Norges Grunnlov
| Kongeriget Norges Grundlov | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Grunnloven | |||||
|
|
|||||
| Sanksjonert | 17. mai 1814 | ||||
| Departement | Justis- og beredskapsdepartementet | ||||
| Publisert | ISBN 82-504-1000-9 | ||||
| Sist endret | 21. mai 2012 | ||||
| Korttittel | Grunnloven | ||||
| Forkortet | Grl. | ||||
Kongeriket Norges Grunnlov er Norges konstitusjon. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene). Grunnloven er sammen med naturrettens rettsprinsipper og konstitusjonell sedvanerett den viktigste del av Norges statsforfatning (konstitusjon).
Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814[1], og et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter, og grunnloven ble datert den 17. mai. Datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag[2]
Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.
Innhold |
Historie[rediger]
Norges grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik (kronprins av Danmark) valgt til konge og konstitusjonen ble datert og fullført. Grunnloven ble imidlertid underskrevet den 18. mai 1814. Etter en kortvarig krig med Sverige ble Norge tvunget inn i personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814. Disse endringene ble omstøtt ved oppløsningen av unionen 7. juni 1905 – begynnelsen på det moderne Norges uavhengighet.
Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776, den franske revolusjonen i 1789, den svenske regjeringsform av 1809 og den spanske konstitusjon fra 1812, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden;[trenger referanse] derimot mindre av det styresystemet som var utviklet i England, parlamentarisme. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordeling.
Grunnlovens oppbygging[rediger]
Norges Grunnlov består av 112 paragafer, hvorav 103 er gjeldende paragrafer (ni paragrafer er opphevet ved grunnlovsendring). Omkring to tredjedeler av paragrafene er enten kommet etter 1814 eller endret fra sin originale form.[3]
Grunnloven er delt inn i fem deler: A-E:
- «A. Om Statsformen»
- «B. Om den udøvende Magt, om Kongen og den kongelige Familie og om Religionen.»
- «C. Om Borgerret og den lovgivende Magt.»
- «D. Om den dømmende Magt.»
- «E. Almindelige Bestemmelser.»
Grunnlovsendringer[rediger]
Grunnloven kan kun endres igjennom de regler som Grunnloven selv setter for endring. Det er Grunnlovens siste paragraf, § 112, som bestemmer hvordan dette skal utføres.
Endringsparagrafen gir både materielle og prosessuelle krav til grunnlovsendringer. De prosessuelle kravene er at endringsforslag skal fremsettes for Stortinget på det første, andre eller tredje Storting etter nytt valg (det vil si iløpet av de tre første årene i stortingsperioden). Deretter er det opp til første, andre eller tredje Storting etter neste valg å bestemme om forslaget skal vedtas. For at forslaget skal gå igjennom må minst to tredjedeler av Stortinget stemme for forslaget (såkalt kvalifisert flertall). De materielle kravene er at ingen forandringer kan «modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand». Hvor grensen går for å bryte med Grunnlovens prinsipper eller forandre konstitusjonens ånd, er ikke definert i Grunnloven.
Jødeparagrafen[rediger]
Utdypende artikkel: Jødeparagrafen
Paragraf § 2 i den opprinnelige grunnlovsteksten inneholdt et forbud mot jesuitter, munkeordener og jøder («Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»). Paragrafen ble endret i 1851 slik at jøder fikk tilgang til landet, og det samme fikk også munkeordener og jesuitter i henholdsvis 1897 og 1956. Under andre verdenskrig ble jødeforbudet gjeninnført av Vidkun Quisling, og ble stående frem til frigjøringen. Under rettsoppgjøret etter krigen ble Quisling dømt for ulovlig endring av Grunnloven.
Arvefølgen[rediger]
Den opprinnelige 1814-grunnloven hadde en agnatisk tronfølgeordning, noe som innebærer at kun menn kunne arve den norske tronen.[4] Ved Grunnlovsendring i 1990 ble tronfølgeordningen endret, slik at Norge nå har en kognatisk ordning der Kongens eldste barn er hans etterfølger på tronen uavhengig av kjønn.
Endringen ble ikke gitt tilbakevirkende kraft, som ville ha vært i strid med grunnloven. Den nye § 6 fastsetter at for arvinger født før 1971 gjelder den opprinnelige tronfølgeordning, og for de født før 1990 går mann foran kvinne. Overgangsordningene innebærer først og fremst ryddighet, da prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid ville gått foran kong Harald etter den nye tronfølgeordningen, de er begge hans eldre søsken. Prinsesse Märtha Louise ville også gått foran sin bror kronprins Haakon.
Stortinget og Riksretten[rediger]
Den 20. februar 2007 gjennomførte Stortinget omfattende grunnlovsendringer. Parlamentarismen, som siden 1884 har vært en uskreven sedvanerettsregel, ble nå innskrevet i Grunnloven. Videre ble inndelingen av Stortinget i Odelstinget og Lagtinget i behandlingen av lovsaker opphevet. Lovene vedtas av Stortinget i plenum. I tillegg ble riksrettsordningen endret slik at Riksrettens sammensetning og saksbehandling blir mer tidsmessig og smidig.
