Stortingsvalget 2013

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Det blir ofte redigeringskollisjoner under slikt pågående arbeid, og under større endringer så kan andre bidrag forsvinne. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
Stortingsvalget 2013
8.–9. september 2013
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Valgdeltakelse 78,29% av 3,64 millioner stemmeberettigede
  Jens Stoltenberg 2009-06-03 (bilde 02).JPG Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg SivJensen2428 2E jpg DF0000062823.jpg
Parti A H Frp
Mandater
 55
Red Arrow Down.svg9 
 48
Green Arrow Up Darker.svg18 
 29
Red Arrow Down.svg12 
  Knut Arild Hareide 2011 for (infobox).JPG Liv Signe Navarsete (Senterpartiet).jpg Trine Skei.jpg
Parti KrF Sp V
Mandater
 10
Straight Line Steady.svg
 10
Red Arrow Down.svg1 
 9
Green Arrow Up Darker.svg7 
  Audun Lysbakken jamstalldhetsminister Norge.jpg Hanna Elise Marcussen.jpg BjørnarMoxnes.jpg
Parti SV MDG Rødt
Mandater
 7
Red Arrow Down.svg4 
 1
Green Arrow Up Darker.svg1 
 0
Straight Line Steady.svg
Sittende regjering Stoltenberg II
Ny regjering Solberg

‹ 2009 Norge 2017 ›

For oversikt over innvalgte representanter, se Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017.

Stortingsvalget 2013 var et valg i Norge høsten 2013. Det ble valgt 169 representanter til Stortinget for perioden 2013–2017. Samtidig ble sametingsvalget 2013 avholdt. Valgdagen var mandag 9. september,[1] men 206 av landets 428 kommuner avholdt også valg søndag 8. september.[2]

Valget gav en solid seier for den borgerlige blokka. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk i alt 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater. Venstre kom over sperregrensa og fikk en framgang på 7 mandater. Miljøpartiet De Grønne ble for første gang representert på Stortinget med ett mandat, fra Oslo. Valgresultatet førte til at Jens Stoltenbergs regjering gikk av, og at Erna Solberg danna ny regjering utgått av Høyre og Frp.

3 641 753[3] nordmenn hadde stemmerett.[4] Frammøtet var 2 851 014 eller 78,3 prosent.[4] Valgdeltagelsen var 1,9 prosentpoeng høyere enn ved forrige stortingsvalg. Ved valget stilte totalt 21 partier eller lister. Tretten partier stilte i samtlige fylker. De åtte andre partia/grupperingene stilte i opptil tolv fylker. Det var tre lister som fantes i bare ett fylke.

Ei forsøksordning med stemmegivning over internett blei videreført fra valget i 2011 i en del kommuner.

Resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Oversiktene nedafor er basert på endelige valgresultater fra Kommunal- og regionaldepartementet og fra Statistisk sentralbyrå.[5]

Stemmetall fordelt på partiene (i promille):

308 41 55 56 52 268 163 28 11 18

Stortingsmandater fordelt på partiene:

55 7 10 10 9 48 29 1


Partier[6][7] Stemmer Mandater
# % ± pp # ±
Arbeiderpartiet 874 769 30,8 -4,5 Red Arrow Down.svg 55 -9 Red Arrow Down.svg
Høyre 760 232 26,8 +9,6 Green Arrow Up Darker.svg 48 +18 Green Arrow Up Darker.svg
Fremskrittspartiet 463 560 16,3 -6,6 Red Arrow Down.svg 29 -12 Red Arrow Down.svg
Kristelig Folkeparti 158 475 5,6 0,0 Straight Line Steady.svg 10 0 Straight Line Steady.svg
Senterpartiet 155 357 5,5 -0,7 Red Arrow Down.svg 10 -1 Red Arrow Down.svg
Venstre 148 275 5,2 +1,4 Green Arrow Up Darker.svg 9 +7 Green Arrow Up Darker.svg
Sosialistisk Venstreparti 116 021 4,1 -2,1 Red Arrow Down.svg 7 -4 Red Arrow Down.svg
Miljøpartiet De Grønne 79 152 2,8 +2,4 Green Arrow Up Darker.svg 1 +1 Green Arrow Up Darker.svg
Rødt 30 751 1,1 -0,3 Red Arrow Down.svg
De Kristne 17 731 0,6 +0,6 Green Arrow Up Darker.svg
Pensjonistpartiet 11 865 0,4 0,0 Straight Line Steady.svg
Piratpartiet 9 869 0,3 +0,3 Green Arrow Up Darker.svg
Kystpartiet 3 311 0,1 -0,1 Red Arrow Down.svg
Demokratene i Norge 2 214 0,1 0,0[8] Straight Line Steady.svg
Kristent Samlingsparti 1 722 0,1 -0,1 Red Arrow Down.svg
Det Liberale Folkepartiet 909 0,0 0,0 Straight Line Steady.svg
Norges Kommunistiske Parti 611 0,0 0,0 Straight Line Steady.svg
Sykehus til Alta 467 0,0 0,0 Straight Line Steady.svg
Samfunnspartiet 295 0,0 0,0 Straight Line Steady.svg
Folkelisten mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja 268 0,0 0,0 Straight Line Steady.svg
Folkemakten 175 0,0 0,0 Straight Line Steady.svg
Totalt antall stemmer fordelt på lister 2 836 029 100,0 169
Blanke stemmer 12 874 0,45
Forkasta stemmer 3 255 0,11
Antall frammøtte 2 848 139 78,3
Antall med stemmerett[3] 3 641 994

Bakgrunn og forberedelser[rediger | rediger kilde]

Etter stortingsvalget 2005 overtok Jens Stoltenbergs andre regjering («den rødgrønne», bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti) regjeringskontorene i Norge. Ved valget i 2009 fikk denne koalisjonen fornya sitt mandat.

Ny mandatfordeling[rediger | rediger kilde]

Etter ei grunnlovsendring i 2003 skal fordelinga av mandater mellom fylkene vurderes på nytt foran annethvert stortingsvalg, og ved 2013-valget var det første gang dette skjedde. Fordelinga skjer på grunnlag av fylkenes innbyggertall og areal, idet hvert fylke får et fordelingstall som dannes ved at arealet multiplisert med 1,8 legges til innbyggertallet per 1. januar året før valgåret (denne gangen altså 1. januar 2012).[9][10] Omfordelinga gjorde at Nord-Trøndelag, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Troms mista et mandat hver. Oslo fikk to representanter i tillegg, mens Akershus, Rogaland og Hordaland hver fikk én mer enn ved stortingsvalga i 2005 og 2009. Denne nye mandatfordelinga gjelder da også for valget i 2017.[11]

Fylke Rep Endring Fylke Rep Endring
Akershus 17 +1 Green Arrow Up Darker.svg Aust-Agder 4
Buskerud 9 Finnmark 5
Hedmark 7 -1 Red Arrow Down.svg Hordaland 16 +1 Green Arrow Up Darker.svg
Møre og Romsdal 9 Nordland 9 -1 Red Arrow Down.svg
Nord-Trøndelag 5 -1 Red Arrow Down.svg Oppland 7
Oslo 19 +2 Green Arrow Up Darker.svg Rogaland 14 +1 Green Arrow Up Darker.svg
Sogn og Fjordane 4 -1 Red Arrow Down.svg Sør-Trøndelag 10
Telemark 6 Troms 6 -1 Red Arrow Down.svg
Vest-Agder 6 Vestfold 7
Østfold 9

Lister og kandidater[rediger | rediger kilde]

Fristen for innlevering av valglister var i 2013 2. april.[12] Totalt var det 21 partier som fikk godkjent sine lister. Tretten partier stilte i samtlige fylker, mens det var tre lister som stilte i bare ett fylke.

Totalt stilte 4 082 personer som kandidater. Litt over fire prosent av disse kunne altså få plass på Stortinget. Antallet var i underkant av 400 flere enn ved sist stortingsvalg. 40,3 prosent av kandidatene var kvinner. 27,5 av førstekandidatene var kvinner. Snittalderen var 46,5 år, yngste kandidat var 17 år og eldste 96 år.[13]

Prognoser[rediger | rediger kilde]

Nasjonale meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

Meningsmålingene det siste året før valget i 2013 (månedlige gjennomsnitt av nasjonale målinger). De rødgrønne regjeringspartiene nederst, den daværende opposisjonen øverst. Datakilde: www.pollofpolls.no.

Månedlige gjennomsnitt av samtlige nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg det siste året (velgerandeler i prosent, antall stortingsrepresentanter i parentes):[14]

Måned H Ap Frp KrF Sp SV V R Andre
August 2013 28,9 (53) 29,0 (51) 15,2 (27) 5,4 (10) 5,3 (9) 4,3 (8) 5,3 (9) 1,5 (1) 5,0 (1)
Juli 2013 31,6 (58) 28,0 (52) 16,2 (30) 5,2 (9) 4,6 (8) 3,9 (1) 5,2 (10) 1,9 (1) 3,6 (0)
Juni 2013 32,0 (57) 28,6 (52) 16,4 (30) 5,3 (8) 4,5 (7) 4,3 (7) 4,2 (7) 1,5 (1) 3,1 (0)
Mai 2013 31,8 (57) 28,9 (51) 16,0 (30) 5,3 (8) 4,5 (7) 4,7 (8) 4,7 (7) 1,5 (1) 2,7 (0)
April 2013 32,6 (56) 27,7 (50) 16,5 (30) 5,1 (8) 4,8 (8) 5,0 (8) 4,5 (8) 1,5 (1) 2,3 (0)
Mars 2013 32,4 (57) 28,1 (51) 16,8 (30) 5,2 (8) 4,8 (8) 4,4 (7) 4,7 (7) 1,4 (1) 2,1 (0)
Februar 2013 32,9 (57) 28,4 (51) 15,6 (28) 5,3 (9) 4,7 (8) 4,9 (8) 4,5 (7) 1,4 (1) 2,2 (0)
Januar 2013 33,6 (57) 28,6 (52) 15,9 (30) 5,5 (9) 4,4 (7) 4,1 (6) 4,4 (7) 1,4 (1) 1,8 (0)
Desember 2012 32,0 (56) 28,6 (52) 16,2 (30) 5,3 (8) 4,7 (7) 4,3 (7) 5,2 (8) 1,8 (1) 1,7 (0)
November 2012 31,4 (56) 29,6 (52) 17,0 (30) 5,0 (8) 4,5 (7) 4,4 (7) 4,9 (8) 1,5 (1) 1,5 (0)
Oktober 2012 33,9 (59) 27,8 (50) 17,2 (30) 5,0 (8) 4,4 (7) 4,1 (7) 4,5 (7) 1,4 (1) 1,8 (0)
September 2012 33,5 (62) 29,2 (54) 16,6 (30) 5,2 (10) 4,3 (8) 3,9 (1) 3,9 (3) 1,8 (1) 1,6 (0)
August 2012 31,6 (57) 30,2 (54) 17,3 (31) 4,6 (8) 4,4 (8) 4,0 (1) 4,7 (9) 1,7 (1) 1,6 (0)
Juli 2012 30,5 (55) 29,8 (54) 18,4 (33) 5,0 (9) 4,8 (9) 3,9 (1) 4,4 (8) 1,2 (0) 1,7 (0)
Juni 2012 32,0 (56) 29,9 (54) 16,2 (30) 4,7 (7) 4,7 (7) 4,3 (7) 4,8 (7) 1,5 (1) 1,9 (0)

Skolevalg[rediger | rediger kilde]

Skolevalget ble avholdt mellom 26. august og 3. september 2013 på 411 videregående skoler over hele landet med totalt 184 678 elever. Valgdeltagelsen var på rekordhøye 81,1 %, og det ble avgitt 149 753 stemmer.

