Frederik Heidmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frederik Heidmann
Frederik Heidmann
Frederik Heidmann på et maleri av Matthias Stoltenberg fra 1851 etter et miniatyrportrett av Jacob Munch. Tilhører Eidsvoll 1814
Født 25. juli 1777
Skogn
Død 18. oktober 1850 (73 år)
Stange
Yrke Offiser og embedsmann
Fylkesmann i Hedmark
1821–1849
Forgjenger Lauritz Weidemann
Etterfølger August Christian Manthey
Stortingsrepresentant
1818–20, 1821–23 og 1827–29
Valgkrets Nordre Trondhjems amt og Hedemarkens amt (1827-29)
Eidsvollsmann
Valgkrets Throndhjemske Dragoncorps

Frederik Hartvig Johan Heidmann (født 27. juli 1777Skogn, død 18. oktober 1850 på Stange i Hedmark[1] ) var en norsk offiser, embetsmann og politiker. Han var eidsvollsmann i 1814.[2]

Han var sønn av Peter Heidmann, major ved 1. Trondhjemske Infanteriregiment, og Dorothea Mathea Sommerschild. I 1795 ble han sekondløytnant, og 10. juni 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragonregiment.

I 1814 var han medlem av RiksforsamlingenEidsvoll for Throndhjemske Dragoncorps, han tilhørte selvstendighetspartiet.[1] I 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1818–1820 og 1821–1823, og for Hedemarkens amt 1827–1829.[2]

Han var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, datter av Johan Georg Ræder.

På grunn av sin innsats for gjenopprettelsen av Hamar by, er en gate i Hamar oppkalt etter han (Heidmannsgate). Heidmann var innehaver av St. Olavs Orden og Sverdordenen.[1] [3]

Heidmanns bolig i 1814 var farsgården Zinkrennan i Levanger, som han drev sammen med moren når faren døde i 1807. Formelt sett overtok han gården i 1821, samme året han ble amtmann i Hedemarkens amt. I dag er det bare borgstua som er igjen fra Heidmannns tid. 1828 overtok hans amtmannsgården Kjonerud i Stange.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Frederik Heidmann fra Norsk biografisk leksikon
  2. ^ a b Frederik Heidmann fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  3. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 361-362, digital utgave
  4. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 466–468. ISBN 978-82-02-44564-5.