Norges Grunnlov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Norges grunnlov)
Gå til: navigasjon, søk
Coat of Arms of Norway.svg
Norges politiske system
Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Arnold Wergeland

Grunnloven er sammen med naturrettens rettsprinsipper den viktigste del av Norges statsforfatning (konstitusjon).

Kongeriket Norges Grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814; underskrevet og datert den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik (kronprins av Danmark) valgt til konge. Etter en kortvarig krig med Sverige ble Norge tvunget inn i personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814. Disse endringene ble omstøtt ved oppløsningen av unionen 7. juni 1905 – begynnelsen på det moderne Norges uavhengighet.

Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776, den franske revolusjonen i 1789 og den spanske konstitusjon fra 1812, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordeling. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene).

Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.

[rediger] Grunnlovsendringer

Den 20. februar 2007 gjennomførte Stortinget omfattende grunnlovsendinger. Parlamentarismen, som siden 1884 har vært en uskreven sedvanerettsregel, ble nå innskrevet i Grunnloven. Videre ble inndelingen av Stortinget i Odelstinget og Lagtinget i behandlingen av lovsaker opphevet. Lovene vedtas av Stortinget i plenum. I tillegg ble riksrettsordningen endret slik at Riksrettens sammensetning og saksbehandling blir mer tidsmessig og smidig.

[rediger] Språket i Grunnloven

På grunn av at Grunnloven er et viktig symbol, og for å holde teksten konsis, blir endringer i Grunnloven skrevet i en rettskrivning som ligger tett opptil skriftspråket fra 1814. På den tiden var dansk det offisielle skriftspråket i Norge, og norsk Riksmål fjernet seg bare ubetydelig fra dansk før rettskrivningsreformen i 1907. I 1903 gjennomgikk Grunnloven en mindre lingvistisk endring av enkelte ord hvor skrivemåten hadde endret seg siden 1814.

Alle senere endringer har man forsøkt å legge så tett opptil språket fra 1903 som mulig, men dette har ført til enkelte merkelige ordvalg. Ordet «miljø» er gitt den gammeldagse skrivemåten «milieu», men den moderne betydningen av dette ordet var ukjent i 1903. Videre omtales samer som «den samiske Folkegruppe», selv om ordet «samisk» ikke ble vanlig før på 1970-tallet. Både i 1814 og 1903 ville man ha brukt ordet «lappisk» dersom Grunnloven hadde hatt bestemmelser om samene, men dette anses i dag som et belastende ord.

På grunn av Norges spesielle språkhistorie har neppe noe annet land en grunnlov hvor teksten avviker like sterkt fra nåtidens rettskrivning.

[rediger] Eksterne lenker

Wikisource Wikikilden: Constitution for Kongeriget Norge – originaltekst
politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Grunnlov»