Valgresultatet ble en stor seier for Høyre som ble største parti med 28,1 % av stemmene, en fremgang på 12 prosentpoeng fra skolevalget i forrige stortingsvalg (2009). Dette var partiets beste resultat i et skolevalg noensinne, og det nest beste resultatet for noe parti i et skolevalg noensinne.

Arbeiderpartiet fikk 23,2 %, Fremskrittspartiet 15,6 %, Venstre 6,7 %, Sosialistisk Venstreparti 5,0 %, Piratpartiet 4,3 %, Senterpartiet 4,2 %, Miljøpartiet De Grønne 3,8 %, Rødt 3,7 %, Kristelig Folkeparti 2,8 %, De Kristne 0,6 %, Pensjonistpartiet 0,6 %, Kystpartiet 0,5 %, Demokratene i Norge 0,3 %, Det Liberale Folkepartiet 0,2 %, Norges Kommunistiske Parti 0,2 %, Kristent Samlingsparti 0,1 % og Sykehus til Alta 0,1 %. Samfunnspartiet, Folkemakten og Folkelisten mot Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja fikk alle under en promille av stemmene nasjonalt.[15]

De rødgrønne regjeringspartiene (Ap+Sp+SV) fikk til sammen 32,4 %, den borgerlige opposisjonen (H+Frp+KrF+V) 53,2 %.

Valgdagsmålinger[rediger | rediger kilde]

Valgkamp[rediger | rediger kilde]

Erna Solberg på et valgkamparrangement i Bergen.

Valgkampen mot valg i Norge starter vanligvis etter fellesferien (valget i 2011 var et unntak), men før det avholdes landsmøter. Samtlige partier representert på Stortinget i perioden 2009-2013 holdt landsmøte våren 2013. På disse landsmøtene sa enkelte partiledere, henholdsvis Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande at de ikke søkte en statsministerposisjonen, men heller en ministerpost.[16] De to største partienes ledere, Solberg og Stoltenberg ga uttrykk for interesse for posisjonen. På venstresiden står det rødgrønne alternativet samlet for en ny regjeringsperiode. På høyresiden finnes det to hovedalternativer: Et borgelig alternativ likt sammensetningen i regjeringen fra 2001 til 2005 og et alternativ med Høyre og Fremskrittspartiet. Flere ulike scenarier er dog mulige ifølge valgforskere.[17][18][19]

Landsmøter[rediger | rediger kilde]

Under det som er blitt omtalt som Landsmøtevåren 2013 la alle de syv Stortingspartiene frem deler av sin politiske plattform for den kommende perioden. Sosialistisk Venstreparti holdt sitt landsmøte allerede i midten av mars, mens Senterpartiet, Venstre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne avholdt sine respektive møter i april, i angitt rekkefølge for øvrig. Høyre avholdt sitt landsmøte i begynnelsen av mai og Fremskrittspartiet i slutten av mai.[16]

Statsministerkandidater[rediger | rediger kilde]

Nåværende statsminister Jens Stoltenberg stiller til gjenvalg. Erna Solberg, leder av Høyre blir omtalt som statsministerkandidat og Siv Jensen er et tredje alternativ. Ingen andre partiledere har uttrykt ønske om å stille som statsminister. Norstat har sammen med NRK spurt nordmenn hvem de ønsker som statsminister, og siden november 2011 har Solberg vært den foretrukne, men siden september 2012 har Stoltenberg og Solberg vært jevne. Siv Jensen har rundt 10 % av landets støtte som statsminister ifølge NRK.[20] TV-programmet DebattenTV 2 med programleder Oddvar Stenstrøm ble først sendt i juni der Stoltenberg og Solberg debatterte.[21]

Regjeringsalternativer[rediger | rediger kilde]

Bernt Aardal / Aftenposten: Regjeringsalternativer[17]

Aftenposten la i desember 2012 frem, med bakgrunn i intervju med valgforsker Bernt Aardal 16 ulike regjeringsalternativer.[17] I tillegg til de daværende syv partiene på Stortinget viste artikkelen til at Miljøpartiet De Grønne og Rødt kan fungere som avgjørende vippepartier.[n 1] Samtidig åpner artikkelens forfattere for at sentrumspartiene Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti kan fungere som vippepartier hvis de velger heller å arbeide med rødgrønn side heller enn borgelig side. Venstres nekt for samarbeid med Fremskrittspartiet er et eksempel på dette.[22][23] De tre rødgrønne partiene ønsker å fortsette som en samlet regjering i en tredje periode, men hvis de ikke oppnår flertall sammen hevder artikkelforfatterne at det finnes tre alternativer:

  1. Hvis A, SV og Sp ikke oppnår flertall og ikke blir enige om en ny samlet mindretallsregjering, kan Arbeiderpartiet alene danne en mindretallsregjering. Dette avhenger av hvilke andre alternativer som finnes, spesielt på borgelig side.
  2. Hvis de likevel klarer å samarbeide danner de en rødgrønn mindretallsregjering.
  3. Hvis de tre partiene ender med mindretall samlet og det finnes et alternativ med større mindretall på borgelig side, kan de rødgrønne samarbeide med et vippeparti (gitt at Ap+SV+Sp+vippeparti > 50 %) for å oppnå flertall. Rødt og Miljøpartiet De Grønne anses som mulige samarbeidspartnere. Dette skjer dog kun hvis et av de to partiene får mandat på Stortinget.[17]

Alle rødgrønne regjeringsalternativer har Jens Stoltenberg som statsministerkandidat. Det vil da bli hans fjerde periode, der den andre og tredje har vært hele perioder på fire sammenhengende år hver. Stoltenbergs første regjering satt i halvannet år.

På borgelig side og i sentrum har det siden valget i 2009 vært uenigheter om samarbeidspartnere. Det såkalte «blåblå alternativet»,[24][25] en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet er ikke foretrukket av verken Kristelig Folkeparti eller Venstre. Leder i KrF, Knut Arild Hareide uttalte at han ikke mente en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet var noe bedre enn et rødgrønt alternativ.[26] Både Venstre og Kristelig Folkeparti ser muligheter for samarbeid om statsbudsjettet med Arbeiderpartiet hvis Fremskrittspartiet fortsetter å nekte å «være noe støtteparti for en borgelig regjering de selv ikke er en del av».[22] Hareide sa forøvrig at han og KrF ønsket en regjering med Høyre, Venstre og KrF heller enn å samarbeide med FrP på sitt landsmøte.[16] Også Venstres Trine Skei Grande ga uttrykk ved landsmøtet om at en regjering Venstre ønsker består av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre da hun sa at «det er velgerne som bestemmer hvilken regjering vi får. Stemmer de på Venstre får de en blågrønn regjering».[16] Fremskrittspartiet var ikke enig internt i juni 2013 om hvorvidt de ønsket å samarbeide med Krf og Venstre i en fullstendig borgelig regjering, mens Høyre er åpen for denne muligheten.[27][28]

Debatter[rediger | rediger kilde]

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

Antall utenriksstasjoner som tar imot forhåndsstemmer ved valget i 2013.[29]

██ 1 stasjon

██ 2 stasjoner

██ 3 stasjoner

██ 4 stasjoner

██ 5 stasjoner

██ 6-10 stasjoner

██ 11-20 stasjoner

██ Mer enn 20 stasjoner

Valget skulle etter valgloven finne sted en mandag i september måned. Kongen i statsråd fastsatte valgdagen til 9. september. Det enkelte kommunestyre kunne også velge å holde valg dagen før.[30] Som ved flere tidligere valg var forhåndsstemming og stemming fra utlandet mulig. Som ved lokalvalget 2011 ble det videreført en forsøksordning med elektronisk stemmegivning over internett («e-valg»). Enkelte kommuner utprøvde i 2011 stemmerett for 16-åringer,[31] men dette ble ikke videreført ved valget i 2013 og Arbeiderpartiets landsmøte sa nei til å innføre ordningen permanent.[32] Valgobservasjon ble for første gang gjennomført i Norge ved valget i 2009, og ved valget i 2013 var observatører invitert til å vurdere en offisiell observasjon.[33] Oslo avholdt også en folkeavstemning om kommunen skal søke om å få holde de Olympiske leker i 2022.[34]

Forhåndsstemmer[rediger | rediger kilde]

Nordmenn med stemmerett kunne avgi forhåndsstemme ved utenriksstasjoner i 114 land[35] mellom 1. juli og 30. august. På Svalbard var fristen 4. september. Forhåndsstemme kunne avgis av alle nordmenn med stemmerett som ikke var i Norge på valgdagen 9. september, eller ikke hadde muligheten til å stille på valglokalet på denne datoen.[36] Forhåndsstemme ble avgitt enten ved å møte opp på valglokalet eller gjennom brevstemme.[37] Det ble registrert 842 398 stemmer nasjonalt før valget, som er flere enn noen gang tidligere.[38]

Elektronisk stemmegivning[rediger | rediger kilde]

Kommuner som gjennomførte forsøksordningen med elektronisk stemmegivning ved valget i 2013.

Elektronisk stemmegivning ble først forsøkt ved lokalvalget i 2011 i 10 kommuner.[39] I de samme kommunene ble forsøket gjennomført ved dette valget, nemlig i Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund.[36][40] I tillegg ble forsøksordningen uvidet til Fredrikstad og Larvik.[41] Uken før valget ble det oppdaget en feil i krypteringen av stemmesedlene.

