%
2011 5,8%
2015 5,6%
2019 4,1%
2023 4,4%


Fordeling av Kristelig Folkepartis innvalgte stortingsrepresentanter siden 1973 etter valgperiode og valgkrets:[35]
Valgkrets 1973-1977 1977-1981 1981-1985 1985-1989 1989-1993 1993-1997 1997-2001 2001-2005 2005-2009 2009-2013 2013-2017 2017-2021 2021-2025
Østfold Korvald Korvald Holøs Holøs Holten Holten Holten Holten Holten Holten Holten
Akershus Aarvik Ingeborgrud Haugland Haugland Haugland Hareide
Oslo Kristiansen Kristiansen Kristiansen Kristiansen Bjartveit Rise Rise Syversen Syversen Syversen
Hedmark Nilssen Nilssen
Oppland Djupvik Larsen
Buskerud Torgersen Marthinsen Marthinsen
Vestfold Ramberg Ramberg Ramberg Skarbøvik Skarbøvik Tyvand
Telemark Sønstebø Sønstebø Sønstebø Sollie Sollie Sollie Rahm Rahm Bekkevold Bekkevold Bekkevold
Aust-Agder Vågsnes Vågsnes Vågsnes Haugen Haugen Duesund Duesund Duesund Ropstad Ropstad Ropstad
Vest-Agder

 Westermoen

 Westermoen

 Synnes

 Synnes

 Lilletun

 Lilletun

 Lilletun
Stråtveit 		Lilletun
Eriksen 		Lilletun
Eriksen
 Grøvan

 Grøvan
Bransdal 		Ropstad

Rogaland

 Aano
Haus 		Aano
Haus 		Aano
Haus 		Tveit
Røyseland 		Tveit
Røyseland 		Steensnæs
Johnson 		Steensnæs
Johnson 		Steensnæs
Tørresdal 		Høybråten
Tørresdal 		Høybråten

 Bollestad
Toskedal 		Bollestad

 Bollestad

Hordaland


 Mo
Haugstvedt
Fjose 		Mo
Haugstvedt
Tungesvik
Haugstvedt
Tungesvik
 Alsaker
Harkestad

 Alsaker
Harkestad

 Næss
Sæle

 Næss
Sæle
Sørfonn
 Ljones
Sæle
Sørfonn 		Dåvøy

Sørfonn 		Dåvøy


 Hareide


 Hareide


 Ulstein


Sogn og Fjordane Myrstad Husabø Husabø Lie Lie Lie Lie Aarøen Storehaug
Møre og Romsdal


 Bondevik
Vigestad

 Bondevik
Vigestad
Fredriksen 		Bondevik

Fredriksen
 Bondevik
Furnes

 Bondevik
Sævik

 Bondevik
Grimstad

 Bondevik
Grimstad

 Bondevik
Grimstad
Grimstad

 Eide


 Eide


 Reiten


Sør-Trøndelag Flå Flå Flå Gjønnes Gjønnes Lånke Lånke Lånke Lånke Håbrekke
Nord-Trøndelag Gravås Lyngstad Lyngstad
Nordland

 With
Klevstad 		With
Klevstad 		With

 Fjærvoll

 Fjærvoll

 Fjærvoll

 Sahl
Økland 		Sahl

 Sahl







Troms Aas Aas Aas Aas Østberg Østberg
Finnmark Karlstrøm
Norge 20 22 15 16 14 13 25 22 11 10 10 8 3

Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Kristelig Folkeparti hadde 25 939 medlemmer 31. desember 2017 som fordeler seg slik på fylkeslagene:[36]

Fylkeslag: Medlemstall:
Rogaland 4 607
Hordaland 3 378
Agder 2 917
Møre og Romsdal 2 653
Trøndelag 1 955
Akershus 1 542
Østfold 1 496
Sogn og Fjordane 1 119
Vestfold 981
Oslo 945
Telemark 911
Nordland 816
Buskerud 740
Oppland 607
Troms 531
Hedmark 511
Finnmark 230