Domstolene[rediger]
Opprinnelig var det ingen adgang til å begrense retten til å anke til Høyesterett. I 1862 ble Grunnloven endret slik at det kunne fastsettes begrensninger i ankeadgangen i straffesaker. Dette skjedde som et ledd i innføringen av lagretteordningen (juryordningen) der lekfolk skulle ha siste ord i skyldspørsmålet. En tilsvarende ordning for sivile tvistesaker ble grunnlovsfestet i 1911.[5]
Grunnloven § 89 lød tidligere slik: «I fredstider er Høyesterett tillige med tvende høie offiserer som Kongen tilforordner anden og siste Instans i alle de krigsrettsaker som angaa enten Liv, Ære, eller Frihedstab for længere tid enn 3 måneder».[6] Bestemmelsen viste seg å være ganske tungvinn etterhvert som Høyesteretts sakstilfang økte, og i 1913 ble § 89 endret til: «I militære straffesaker skal Høyesterett tiltredes at tvende offiserer som Kongen tilforordner».[7] I 1920 ble paragrafen opphevet i sin helhet.
«Kirkeforliket»[rediger]
I mai 2012 vedtok Stortinget å endre Grunnlovens paragrafer 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27, som alle berører forholdet mellom staten og Den norske kirke, det såkalte «kirkeforliket». Endringen ble kunngjort i statsråd 15. juni 2012, og fristilte i praksis kirken fra staten.[8]
Menneskerettighetene[rediger]
Stortingets presidentskap satte 18. juni 2009 ned et ekspertutvalg for å vurdere om menneskerettighetene burde skrives inn i Grunnloven.[9] Utvalgets rapport[10] forelå 19. desember 2011. Utvalget har foreslått grunnlovsfesting av en omfattende menneskerettighetskatalog.[11]
Utvalgets rapport har blitt møtt med kritikk fra flere fremtredende politikere, som mener den vil føre til økt rettsliggjøring og flytting av makt fra Stortinget til domstolene[12]
 |
| Norges politiske system |
|
Språket i Grunnloven[rediger]
Fordi Grunnloven er et viktig symbol, og for å holde språket konsistent, blir endringer i Grunnloven skrevet i en rettskrivning som ligger tett opptil skriftspråket fra 1814. På den tiden var dansk det offisielle skriftspråket i Norge, og norsk riksmål fjernet seg bare ubetydelig fra dansk før rettskrivningsreformen i 1907. I 1903 gjennomgikk Grunnloven en mindre, lingvistisk endring av enkelte ord hvor skrivemåten hadde endret seg siden 1814.
Alle senere endringer har man forsøkt å legge så tett opptil språket fra 1903 som mulig, men dette har ført til enkelte merkelige ordvalg. Ordet «miljø» er gitt den gammeldagse skrivemåten «milieu», men den moderne betydningen av dette ordet var ukjent i 1903. Videre omtales samer som «den samiske Folkegruppe», selv om ordet «samisk» ikke ble vanlig før på 1970-tallet. Både i 1814 og 1903 ville man ha brukt ordet «lappisk» dersom Grunnloven hadde hatt bestemmelser om samene, men dette anses i dag som et belastende ord.
I forbindelse med grunnlovsjubileet har Stortinget vedtatt at to likverdige utgaver av grunnloven, på bokmål og nynorsk, skal fremlegges, slik at de kan vedtas som grunnlovsendringer før grunnlovsjubileet 17. mai 2014.[13]
På grunn av Norges spesielle språkhistorie har neppe noe annet land en grunnlov hvor teksten avviker like sterkt fra nåtidens rettskrivning.[trenger referanse]
Plakater med grunnlovsteksten[rediger]
-
«Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de May 1814 og i Anledning af Norges og Sveriges Rigers Forening, nærmere bestemt i Norges overordentlige Storthing den 4de November s.A.» Litografi utgitt i 1827. -
«Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen den 17de Mai 1814 paa Eidsvold, og nu i Anledning Af Norges og Sveriges Rigers Forening, bestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania og antagen 4de November 1814». Plakat utgitt 1836. -
«Kongeriget Norges Grundlov given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17 Mai 1814, og nu i Anledning af Norges og Sverriges Rigers Forening bestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania, og antagen den 4de November 1814.» Plakat utgitt som tillegg til Almuevennen nr. 51, 1856.
Referanser[rediger]
- ^ Johs. Andenæs Statsforfatningen i Norge
- ^ kilde: Christian Frederiks dagbok fra 1814, Gyldendal 1954
- ^ (2012). Konstitusjonelt demokrati, 2. utg., s. 123. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. ISBN 978-82-450-1257-6.
- ^ Andenæs, Johs. og Fliflet, Arne: Statsforfatningen i Norge, 2006, s. 180
- ^ Andenæs, Johs. og Fliflet, Arne: Statsforfatningen i Norge, 2006, s. 211
- ^ Generaladvokaten og det militære rettsvesen s. 17
- ^ Generaladvokaten og det militære rettsvesen, s. 39
- ^ (15. juni 2012). Statsråd 15. juni 2012. Lovdata. Besøkt 10. september 2012.
- ^ Stortinget – Menneskerettighetsutvalg
- ^ Dokument 16 (2011–2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven
- ^ Vil grunnlovsfeste menneskerettigheter – stortinget.no
- ^ Skeptisk til menneskerettigheter i grunnloven – Aftenbladet.no
- ^ Grunnlovsforslag om språklig fornyelse av Grunnloven
Eksterne lenker[rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Norges Grunnlov |
 |
Wikikilden: Grunnlovstekstene fra 1814 – originaltekst |
|
||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