Valgobservatører[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av juni 2013 var Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) invitert til å kartlegge forberedelsene til valget og vurderte hvorvidt offisiell valgobservasjon vil være nødvendig.[33] Etter valget i 2009 publiserte organisasjonen en rapport for sin første valgobservasjon i landet der tilbakemeldingen var at «norske valg kjennetegnes av politisk pluralisme, respekt for grunnleggende frihet og rettigheter, stor offentlig tillit til at valgadministrasjonen er upartisk samt at hele prosessen er gjennomført med integritet».[42] OSSE sendte 142 valgobservatører til Norge i 2009.[43] OSSE observerte også e-valget i 2011.[44]

Klager på valget[rediger | rediger kilde]

Riksvalgstyret mottok i alt 16 klager på gjennomføringa av valget.[45] Ting som blei tatt opp i disse var blant annet:

  • Enkelte forhold som gjorde at valget ikke framstod som hemmelig
  • Tilgjengelighet til valglokalet
  • Pengeinnsamling ved valglokalet
  • Organiseringa i valglokalet
  • Feilinformasjon ved forhåndsstemming
  • Manglende stemmesedler i noen valglokaler (Rødt, Miljøpartiet De Grønne)

I en del tilfeller gav departementet (som saksforbereder) og riksvalgstyret klageren medhold i at det var gjort feil, men ingen av sakene var slik at de kunne anses å ha påvirka valgresultatet.

Det var imidlertid en sak som blei sett på som mer alvorlig, nemlig at et større antall forhandsstemmer som var avgitt på fremmed sted, ikke kom fram til den riktige kommunen i tide til å bli talt opp. En undersøkelse som 376 av landets kommuner svarte på, viste at 1653 stemmer ikke var kommet med i valgoppgjøret. Departementet foretok ei rekke beregninger som viste at dette likevel ikke hadde innflytelse på valgresultatet, verken for distrikts- eller utjamningsmandatene.[46]

Resultat fylke for fylke[rediger | rediger kilde]

Oversiktene nedenfor er basert på endelige resultater fra fylkesvalgstyrene og riksvalgstyret.[47] I tabellene er oppgitt antall stemmer og prosentandel ved 2013-valget, avvik i prosentpoeng fra fylkestingsvalget i 2011 og fra stortingsvalget i 2009, antall stortingsmandater etter 2013-valget og endring i forhold til Stortingets sammensetning i perioden 2009–2013.

I oversiktene er det avvik mellom antallet oppmøtte og summen av antall godkjente, blanke og forkastede stemmer. Dette kan blant annet skyldes at noen av dem som har møtt opp (og dermed er avkrysset i manntallet), ombestemmer seg og likevel ikke avgir stemme.

Østfold[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Østfold

I Østfold var det 15 lister som stilte til valg.[48][49] Det var 209 038 med stemmerett i fylket. 158 218 av disse møtte opp, det vil si 75,7 prosent. Det var 895 blanke stemmer og 213 stemmer som ble forkastet. De 157 262 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 54 910 34,9 -5,3 -4,4 3 -1
Sosialistisk Venstreparti 3 668 2,3 -0,6 -2,0 0
Rødt 1 149 0,7 -0,4 0,0 0
Senterpartiet 6 405 4,1 -1,4 -0,8 0
Kristelig Folkeparti 8 828 5,6 -0,2 -0,2 1
Venstre 5 723 3,6 0,0 1,1 0
Høyre 39 703 25,2 0,3 10,5 3 2
Fremskrittspartiet 30 801 19,6 6,6 -6,5 2 -1
Miljøpartiet De Grønne 3 168 2,0 1,2 1,8 0
Demokratene 99 0,1 -0,1 0,1 0
De kristne 1 123 0,7 0,7 0,7 0
Kristent Samlingsparti 145 0,1 -0,2 -0,1 0
Kystpartiet 68 0,0 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 516 0,3 0,3 0,3 0
Pensjonistpartiet[50] 956 0,6 -0,8 -0,3 0
Ikke liste nå -0,2
Total 157 262 75,7 9

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Østfold har ni stortingsplasser. De åtte distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Line Henriette Hjemdal fra Kristelig Folkeparti.

Ut av Stortinget gikk Thor Erik Forsberg (A), Wenche Olsen (A), Jon Jæger Gåsvatn (Frp) og Vigdis Giltun (Frp). Av disse var det bare Olsen som stilte til gjenvalg. Hun var for øvrig nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre.

Akershus[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Akershus

I Akershus var det 17 lister som stilte til valg.[51][52] Det var 394 439 med stemmerett i fylket. 322 271 av disse møtte opp, det vil si 81,7 prosent. Det var 1 267 blanke stemmer og 436 stemmer som ble forkastet. De 321 249 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 91 364 28,4 -2,6 -5,2 5
Sosialistisk Venstreparti 11 305 3,5 -0,7 -2,1 1
Rødt 2 365 0,7 -0,4 -0,1 0
Senterpartiet 8 111 2,5 -0,5 -0,6 0
Kristelig Folkeparti 10 377 3,2 0,0 0,1 0 -1
Venstre 20 217 6,3 0,1 1,4 1
Høyre 108 860 33,9 -2,5 10,8 7 3
Fremskrittspartiet 54 658 17,0 5,2 -7,4 3 -1
Miljøpartiet De Grønne 9 804 3,1 1,7 2,7 0
Demokratene 115 0,0 -0,1 0,0 0
Det Liberale Folkepartiet 195 0,1 0,1 0,1 0
De kristne 792 0,2 0,2 0,2 0
Kristent Samlingsparti 197 0,1 -0,1 0,0 0
Kystpartiet 149 0,0 0,0 0,0 0
Piratpartiet 1 106 0,3 0,3 0,3 0
Pensjonistpartiet 1 557 0,5 -0,8 0,0 0
Samfunnspartiet 77 0,0 0,0 0,0 0
Ikke liste nå -0,1
Total 321 249 81,7 17 1

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Akershus har 17 stortingsplasser. De 16 distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Bård Vegar Solhjell fra Sosialistisk Venstreparti. SV og Solhjell var også nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre.

Ut av Stortinget gikk Gorm Kjernli (A), Morten Høglund (Frp), Hans Frode Asmyhr (Frp), Sonja Irene Sjøli (H), André Oktay Dahl (H) og Borghild Tenden (V). Knut Arild Hareide (KrF) stilte ikke til gjenvalg i Akershus. Derimot blei han valgt inn fra Hordaland.

Oslo[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Oslo

I Oslo var det 18 lister som stilte til valg.[53][54] Valgstyret avviste et listeforslag fra Norsk Allianseparti.[55] Det var 435 787 med stemmerett i fylket. 349 654 av disse møtte opp, det vil si 80,2 prosent. Det var 1 299 blanke stemmer og 83 stemmer som ble forkastet. De 348 542 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 106 001 30,4 -2,7 -4,5 6
Sosialistisk Venstreparti 21 924 6,3 0,0 -4,0 1 -1
Rødt 11 133 3,2 -0,4 -0,8 0
Senterpartiet 2 963 0,9 0,3 -0,1 0
Kristelig Folkeparti 9 850 2,8 0,4 +0,1 1
Venstre 28 619 8,2 0,0 1,8 2 +1
Høyre 103 834 29,8 -5,9 8,0 6 +2
Fremskrittspartiet 40 660 11,7 4,6 -6,1 2 -1
Miljøpartiet De Grønne 19 356 5,6 3,1 5,0 1 1
Demokratene 236 0,1 0,0 0,1 0
Det Liberale Folkepartiet 267 0,1 0,0 0,0 0
De kristne 734 0,2 0,2 0,2 0
Kristent Samlingsparti 97 0,0 0,0 -0,1 0
Kystpartiet 126 0,0 0,0 0,0 0
Norges Kommunistiske Parti 143 0,0 0,0 0,0 0
Piratpartiet 1 357 0,4 0,4 0,4 0
Pensjonistpartiet 1 172 0,3 0,0 0,0 0
Samfunnspartiet 70 0,0 0,0 0,0 0
Ikke liste nå -0,1
Total 348 542 80,2 19 2

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Oslo har 19 stortingsplasser. De 18 distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Hans Olav Syversen fra Kristelig Folkeparti.

Rødt (Bjørnar Moxnes) var nærmest til å ta sistemandatet fra Venstre.

Ut av Stortinget gikk Per-Kristian Foss (H), Peter N. Myhre (Frp) og Kristin Halvorsen (SV). Av disse stilte Myhre til gjenvalg.

Hedmark[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Hedmark

I Hedmark var det 14 lister som stilte til valg.[56][57] Det var 148 098 med stemmerett i fylket. 113 393 av disse møtte opp, det vil si 76,6 prosent. Det var 665 blanke stemmer og 102 stemmer som ble forkastet. De 112 723 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 48 694 43,2 -2,7 -3,9 3 -1
Sosialistisk Venstreparti 4 393 3,9 -0,5 -2,7 1
Rødt 773 0,7 -0,1 0,1 0
Senterpartiet 11 483 10,2 -0,9 -0,1 1
Kristelig Folkeparti 2 871 2,5 -0,6 0,1 0
Venstre 3 805 3,4 -1,2 0,9 0
Høyre 20 600 18,3 1,2 8,1 1
Fremskrittspartiet 15 316 13,6 5,2 -4,3 1
Miljøpartiet De Grønne 2 224 2,0 0,9 1,7 0
Demokratene 63 0,1 -0,2 0,1 0
De kristne 414 0,4 0,4 0,4 0
Kystpartiet 57 0,1 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 311 0,3 0,3 0,3 0
Pensjonistpartiet 1 719 1,5 -1,7 -0,4 0
Ikke liste nå -0,1
Total 112 723 76,6 7 -1

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Hedmark har sju stortingsplasser. De seks distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Karin Andersen fra Sosialistisk Venstreparti.

Høyre (Rangdi Wetterhus Krogstad) var nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet.

Ut av Stortinget gikk Thomas Breen (A) og Per Roar Bredvold (Frp). Ingen av dem stilte til gjenvalg.

Oppland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Oppland

I Oppland var det 15 lister som stilte til valg.[58][59] Det var 142 014 med stemmerett i fylket. 107 923 av disse møtte opp, det vil si 76,0 prosent. Det var 488 blanke stemmer og 108 stemmer som ble forkastet. De 107 409 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 44 050 41,0 -3,1 -4,8 3
Sosialistisk Venstreparti 3 165 2,9 -1,0 -2,2 0 -1
Rødt 817 0,8 -0,4 0,2 0
Senterpartiet 13 162 12,3 -1,5 -0,1 1
Kristelig Folkeparti 3 418 3,2 -0,2 0,1 0
Venstre 4 248 4,0 -1,0 1,0 1 1
Høyre 20 537 19,1 1,4 8,0 1
Fremskrittspartiet 13 683 12,7 4,9 -4,8 1
Miljøpartiet De Grønne 2 583 2,4 1,3 2,1 0
Demokratene 54 0,1 -0,2 0,1 0
Det Liberale Folkepartiet 58 0,1 0,1 0,1 0
De kristne 460 0,4 0,4 0,4 0
Kystpartiet 74 0,1 0,0 0,0 0
Piratpartiet 298 0,3 0,3 0,3 0
Pensjonistpartiet 802 0,7 -0,7 -0,1 0
Ikke liste nå -0,3 -0,2
Total 107 409 76,0 7

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Oppland har sju stortingsplasser. De seks distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Ketil Kjenseth fra Venstre.