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.nrk.no/norge/hareide-gar-av-som-partileder-1.14387417.
  2. ^ https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/OnK0g3/hareide-etter-nederlaget-jeg-ser-gode-muligheter-for-krf-fremover; besøksdato: 17. januar 2019.
  3. ^ "Olaug Bollestad (60) valgt til ny leder av KrF"; forfatternavn: TV 2 AS; verkets språk: bokmål; utgivelsesdato: 13. november 2021; besøksdato: 22. august 2024.
  4. ^ "Nå ankommer KrF-toppene krisemøtet"; forfatternavn: Simon Elias Bogen; verkets språk: bokmål; utgivelsesdato: 22. august 2024; besøksdato: 22. august 2024.
  5. ^ «Pietist i kulturkamp : Nils Lavik og framveksten av Kristeleg folkeparti». s. 212. Besøkt 22. oktober 2024. 
  6. ^ https://www.partifinansiering.no/nb/arlige-bidrag/.
  7. ^ http://www.dagen.no/Nyheter/partimedlemmer/Medlemsflukt-fra-KrF-431681; besøksdato: 17. januar 2019.
  8. ^ McDonald, Michael D., Mendes, Silvia M. og Kim, Myunghee (2007). «Cross-temporal and cross-national comparisons of party left-right positions». Electoral Studies (på engelsk). 26 (1): 69. ISSN 0261-3794. doi:10.1016/j.electstud.2006.04.005. 
  9. ^ Christian Lehne (2017). «Partier og partimedlemmer En kvalitativ casestudie av norske partiers respons på medlemsfrafall» (PDF). 
  10. ^ Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 109. ISBN 8200056287. 
  11. ^ a b Norvik, Per (1983). «Parti eller menighet?». I Garvik, Olav. Kristelig Folkeparti. Mellom tro og makt. Oslo: Cappelen. s. 115–120. ISBN 82-02-09071-7. 
  12. ^ Olaug Bollestad trekker seg som KrF-leder, ekstra tekst.
  13. ^ Våre Hovedsaker Arkivert 10. februar 2010 hos Wayback Machine., Kristelig Folkeparti sine offisielle sider
  14. ^ Helland, Kristian (2003). Pietist i kulturkamp. Nils Lavik og framveksten av Kristeleg Folkeparti. Bergen: NLA-forlaget. ISBN 82-7468-095-2. 
  15. ^ Verdens Gang 1. september 2008 Spørsmål & svar. KrF 75 år
  16. ^ Dagbladet - KrF til himmels (10.1.1998)
  17. ^ Dagbladet - Til himmels med bomber (17.4.1999)
  18. ^ Dagbladet - Ny måling: Ap fram 7,9 (14.4.2000)
  19. ^ Vårt land – KrF-utvalg vil fjerne bekjennelsesparagrafen (2010) Arkivert 23. august 2010 hos Wayback Machine.
  20. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7256367
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. mai 2011. Besøkt 2. mai 2011. 
  22. ^ ABC nyheter - KrF kvitter seg med troskravet (27.4.2013)[død lenke]
  23. ^ a b http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/artikkel?p_document_id=74498[død lenke]
  24. ^ a b «Drama på KrF-landsmøtet: Hareide tapte og Erna Solberg får fortsette som statsminister» (på norsk). Besøkt 2. november 2018. 
  25. ^ «Årets ord 2018: skjebnelandsmøte». Språkrådet. Besøkt 15. desember 2021. 
  26. ^ AS, TV 2 (13. november 2021). «Olaug Bollestad (60) valgt til ny leder av KrF». TV 2 (på norsk). Besøkt 13. november 2021. 
  27. ^ «Ingelin Noresjø har fått ny jobb og går av som KrF-nestleder». Kristelig Folkeparti. 8. februar 2022. Besøkt 19. februar 2022. 
  28. ^ Stortinget.no: Kristelig Folkepartis stortingsgruppe
  29. ^ KrF: Ordførere
  30. ^ Norge – Norge etter 1980 – Stortingsvalg 1882-2005, Store norske leksikon
  31. ^ Stortingsvalget 2001. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Stortingsvalgene 1957-2001, Statistisk sentralbyrå
  32. ^ Statistisk sentralbyrå: Stortingsvalg 1906-2009
  33. ^ Statistisk sentralbyrå: kommunestyrevalgresultater
  34. ^ Statistisk sentralbyrå: fylkestingsvalgresultater
  35. ^ Stortingets hjemmeside: Representanter
  36. ^ pollofpolls.no: Proporsjonalitet gir Ropstad-flertall. Medlemstall per fylke 31. desember 2017

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristelig_Folkeparti&oldid=24757585»