Høyre (Jørand Ødegård Lunde) var nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet.

Ut av Stortinget gikk Torstein Rudihagen (A) og Aksel Hagen (SV). Sistnevnte stilte til gjenvalg.

Buskerud[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Buskerud

I Buskerud var det 15 lister som stilte til valg.[60][61] Det var 193 404 med stemmerett i fylket. 150 544 av disse møtte opp, det vil si 77,8 prosent. Det var 817 blanke stemmer og 289 stemmer som ble forkastet. De 149 811 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 47 572 31,8 -3,1 -5,3 3 -1
Sosialistisk Venstreparti 4 094 2,7 -0,4 -1,8 0
Rødt 905 0,6 -0,4 0,0 0
Senterpartiet 9 110 6,1 -0,1 -0,1 1
Kristelig Folkeparti 4 863 3,2 -0,2 0,1 0
Venstre 6 913 4,6 -0,3 1,6 0
Høyre 43 515 29,0 -4,9 9,7 3 1
Fremskrittspartiet 27 854 18,6 7,6 -6,5 2
Miljøpartiet De Grønne 3 345 2,2 1,4 1,9 0
Demokratene 80 0,1 -0,2 0,1 0
De kristne 736 0,5 0,5 0,5 0
Kristent Samlingsparti 125 0,1 -0,1 -0,1 0
Kystpartiet 135 0,1 0,0 0,0 0
Piratpartiet 508 0,3 0,3 0,3 0
Samfunnspartiet 56 0,0 0,0 0,0 0
Ikke liste nå -0,1 -0,3
Total 149 811 77,8 9

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Buskerud har ni stortingsplasser. De åtte distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet. Lundteigen og Sp var også nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet.

Ut av Stortinget gikk Laila Gustavsen (A) og Ulf Erik Knudsen (Frp). De stilte ikke til gjenvalg.

Vestfold[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Vestfold

I Vestfold var det 15 lister som stilte til valg.[62][63] Det var 176 779 med stemmerett i fylket. 138 682 av disse møtte opp, det vil si 78,4 prosent. Det var 707 blanke stemmer og 75 stemmer som ble forkastet. De 138 043 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 40 869 29,6 -2,3 -4,1 2 -1
Sosialistisk Venstreparti 5 266 3,8 0,0 -2,7 0 -1
Rødt 932 0,7 -0,7 0,0 0
Senterpartiet 4 084 3,0 -0,8 -0,3 0
Kristelig Folkeparti 6 735 4,9 -0,1 0,2 1 1
Venstre 6 228 4,5 0,2 1,5 0
Høyre 41 357 30,0 -3,7 10,3 2 1
Fremskrittspartiet 26 977 19,5 6,8 -7,7 2
Miljøpartiet De Grønne 3 407 2,5 1,4 2,1 0
Demokratene 65 0,0 -0,1 0,0 0
De kristne 691 0,5 0,5 0,5 0
Kristent Samlingsparti 205 0,1 -0,2 -0,1 0
Kystpartiet 157 0,1 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 474 0,3 0,3 0,3 0
Pensjonistpartiet 596 0,4 -0,3 0,0 0
Ikke liste nå -0,8 -0,2
Total 138 043 78,4 7

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Vestfold har sju stortingsplasser. De seks distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Anders Tyvand fra Kristelig Folkeparti.

Høyre (Karen Anne Kjendlie) var nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet.

Ut av Stortinget gikk Steinar Gullvåg (A), Inga Marte Thorkildsen (SV) og Per Arne Olsen (Frp). De to førstnevnte stilte til gjenvalg.

Telemark[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Telemark

I Telemark var det 14 lister som stilte til valg.[64][65] Det var 128 352 med stemmerett i fylket. 98 361 av disse møtte opp, det vil si 76,6 prosent. Det var 455 blanke stemmer og 112 stemmer som ble forkastet. De 97 878 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 35 963 36,7 -1,1 -4,9 3
Sosialistisk Venstreparti 3 192 3,3 -0,8 -2,1 0
Rødt 884 0,9 -0,7 -0,3 0
Senterpartiet 4 360 4,5 -3,3 -1,0 0
Kristelig Folkeparti 6 610 6,8 -0,4 0,1 1
Venstre 3 393 3,5 -0,9 0,9 0
Høyre 21 300 21,8 -0,5 8,6 1
Fremskrittspartiet 18 564 19,0 6,6 -4,0 1
Miljøpartiet De Grønne 2 116 2,2 1,1 1,9 0
Demokratene 56 0,1 -0,2 0,1 0
De kristne 1 017 1,0 1,0 1,0 0
Kristent Samlingsparti 116 0,1 -0,2 -0,1 0
Kystpartiet 68 0,1 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 239 0,2 0,2 0,2 0
Ikke liste nå -0,7 -0,4
Total 97 878 76,6 6

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Telemark har seks stortingsplasser. De fem distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Geir Bekkevold fra Kristelig Folkeparti.

Høyre (Solveig Sundbø Abrahamsen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Gunn Olsen (A) og Sigvald Oppebøen Hansen (A), som ikke stilte til gjenvalg.

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Aust-Agder

I Aust-Agder var det 15 lister som stilte til valg.[66][67] Det var 81 864 med stemmerett i fylket. 63 291 av disse møtte opp, det vil si 77,3 prosent. Det var 315 blanke stemmer og 110 stemmer som ble forkastet. De 62 900 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 17 623 28,0 1,2 -4,5 1
Sosialistisk Venstreparti 1 652 2,6 -1,3 -1,7 0
Rødt 345 0,5 -0,7 -0,1 0
Senterpartiet 2 815 4,5 -1,7 0,1 0
Kristelig Folkeparti 7 019 11,2 -0,9 0,0 1
Venstre 3 033 4,8 -1,5 1,4 0
Høyre 16 303 25,9 -0,4 9,6 1
Fremskrittspartiet 11 278 17,9 4,2 -8,1 1
Miljøpartiet De Grønne 1 242 2,0 1,3 1,7 0
Demokratene 46 0,1 -0,2 0,1 0
De kristne 862 1,4 1,4 1,4 0
Kristent Samlingsparti 117 0,2 0,2 -0,1 0
Kystpartiet 35 0,1 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 176 0,3 0,3 0,3 0
Pensjonistpartiet 354 0,6 -1,8 0,1 0
Ikke liste nå -0,1
Total 62 900 77,3 4

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Aust-Agder har fire stortingsplasser. De tre distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti. Ropstad og KrF var også nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet.

Dette er de samme fire som representerte fylket i forrige periode.

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Vest-Agder

I Vest-Agder var det 16 lister som stilte til valg.[68][69] Det var 126 317 med stemmerett i fylket. 98 096 av disse møtte opp, det vil si 77,7 prosent. Det var 344 blanke stemmer og 163 stemmer som ble forkastet. De 97 640 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 23 227 23,8 0,3 -2,7 2 1
Sosialistisk Venstreparti 2 568 2,6 -0,2 -1,3 0 -1
Rødt 460 0,5 -0,4 0,0 0
Senterpartiet 2 962 3,0 -1,6 -0,5 0
Kristelig Folkeparti 13 536 13,9 -5,0 -1,7 1
Venstre 4 205 4,3 -0,2 1,2 0
Høyre 26 818 27,5 2,9 9,9 2 1
Fremskrittspartiet 17 863 18,3 4,1 -9,1 1 -1
Miljøpartiet De Grønne 2 196 2,2 0,6 1,9 0
Demokratene 516 0,5 -1,5 0,5 0
Det Liberale Folkepartiet 65 0,1 0,1 0,1 0
De kristne 1 975 2,0 2,0 2,0 0
Kystpartiet 43 0,0 -0,1 0,0 0
Norges Kommunistiske Parti 41 0,0 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 284 0,3 0,3 0,3 0
Pensjonistpartiet 881 0,9 -1,1 0,2 0
Ikke liste nå -0,8
Total 97 640 77,7 6

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Vest-Agder har seks stortingsplasser. De fem distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Odd Omland fra Arbeiderpartiet. Omland og A var også nærmest til å ta sistemandatet fra Kristelig Folkeparti.

Ut av Stortinget gikk Henning Skumsvoll (Frp), Peter Skovholt Gitmark (H), Dagrun Eriksen (KrF) og Alf Egil Holmelid (SV). Av disse var det bare Holmelid som stilte til gjenvalg.

Rogaland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Rogaland

I Rogaland var det 17 lister som stilte til valg.[70][71] Det var 308 988 med stemmerett i fylket. 241 424 av disse møtte opp, det vil si 78,1 prosent. Det var 846 blanke stemmer og 195 stemmer som ble forkastet. De 240 595 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 54 462 22,6 -4,7 -3,4 3
Sosialistisk Venstreparti 7 908 3,3 0,4 -1,4 0 -1
Rødt 1 060 0,4 -0,2 0,0 0
Senterpartiet 12 621 5,2 -0,4 -0,5 1
Kristelig Folkeparti 25 585 10,6 -0,3 -0,6 2 1
Venstre 10 827 4,5 -0,2 0,1 1 1
Høyre 72 470 30,1 1,2 10,6 4 1
Fremskrittspartiet 45 082 18,7 3,0 -7,7 3 -1
Miljøpartiet De Grønne 5 267 2,2 1,4 1,9 0
Demokratene 115 0,0 -0,1 0,0 0
Det Liberale Folkepartiet 226 0,1 0,1 0,0 0
De kristne 2 296 1,0 1,0 1,0 0
Kristent Samlingsparti 351 0,1 -0,3 -0,2 0
Kystpartiet 202 0,1 -0,1 0,0 0
Norges Kommunistiske Parti 67 0,0 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 865 0,4 0,4 0,4 0
Pensjonistpartiet 1191 0,5 -1,1 -0,1 0
Ikke liste nå -0,1
Total 240 595 78,1 14 1

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Rogaland har 14 stortingsplasser. De 13 distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Iselin Nybø fra Venstre. Nybø og Venstre var også nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet.

Ut av Stortinget gikk Ketil Solvik-Olsen (Frp), Øyvind Vaksdal (Frp), Tore Nordtun (A), Torfinn Opheim (A), Dagfinn Høybråten (KrF), Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) og Hallgeir Langeland (SV). Bare sistnevnte stilte til gjenvalg.

Hordaland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Hordaland

I Hordaland var det 16 lister som stilte til valg.[72][73] Det var 357 496 med stemmerett i fylket. 287 478 av disse møtte opp, det vil si 80,4 prosent. Det var 1360 blanke stemmer og 425 stemmer som ble forkastet. De 286 433 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 71 216 24,9 -2,9 -5,6 4 -1
Sosialistisk Venstreparti 14 143 4,9 0,9 -0,5 1
Rødt 2 687 0,9 -1,0 -1,6 0
Senterpartiet 12 490 4,4 -0,8 -1,2 1
Kristelig Folkeparti 22 114 7,7 -0,4 0,6 1
Venstre 16 614 5,8 -0,7 1,2 1 1
Høyre 89 682 31,3 2,6 11,1 6 3
Fremskrittspartiet 43 357 15,1 1,1 -7,8 2 -2
Miljøpartiet De Grønne 9 171 3,2 1,6 2,8 0
Demokratene 275 0,1 -0,3 0,1 0
De kristne 2 422 0,8 0,8 0,8 0
Kystpartiet 267 0,1 -0,2 0,0 0
Norges Kommunistiske Parti 127 0,0 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 1 062 0,4 0,4 0,4 0
Pensjonistpartiet 631 0,2 -0,3 0,0 0
Folkemakten 175 0,1 0,1 0,1 0
Ikke liste nå -0,9 -0,4
Total 286 433 80,4 16 1

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Hordaland har 16 stortingsplasser. De 15 distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Ove Trellevik fra Høyre.

Fremskrittspartiet (Laila Marie Reiertsen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet.

Ut av Stortinget gikk Anne-Grete Strøm-Erichsen (A), Hilde Magnusson Lydvo (A), Dag Ole Teigen (A), Arne Sortevik (Frp), Karin S. Woldseth (Frp), Laila Marie Reiertsen (Frp), Henning Warloe (H) og Laila Dåvøy (KrF). Av disse var det bare Reiertsen som ønska gjenvalg.

Sogn og Fjordane[rediger | rediger kilde]

I Sogn og Fjordane var det 13 lister som stilte til valg.[74][75] Det var 78 280 med stemmerett i fylket. 61 403 av disse møtte opp, det vil si 78,4 prosent. Det var 253 blanke stemmer og 61 stemmer som ble forkastet. De 61 172 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 17 183 28,1 1,1 -1,5 1 -1
Sosialistisk Venstreparti 2 076 3,4 -0,9 -2,4 0
Rødt 386 0,6 -1,0 -0,3 0
Senterpartiet 12 619 20,6 -5,1 -4,6 1
Kristelig Folkeparti 4 952 8,1 1,5 1,3 0
Venstre 3 883 6,3 -1,0 3,0 1 1
Høyre 11 635 19,0 2,1 6,9 1
Fremskrittspartiet 6 608 10,8 3,2 -5,0 0 -1
Miljøpartiet De Grønne 1 032 1,7 1,1 1,5 0
Demokratene 32 0,1 0,1 0,1 0
De kristne 515 0,8 0,8 0,8 0
Kystpartiet 100 0,2 -0,2 0,0 0
Piratpartiet 151 0,2 0,2 0,2 0
Ikke liste nå -1,9
Total 61 172 78,4 4 -1

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Sogn og Fjordane har fire stortingsplasser. De tre distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Sveinung Rotevatn fra Venstre.

Fremskrittspartiet (Frank Willy Pedersen Djuvik) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre.

Ut av Stortinget gikk Tor Bremer (A) og Åge Starheim (Frp). Bremer stilte til gjenvalg.

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

I Møre og Romsdal var det 13 lister som stilte til valg.[76][77] Det var 187 682 med stemmerett i fylket. 143 875 av disse møtte opp, det vil si 76,7 prosent. Det var 591 blanke stemmer og 152 stemmer som ble forkastet. De 143 291 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 36 048 25,2 -0,6 -5,5 2 -1
Sosialistisk Venstreparti 3 532 2,5 -0,6 -1,3 0
Rødt 642 0,4 -0,1 0,0 0
Senterpartiet 11 749 8,2 -0,7 -0,4 1
Kristelig Folkeparti 12 786 8,9 0,2 0,5 1
Venstre 7 965 5,6 -2,0 1,7 1 1
Høyre 37 594 26,2 4,3 10,1 2 1
Fremskrittspartiet 28 746 20,1 3,7 -7,3 2 -1
Miljøpartiet De Grønne 1 963 1,4 0,9 1,2 0
Demokratene 94 0,1 -0,1 0,1 0
De kristne 1 534 1,1 1,1 1,1 0
Kystpartiet 159 0,1 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 479 0,3 0,3 0,3 0
Ikke liste nå -6,1 -0,4
Total 143 291 76,7 9

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Møre og Romsdal har ni stortingsplasser. De åtte distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Pål Farstad fra Venstre. Farstad Og Venstre var også nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet.

Ut av Stortinget gikk Svein Gjelseth (A), Tove Lise Torve (A) og Mette Hanekamhaug (Frp). De to sistnevnte ønska gjenvalg.

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

I Sør-Trøndelag var det 17 lister som stilte til valg.[78][79] Det var 222 149 med stemmerett i fylket. 175 977 av disse møtte opp, det vil si 79,2 prosent. Det var 777 blanke stemmer og 227 stemmer som ble forkastet. De 175 366 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 64 351 36,7 -3,9 -4,3 4
Sosialistisk Venstreparti 9 992 5,7 0,4 -2,2 1
Rødt 1 667 1,0 -1,1 -0,3 0
Senterpartiet 11 351 6,5 -0,8 -0,8 1
Kristelig Folkeparti 6 562 3,7 0,0 -0,1 0 -1
Venstre 9 460 5,4 0,3 1,8 0
Høyre 38 930 22,2 -0,8 8,3 2 1
Fremskrittspartiet 23 871 13,6 4,5 -6,0 2
Miljøpartiet De Grønne 5 540 3,2 1,5 2,6 0
Demokratene 210 0,1 -0,4 0,1 0
Det Liberale Folkepartiet 98 0,1 0,1 0,1 0
De kristne 522 0,3 0,3 0,3 0
Kristent Samlingsparti 129 0,1 -0,1 -0,1 0
Kystpartiet 139 0,1 -0,1 -0,1 0
Norges Kommunistiske Parti 97 0,1 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 857 0,5 0,5 0,5 0
Pensjonistpartiet 1 590 0,9 -0,3 0,3 0
Ikke liste nå -0,1
Total 175 366 79,2 10

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Sør-Trøndelag har ti stortingsplasser. De ni distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Snorre Valen fra Sosialistisk Venstreparti.

Høyre (Torhild Aarbergsbotten) var nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet.

Ut av Stortinget gikk Gunn Karin Gjul (A), Tord Lien (Frp), Ola Borten Moe (Sp) og Øyvind Håbrekke (KrF). Bare Håbrekke stilte til gjenvalg.

Nord-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

I Nord-Trøndelag var det 14 lister som stilte til valg.[80][81] Det var 99 921 med stemmerett i fylket. 76 824 av disse møtte opp, det vil si 76,9 prosent. Det var 343 blanke stemmer og 91 stemmer som ble forkastet. De 76 500 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 32 054 41,9 -1,0 -1,6 2 -1
Sosialistisk Venstreparti 2 596 3,4 -2,1 -3,1 0
Rødt 423 0,6 -0,2 -0,1 0
Senterpartiet 12 796 16,7 -2,9 1,2 1
Kristelig Folkeparti 2 707 3,5 -0,4 -0,5 0
Venstre 3 158 4,1 -0,8 1,2 1 1
Høyre 11 128 14,5 2,0 5,6 1
Fremskrittspartiet 9 869 12,9 4,4 -4,6 0 -1
Miljøpartiet De Grønne 1 051 1,4 0,7 1,2 0
Demokratene 38 0,0 -0,1 0,0 0
De kristne 283 0,4 0,4 0,4 0
Kristent Samlingsparti 107 0,1 -0,1 0,0 0
Kystpartiet 81 0,1 -0,1 -0,1 0
Piratpartiet 209 0,3 0,3 0,3 0
Ikke liste nå -0,1
Total 76 500 76,9 5 -1

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Nord-Trøndelag har fem stortingsplasser. De fire distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til André N. Skjelstad fra Venstre.

Ut av Stortinget gikk Gerd Janne Kristoffersen (A), Susanne Bratli (A), Robert Eriksson (Frp), Lars Peder Brekk (Sp) og Lars Myraune (H). Eriksson var den av disse som stilte til gjenvalg. Han var også nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre. I stedet blei han statsråd i Erna Solbergs regjering.

Nordland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Nordland

I Nordland var det 17 lister som stilte til valg.[82][83] Det var 179 464 med stemmerett i fylket. 133 933 av disse møtte opp, det vil si 74,6 prosent. Det var 672 blanke stemmer og 223 stemmer som ble forkastet. De 133 286 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 46 743 35,1 -0,5 -4,2 4
Sosialistisk Venstreparti 6 907 5,2 0,0 -2,6 0 -1
Rødt 2 164 1,6 -2,1 0,2 0
Senterpartiet 9 237 6,9 -0,9 -1,3 1
Kristelig Folkeparti 4 886 3,7 0,0 0,0 0
Venstre 4 938 3,7 -0,3 1,4 0
Høyre 28 271 21,2 0,0 9,7 2 1
Fremskrittspartiet 25 020 18,8 3,4 -5,6 2 -1
Miljøpartiet De Grønne 2 653 2,0 1,0 1,7 0
Demokratene 60 0,0 -0,2 0,0 0
De kristne 698 0,5 0,5 0,5 0
Kystpartiet 424 0,3 -0,9 -0,6 0
Norges Kommunistiske Parti 58 0,0 -0,1 0 0
Piratpartiet 451 0,3 0,3 0,3 0
Pensjonistpartiet 416 0,3 -0,4 0,3 0
Samfunnspartiet 92 0,1 0,1 0,0 0
Mot oljeboring 268 0,2 0,2 0,2 0
Ikke liste nå -0,3
Total 133 286 74,6 9 -1

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Nordland har ni stortingsplasser. De åtte distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Janne Sjelmo Nordås fra Senterpartiet. Nordås og Sp var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet.

Ut av Stortinget gikk Tor-Arne Strøm (A), Lillian Hansen (A), Ivar Kristiansen (H), Geir-Ketil Hansen (SV) og Torgeir Trældal (Frp). Ingen av dem ønska gjenvalg.

Troms[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Troms

I Troms var det 15 lister som stilte til valg.[84][85] Det var 118 612 med stemmerett i fylket. 88 781 av disse møtte opp, det vil si 74,8 prosent. Det var 490 blanke stemmer og 96 stemmer som ble forkastet. De 88 270 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 27 436 31,1 0,0 -5,7 2 -1
Sosialistisk Venstreparti 5 688 6,4 1,1 -1,0 1 1
Rødt 1 608 1,8 -1,7 0,3 0
Senterpartiet 5 636 6,4 -2,1 -1,9 0 -1
Kristelig Folkeparti 3 659 4,1 0,3 0,5 0
Venstre 3 687 4,2 0,1 1,6 0
Høyre 19 663 22,3 -1,2 9,4 2 1
Fremskrittspartiet 17 315 19,6 4,2 -5,6 1 -1
Miljøpartiet De Grønne 2 190 2,5 1,2 2,2 0
Demokratene 37 0,0 -0,1 0,0 0
De kristne 322 0,4 0,4 0,4 0
Kristent Samlingsparti 92 0,1 -0,1 -0,1 0
Kystpartiet 477 0,5 -2,4 -0,6 0
Norges Kommunistiske Parti 78 0,1 -0,1 0,0 0
Piratpartiet 382 0,4 0,4 0,4 0
Ikke liste nå -0,1
Total 88 270 74,8 6 -1

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Troms har seks stortingsplasser. De fem distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Torgeir Knag Fylkesnes fra Sosialistisk Venstreparti.

Fremskrittspartiet (Per-Willy Amundsen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre.

Ut av Stortinget gikk Bendiks H. Arnesen (A), Anne Marit Bjørnflaten (A), Per Willy Amundsen (Frp) og Irene Lange Nordahl (Sp). De to siste stilte til gjenvalg.

Finnmark[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Finnmark

I Finnmark var det 15 lister som stilte til valg.[86][87] Det var 53 310 med stemmerett i fylket. 38 011 av disse møtte opp, det vil si 71,3 prosent. Det var 290 blanke stemmer og 94 stemmer som ble forkastet. De 37 659 godkjente stemmene fordelte seg slik:

Liste Stemmer Prosent Endring F-11 Endring S-09 Mandater Endring S-09
Arbeiderpartiet 15 003 39,8 0,2 -5,5 2 -1
Sosialistisk Venstreparti 1 952 5,2 -0,9 -2,9 1 1
Rødt 351 0,9 0,0 0,1 0
Senterpartiet 1 403 3,7 -0,2 -0,6 0
Kristelig Folkeparti 1 117 3,0 -0,2 0,2 0
Venstre 1 359 3,6 -1,1 1,3 0
Høyre 8 032 21,3 0,9 10,6 1
Fremskrittspartiet 6 038 16,0 6,4 -6,3 1
Miljøpartiet De Grønne 844 2,2 1,7 2,0 0
Demokratene 23 0,1 -0,1 0,1 0
De kristne 335 0,9 0,9 0,9 0
Kristent Samlingsparti 41 0,1 -0,3 -0,3 0
Kystpartiet 550 1,5 -4,9 -1,2 0
Piratpartiet[88] 144 0,4 0,4 0,4 0
Sykehus til Alta 467 1,2 1,2 1,2 0
Ikke liste nå -4,0 -0,1
Total 37 659 71,3 5

Merknad til tabellen: Her skal inn opplysninger om hvilke lister som stilte i 2009 og 2011, men ikke nå (jf. linja "Ikke liste nå" i tabellen.

Finnmark har fem stortingsplasser. De fire distriktsmandatene tilfalt:

Utjevningsmandatet gikk til Kirsti Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti. SV og Bergstø var også nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet.

Ut av Stortinget gikk Ingalill Olsen (A), til tross for at hun stilte til gjenvalg.

Mandatfordeling[rediger | rediger kilde]

Fylke AP FRP Høyre KRF SP SV Venstre MDG
Akershus 5 3 7 0 0 1 1 0
Aust-Agder 1 1 1 1 0 0 0 0
Buskerud 3 2 3 0 1 0 0 0
Finnmark 2 1 1 0 0 1 0 0
Hedmark 3 1 1 0 1 1 0 0
Hordaland 4 2 6 1 1 1 1 0
Møre og Romsdal 2 2 2 1 1 0 1 0
Nord-Trøndelag 2 0 1 0 1 0 1 0
Nordland 4 2 2 0 1 0 0 0
Oppland 3 1 1 0 1 0 1 0
Oslo 6 2 6 1 0 1 2 1
Rogaland 3 3 4 2 1 0 1 0
Sogn og Fjordane 1 0 1 0 1 0 1 0
Sør-Trøndelag 4 2 2 0 1 1 0 0
Telemark 3 1 1 1 0 0 0 0
Troms 2 1 2 0 0 1 0 0
Vest-Agder 2 1 2 1 0 0 0 0
Vestfold 2 2 2 1 0 0 0 0
Østfold 3 2 3 1 0 0 0 0

Parti for parti[rediger | rediger kilde]

Arbeiderpartiet[rediger | rediger kilde]

Arbeiderpartiet (A, leder: Jens Stoltenberg) stilte liste i alle fylker. Partiet fikk 874 769 stemmer, det vil si 30,8 prosent av de godkjente stemmene. Dette er en nedgang fra 35,4 prosent ved forrige stortingsvalg (2009). Partiet blei likevel fortsatt landets største med rundt 114 000 flere stemmer enn Høyre. Prosentvis blei dette Arbeiderpartiets nest svakeste stortingsvalg etter andre verdenskrig (2001 var svakest med 24,3 prosent). Partiet fikk 55 mandater, en nedgang på ni. Det blei valgt inn A-representanter på Tinget fra samtlige fylker.

Arbeiderpartiets beste resultat i 2013 kom i Årdal med 62,7 prosent. Det svakeste var i Gloppen og i Eid, begge med 10,0 prosent. I alt hadde partiet mer enn 50 prosent av stemmene i tre kommuner, mellom 40 og 50 prosent i 76 kommuner, mellom 30 og 40 i 174 kommuner og mellom 10 og 20 prosent i 138.

A blei største parti i 301 kommuner, nest størst i 85, tredje størst i 33, fjerde størst i 8 og femte størst i én (Eid).

I forhold til stortingsvalget i 2009 hadde Arbeiderpartiet tilbakegang i 376 kommuner og framgang i 52. I 116 kommuner var nedgangen på 5 prosentpoeng eller mer; størst i Kautokeino med 17,5 poeng og Lebesby med 13,5. Framgangen var størst i Vang med 5,4 poeng.

I forhold til fylkestingsvalget i 2011 hadde A tilbakegang i 276 kommuner, størst i Øystre Slidre (21,3 prosentpoeng). Partiet hadde imidlertid en framgang på over ti poeng i sju kommuner, mest i Smøla (21,0 poeng).

Høyre[rediger | rediger kilde]

Høyre (H, leder: Erna Solberg) stilte liste i alle fylker. Det fikk 760 232 stemmer, ei økning på rundt 300 000 fra 2009. Partiet gikk dermed forbi Fremskrittspartiet, som i perioden 2009–13 var det nest største partiet. I prosent fikk Høyre 26,8 (opp fra 17,2). Etter krigen er det bare ved valga i 1981 og 1985 at partiet har hatt høyere oppslutning (31,8 og 30,4 prosent). Høyre fikk 48 mandater, en oppgang på 18, og er representert fra alle fylker.

Høyre fikk over 40 prosent av stemmene i to kommuner, Bærum (45,9) og Asker (43,0). I 44 kommuner fikk partiet mellom 30 og 40 prosent, og i 180 kommuner blei resultatet mellom 20 og 30. Høyre hadde under 10 prosent av stemmene i 14 kommuner. Det svakeste resultatet var i Høylandet kommune med 5,8 prosent.

H blei største parti i 96 kommuner, nest størst i 166, tredje størst i 124, fjerde størst i 40 og femte størst i to (Rømskog og Gloppen).

I forhold til stortingsvalget i 2009 hadde Høyre framgang i alle kommuner unntatt tre. I 145 kommuner var oppgangen på 10 prosentpoeng eller mer; størst i Midsund med 19,8 poeng og Sund med 17,9. Det var nedgang i Gloppen (2,0 poeng) og Frosta (0,8) og stabil oppslutning i Eid.

Høyre gjorde det samla sett omtrent like godt i 2013 som i fylkestingsvalget i 2011, men variasjonene er store på kommuneplan. Særlig gjelder dette overnevnte Midsund, der partiet gikk tilbake 30,1 prosentpoeng fra 2011 til 2013. Reduksjonen var omtrent like stor i Valle (30,4). For øvrig hadde partiet nedgang i totalt 122 kommuner. Partiets framgang var størst i Austevoll (16,5) og Kautokeino (14,6).

Fremskrittspartiet[rediger | rediger kilde]

Fremskrittspartiet (Frp, leder: Siv Jensen) stilte liste i alle de nitten fylkene. Partiet fikk 463 560 stemmer, en nedgang på rundt 150 000 fra valget i 2009. Med 16,4 prosent av de godkjente stemmene (ned fra 22,9) blei Frp denne gangen tredje størst – mot nest størt ved de to foregående stortingsvalga. Resultatet er partiets tredje beste. Nedgangen førte likevel til en reduksjon i mandater fra 41 til 29. Fremskrittspartiet fikk inn representanter fra alle fylker unntatt Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag.

Frp fikk sitt beste resultat i Karlsøy kommune med 29,2 prosent av stemmene. Partiet fikk 20 prosent eller mer i 104 kommuner. Lavest var oppslutninga i Tolga med 3,5 prosent. Det var under 10 prosent Frp-velgere i 47 kommuner.

Frp blei største parti i seks kommuner, nest størst i 86, tredje størst i 227, fjerde størst i 84, femte størst i 24 og sjette størst i én (Gloppen).

I forhold til stortingsvalget i 2009 hadde Fremskrittspartiet tilbakegang i alle kommuner unntatt fire. I 272 kommuner var nedgangen på 5 prosentpoeng eller mer; størst i Farsund med 16,3 poeng og Øygarden med 14,0. Framgang var det i Kvitsøy med 4,4 poeng, Lurøy (1,8), Kvænangen (0,6) og Karlsøy (0,5).

Mye av tilbakegangen for Frp kom allerede i 2011, så det var bare 25 kommuner der partiet fikk dårligere resultat i 2013 enn ved fylkestingsvalget i 2011. Mest ned gikk det i Austevoll med 24,8 poeng, samt Stranda (12,3) og Os i Hordaland (10,7). Partiet fikk en framgang på ti prosentpoeng eller mer i åtte kommuner, mest i Kvænangen (16,3), Skjervøy (13,6) og Hamarøy (12,4).

Kristelig Folkeparti[rediger | rediger kilde]

Kristelig Folkeparti (KrF, leder: Knut Arild Hareide) stilte liste i alle fylker. Resultatatet blei 158475 stemmer, det vil si 5,6 prosent (en oppgang på 0,05). Partiet blei dermed landets fjerde største – og størst av de mellomstore. Både Senterpartiet og SV var større ved forrige valg. Likevel var dette KrFs nest svakeste valg etter andre verdenskrig. Utbyttet blei ti mandater som sist. [http://www.krf.no/ikbViewer/Content/74612/Politisk%20program%202013-2017%20Bokm%C3%A5l%20Pdf.pdf Partiprogrammet] ble vedtatt på landsmøtet våren 2013.[89] -->

KrF fikk 20 prosent eller mer av stemmene i tolv kommuner; beste resultat var i Audnedal med 28,9 prosent. Minst oppslutning fikk partiet i Båtsfjord (0,4) og Leka (0,3).

KrF blei største parti i fire kommuner, nest størst i 12 og tredje størst i 11.

I forhold til stortingsvalget i 2009 hadde Kristelig Folkeparti tilbakegang i 186 kommuner, stabilt resultat i 23 og framgang i 219. Størst var oppgangen i Gloppen med 8,1 prosentpoeng og Skjervøy og Bømlo, begge med 5,4. Nedgangen var størst i Kvitsøy med 5,9 poeng og Hægebostad med 5,7.

Sammenlikna med fylkestingsvalget i 2011 hadde KrF tilbakegang i 215 kommuner, stabilt resultat i 22 og framgang i 191. Størst var oppgangen i Skjervøy med 9,4 prosentpoeng, mens nedgangen var størst i Vennesla med 9,4.

Senterpartiet[rediger | rediger kilde]

Senterpartiet (Sp, leder: Liv Signe Navarsete) stilte i alle fylker og fikk 155 537 stemmer (5,5 prosent), en nedgang på rundt 10 000 stemmer og 0,7 prosentpoeng. Etter krigen er det bare i 1981 og 1949 at Senterpartiet/Bondepartiet har hatt et svakere resultat. Partiet gikk ned ett mandat til ti.

Senterpartiet fikk over 40 prosent av stemmene i tre kommuner: Gloppen (44,0), Lesja (42,8) og Leka (41,3). Oppslutninga var på 30-tallet i 19 kommuner og mellom 20 og 30 prosent i 56. Partiet fikk én prosent eller mindre i åtte kommuner, med Moss som svakeste resultat (0,7).

Sp blei største parti i 21 kommuner, nest størst i 79 og tredje størst i 32.

I forhold til stortingsvalget i 2009 hadde Senterpartiet tilbakegang i 305 kommuner, stabilt resultat i 10 og framgang i 113. Størst var nedgangen i Askvoll med 12,0 prosentpoeng og Stryn med 11,2. Oppgangen var størst i Holtålen med 11,0 poeng og Modalen med 10,8.

Det var nedgang i 313 kommuner fra 2011-valget, størst i Gaular (30,8 prosentpoeng) og Salangen (24,4). Framgangen var størst i Modalen (15,9) og Holtålen (14,9).

Venstre[rediger | rediger kilde]

Venstre (V, leder: Trine Skei Grande) hadde også lister i alle fylker. Partiet fikk 148 275 stemmer, det vil si om lag 44 000 mer enn ved valget i 2009. Oppgangen fra 3,9 prosent til 5,2 førte Venstre over sperregrensa igjen, noe som gav kraftig mandatuttelling – opp fra to til ni. Resultatet er det nest beste ved et stortingsvalg sia partiet blei splitta på grunn av EU-spørsmålet før valget i 1973.

Venstre fikk mer enn ti prosent oppslutning i tre kommuner: Eid (23,6), Ulvik (19,8) og Granvin (13,7). Resultatet var én prosent eller lavere i ni kommuner med Rødøy som svakeste (0,1).

V blei nest største parti i to kommuner (Eid og Ulvik) og fjerde størst i 36.

I forhold til stortingsvalget i 2009 hadde Venstre framgang i 373 kommuner og tilbakegang i 46. I ni kommuner var resultatet stabilt. Størst framgang hadde partiet i Eid med 12,7 prosentpoeng og Kristiansund med 6,0. Nedgangen var størst i Karasjok med 9,1 poeng.

Venstre hadde imidlertid tilbakegang i forhold til fylkestingsvalget i 2011 i 240 kommuner. Verst var det i Smøla, der partiet blei halvert (ned 50,2 prosentpoeng). I Hamarøy var nedgangen på 28,1 poeng og i Kautokeino på 24. Framgangen var størst i Gloppen (5,5 poeng).

Sosialistisk Venstreparti[rediger | rediger kilde]

Sosialistisk Venstreparti (SV, leder: Audun Lysbakken) stilte også liste i alle fylker. Det fikk 116 021 stemmer, en reduksjon på cirka 50 000. Partiet gikk ned fra 6,2 til 4,1 prosent av de godkjente stemmene, og det kom dermed så vidt over sperregrensa. Sju mandater er fire færre enn ved forrige stortingsvalg. En må tilbake til Sosialistisk Folkeparti i 1961 og 1969 for å finne et så svakt resultat for SV og forgjengere.

SV fikk mer enn ti prosent av stemmene i Nesseby (16,1) og Nesna (10,2). Tromsø fulgte like etter med 9,5. Partiet fikk én prosent eller mindre i 13 kommuner. Det svakeste resultatet var i Hægebostad med 0,2.

SV blei nest største parti i én kommune (Nesseby), tredje størst i én (Tolga) og fjerde størst i 24.

I forhold til stortingsvalget i 2009 hadde SV tilbakegang i 412 kommuner, to var stabile, og det var framgang i 14. Størst var nedgangen i Flora med 6,9 prosentpoeng og Namsskogan med 5,5. Framgangen var størst i Træna med 2,0 poeng.

Fra 2011 hadde SV tilbakegang i 274 kommuner, mest i Forsand (11,8) og Nordkapp (10,4). I 137 kommuner hadde partiet framgang, mest i Nesseby med 8,1 poeng.

Miljøpartiet De Grønne[rediger | rediger kilde]

Miljøpartiet De Grønne (MDG, nasjonale talspersoner: Hanna E. Marcussen og Harald August Nissen) fikk sitt nasjonale gjennombrudd ved dette valget, der partiet lyktes i å komme inn på Stortinget med sin førstekandidat i Oslo, Rasmus Hansson. Med liste i alle fylker blei resultatet 79 152 stemmer, en framgang på rundt 70 000 (prosentvis opp fra 0,4 til 2,8).

MDG hadde høyest oppslutning i Nesodden (10,2 prosent), Aurland (6,1) og Oslo (5,6). Partiet fikk én prosent eller mindre i 64 kommuner. Utsira var eneste kommune der stemmetallet var 0.

Partiet var fjerde størst i to kommuner, Tjøme og Nesodden.

I forhold til stortingsvalget i 2009 hadde Miljøpartiet en mimimal tilbakegang i tre kommuner (Leka, Tydal og Værøy) og stabilt resultat i Utsira og Røst. Ellers var det framgang, størt i Nesodden med 8,8 prosentpoeng.

Mindre partier med små sjanser til stortingsmandat vil ofte få sin største tilbakegang i forhold til lokalvalg i sine sterkeste kommuner. I forhold til fylkestingsvalget i 2011 hadde MDG tilbakegang i ni kommuner, mest i Lofoten: Flakstad (ned 2,9 prosentpoeng) og Moskenes (ned 2,1). Oppgangen var også i denne sammenlikninga størst i Nesodden med 4,4 poeng.

Rødt[rediger | rediger kilde]

Rødt (R, leder: Bjørnar Moxnes) blei heller ikke denne gangen representert på Tinget. Partiet stilte i alle fylker, og som i 2009 var det nært å vinne sistemandatet i Oslo. Det bør imidlertid nevnes at Oslo i mellomtida har fått to flere mandater. Rødt fikk 30 751 stemmer, en reduksjon på nærmere 6 000 (ned fra 1,35 til 1,08 prosent av godkjente stemmer). En må tilbake til 1993 for å finne et så svakt resultat for Rødt/Rød Valgallianse.

Rødt hadde sine beste resultater i Steigen (3,6 prosent), Vefsn (3,4) og Oslo (3,2). Det var fem kommuner uten R-stemmer: Aremark, Hægebostad, Sandøy, Røyrvik og Rømskog.

Partiet var sjette størst i én kommune, Vefsn.

I forhold til Rød Valgallianses resultater ved stortingsvalget i 2009 hadde Rødt tilbakegang i 185 kommuner og framgang i 166. I resten var resultatet stabilt. Bevegelsen var på et halvt prosentpoeng eller mindre i 360 kommuner. Størst var nedgangen i Vågsøy med 3,6 poeng, mens oppgangen var størst i Vefsn med 1,2 poeng.

Rødt hadde størst tilbakegang i forhold til 2011 i Vågsøy (ned 9,9 prosentpoeng) og Odda (ned 8,8). I alt var resultatet svakere i 320 kommuner, stabilt i 36 og bedre i 72. Alle oppgangene var på under én prosent.

De Kristne[rediger | rediger kilde]

Nykommeren De Kristne (leder: Erik Selle) blei det største av de partia som fikk under én prosent av stemmene. Partiet blei stifta i 2011 og stilte da liste i Bømlo kommune i Hordaland, der det fikk to kommunestyrerepresentanter ved lokalvalget samme år.[90] I 2013 stilte det i samtlige fylker og fikk 17 731 stemmer (0,63 prosent).

De Kristne fikk 9,2 prosent av stemmene i Hægebostad, 4,5 prosent i Audnedal og 4,3 i Sokndal. De fikk null stemmer i 15 kommuner.

Partiet var femte størst i to kommuner, Øygarden og Vennesla.

Pensjonistpartiet[rediger | rediger kilde]

Pensjonistpartiet (leder: Einar Lonstad) stilte denne gangen liste i tolv fylker og fikk 11 865 stemmer, 35 færre enn ved valget i 2009. Det var 0,42 prosent av de godkjente stemmene, partiets svakeste resultat sia 1989.

Hitra var partiets beste kommune med 5,2 prosent av stemmene. I Steigen fikk det 3,6 prosent og i Våler i Hedmark 3,1.

Piratpartiet[rediger | rediger kilde]

Piratpartiet (leder: Øystein Jakobsen) blei stifta så seint som 20. desember 2012, men stilte likevel lister i alle fylker. Resultatet blei 9 869 stemmer, det vil si 0,35 prosent.

Piratpartiet fikk mer enn én prosent i to kommuner: Ballangen (1,3) og Osen (1,2). Det var 31 kommuner der partiet ikke fikk stemmer.

Kystpartiet[rediger | rediger kilde]

Kystpartiet (leder: Bengt Stabrun Johansen) stilte også i alle fylker. Partiet fikk 3 311 stemmer eller 0,12 prosent. Det er en kraftig reduksjon – fra 1,75 i 2001 til 0,83 i 2005 og 0,20 i 2009.

Partiet har fortsatt en del kommuner med gode resultater. De beste er Loppa med 7,0 prosent og Moskenes med 4,3. Det er 73 kommuner uten Kystparti-stemmer.

Demokratene i Norge[rediger | rediger kilde]

Demokratene i Norge (Dem), leder: Elisabeth Rue Strencbo) stilte liste i alle fylker og fikk 2 214 stemmer, en svak nedgang fra de to tidligere valga da partiet har stilt (2013: 0,08 prosent; 2009: 0,09; 2005: 0,10).[91]

Demokratenes beste kommuner var Kristiansand, Fedje og Odda – alle med 0,8 prosent av stemmene. Det er 155 kommuner der partiet ikke fikk stemmer.

Kristent Samlingsparti[rediger | rediger kilde]

Kristent Samlingsparti (KSP, leder: Ørnulf Nandrup) fikk 1 722 stemmer på de tolv listene partiet stilte. Det tilsvarer 0,06 prosent av godkjente stemmer, noe som er en redel av resultatet i 2009 og under en firedel av 2001-resultatet.

KSP fikk sitt beste resultat i Kautokeino med 1,0 prosent av stemmene.

Det Liberale Folkepartiet[rediger | rediger kilde]

Det Liberale Folkepartiet (DLF, leder: Vegard Martinsen) stilte seks lister: Akershus, Oslo, Oppland, Vest-Agder, Rogaland og Sør-Trøndelag. I 2009 stilte partiet i tre fylker og oppnådde 0,01 prosent av stemmene nasjonalt. 2013-resultatet blei noe bedre: 909 stemmer og 0,03 prosent. Det er det høyeste stemmetallet dette partiet noensinne har fått.[92]

DLF fikk 0,7 prosent i Marnardal og 0,3 prosent i Selbu. Dette var partiets beste resultater. Det bør imidlertid noteres at dette er relativt små kommuner, så stemmetalla her var 9 og 6.

Norges Kommunistiske Parti[rediger | rediger kilde]

Norges Kommunistiske Parti (NKP, leder: Svend Haakon Jacobsen) hadde sju lister og fikk 611 stemmer, ellet 0,02 prosent – partiets nest dårligste resultat. Bare 1993 var svakere (samt 1989 da partiet ikke stilte, men inngikk i Fylkeslistene for miljø og solidaritet).

NKP fikk sitt beste resultat i Tranøy med 0,7 prosent (6 stemmer).

Samfunnspartiet[rediger | rediger kilde]

Samfunnspartiet (leder: Øystein Meier Johannessen) stilte fire lister: Akershus, Oslo, Buskerud og Nordland. Samla stemmetall blei 295, og det er det høyeste partiet har oppnådd i de fire stortingsvalga det har deltatt (1993, 1997, 2005 og 2013).[93]

Partiet fikk sitt beste resultat i lederens hjemkommune, Hemnes (0,7 prosent). Av partiets tjue beste kommuner er seksten i Nordland.

Tre nye lister[rediger | rediger kilde]

Ved valget var det videre tre nye lister som stilte i ett fylke hver:

Regjeringsskifte[rediger | rediger kilde]

Valget gav altså en solid seier for den borgerlige blokka. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk i alt 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig.

10. september varsla statsminister Jens Stoltenberg at han ville søke avskjed for regjeringa etter at den hadde lagt fram sitt forslag til statsbudsjett 14. oktober,[95] noe han også gjorde.[96] De fire borgerlige partia innleda sonderinger om et regjeringssamarbeid 16. september.[97] 30. september undertegna de en samarbeidsavtale,[98][99]. Avtalen innebar at det ville bli ei mindretallsregjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, men med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[98] Høyre og Frp innleda regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel,[100] og de kunne 7. oktober presentere en «regjeringsplattform».[101][102]

Etter at Stoltenberg formelt hadde søkt avskjed, fikk Høyre-leder Erna Solberg i oppdrag å danne ny regjering. Solberg-regjeringa tiltrådte 16. oktober 2013.[103] Den nye regjeringa fikk 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.

Det nye Stortinget[rediger | rediger kilde]

Civita gjennomførte i juli 2013 en analyse av bakgrunnen til de som lå an til å bli innvalgt på Stortinget i forhold til 2009-valget. Her viste tallene at gjenomsnittsalderen kommer til å holde seg relativt lik med en gjennomsnittsalder på 46 år og en medianalder på 47 år med en liten forsyvning med flere yngre representanter under 30 år enn representanter over 60 år. Spesielt innenfor utdanning vil det skje en endring, hvor 78% har høyere utdanning i det nye Stortinget, mot 62% i inneværende periode og 30% i befolkningen.[104]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Valgdeltakelse - Nøkkeltall
Nasjonalt 78,29 % 1,92 Green Arrow Up Darker.svg
Fylke Høyeste Akershus 81,71 % 1,30 Green Arrow Up Darker.svg
Laveste Finnmark 71,48 % 0,50 Green Arrow Up Darker.svg
Kommune Høyeste [[]], [[]] 0,00 % 0 Straight Line Steady.svg
Laveste [[]], [[]] 0,00 % 0 Straight Line Steady.svg
Aldersgruppe Høyeste 0–100 år 0,00 %
Laveste 0–100 år 0,00 %
Førstegangsvelgere 0,00 % 0 Straight Line Steady.svg
Innvandrerbefolkning[n 2] 0,00 % 0 Straight Line Steady.svg

Velgermasse[rediger | rediger kilde]

Velgermassen i Norge økte fra valget i 2009 med 3,1 prosentpoeng og det er totalt 3 636 200 personer med stemmerett ved valget i 2013 ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). Blant disse er det i underkant av 250 000 personer som for første gang kan stemme ved et stortingsvalg. Halvparten av disse hadde heller ikke stemmerett ved forrige lokalvalg. Rundt 30 % av velgermassen er 60 år eller eldre, mens rundt 5 % er personer med innvandrerbakgrunn.[n 2] I Oslo utgjør innvandrerbefolkningen med stemmerett nærmere 17 % av Oslos stemmeberettigede befolkning, mens i Finnmark er utgjør de i underkant av 2,5 %. Innvandrere med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Irak og Iran utgjør alene over en fjerdedel av stemmeberettigede innvandrere og innvandrere fra Somalia og Irak hadde den største prosentvise økningen som del av innvandrerbefolkningen i Norge. De to fylkene Oslo og Finnmark har også den største ulikheten i velgermasse med henholdsvis 434 200 og 53 400 stemmeberettigede.[3]

Valgdeltakelse[rediger | rediger kilde]

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning var før valget usikre hvorvidt trenden fra forrige valg ville fortsette ved dette valget. I juni 2013 ble boken Et robust lokaldemokrati - lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011, redigert av Johannes Bergh og Dag Arne Christensen lansert. Førstegangsvelgeres deltakelse ved lokalvalget i 2011 steg med 10 prosentpoeng og forfatterne forklarer dette i relasjon til terrorangrepene tidligere samme år.[105][106]

Velgeroverganger[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ Et vippeparti er et politisk parti som ikke åpent foretrekker å være del av noen mulige flertallregjeringer før valget, men hvis ingen regjeringsforslag har flertall kan dette partiet kreve mye for til gjengjeld å støtte et alternativ slik at de oppnår flertall. Begrepet er viktig da partier kan ha mer avgjørende makt i forhold til antallet stemmer de er gitt.
  2. ^ a b Innvandrerbefolkningen omfatter personer som selv har innvandret til Norge og som har to utenlandsfødte foreldre, samt personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Les mer her.
Andre referanser
  1. ^ «Valdagen blir 9. september 2013». Kommunal- og regionaldepartementet. 21. juni 2012. Besøkt 7. juni 2013. 
  2. ^ Se liste over kommuner med todagersvalg på Kommunal- og regionaldepartementets nettsted; besøkt 9. september 2013.
  3. ^ a b c SSB (03. september 2013). «Stortingsvalet, personar med røysterett, 1. januar 2013» (norsk). Statistisk sentralbyrå. Besøkt 09. september 2013 kl. 18:50. 
  4. ^ a b Kommunal- og regionaldepartementet (10. september 2013). «Landsoversikt per parti» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 10. september 2013. 
  5. ^ De siste oppdateringene på departementets nettsted www.valgresultater.no skjedde 7. oktober kl 14.44. SSBs valgstatistikk finnes på www.ssb.no/valg/.
  6. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (18. februar 2013). «Registrerte partier som kan stille liste etter forenklet regelverk: Stortingsvalget 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 23. mai 2013. 
  7. ^ «Opplysninger fra Partiregisteret: Oversikt over registrerte vernede partinavn og vernede partinavn» (norsk). Brønnøysundregistrene. 2013. Besøkt 22. mai 2013. 
  8. ^ I offisielle resultatoversikter er partiet oppført med en framgang på 0,1 prosent fra 2009. Dette skyldes at Demokratene i Norge formelt er å betrakte som et nyetablert parti. I denne tabellen sammenlikner vi med 2009-resultatet til forløperen Demokratene.
  9. ^ «Valgloven §11-3» (norsk). Lovdata. Besøkt mai 2013. 
  10. ^ Aardal (2012). «Ny fordeling av stortingsmandatene ved valget i 2013» (norsk). Besøkt 21. mai 2013. 
  11. ^ Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 7. mai 2012 til Stortinget om ny mandatfordeling, med beregningsvedlegg; besøkt 30. desember 2013.
  12. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (18. februar 2013). «For partier/ de som stiller lister» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 22. mai 2013. 
  13. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Kven stiller til val ved stortingsvalet til hausten?» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Pressemelding
  14. ^ «Gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg». Poll of polls. Besøkt 31. august 2013. 
  15. ^ Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste: Skolevalgresultat, Landsoversikt
  16. ^ a b c d Anne Linn Kumano-Ensby (6. mai 2013). «Landsmøtevåren 2013» (norsk). NRK. Besøkt 26. mai 2013 kl. 13:23. 
  17. ^ a b c d Karen Tjernshaugen, Lars Inge Staveland, Svein Eide og Atle Brunvoll (18. desember 2012). «Dette er regjeringsalternativene etter stortingsvalget i 2013» (norsk). Aftenposten. Besøkt 23. mai 2013. 
  18. ^ Nilas Johnsen og Gunn Kari Hegvik (9. juni 2013). «Ap-velgere gir opp Jens». Verdens Gang. Besøkt 10. juni 2013. 
  19. ^ NTB (18. mai 2013). «Solberg utelukker ikke mindretallsregjering». Verdens Gang. Besøkt 10. juni 2013. 
  20. ^ Helge Carlsen (13. juli 2012). «Siv og Erna sanker statsministerstemmer fra Jens» (norsk). NRK. Besøkt 23. mai 2013. 
  21. ^ Knut Olav Åmås (20. juni 2013). «Solberg møtte Stoltenberg» (norsk). Aftenposten. Besøkt 24. juni 2013. 
  22. ^ a b NTB / Redaksjonen (22. mai 2013). «Venstre og KrF åpner for samarbeid med Ap» (norsk). Dagen. Besøkt 23. mai 2013 kl. 15:36. 
  23. ^ Lars Joakim Skarvøy og Nilas Johnsen (22. mai 2013). «Venstre- og KrF-velgere vil ikke i regjering med Frp» (norsk). Verdens Gang (VG). Besøkt 23. mai 2013 kl. 15:36. 
  24. ^ Jan Arild Snoen (18. september 2009). «Blå-blå regjering i 2013» (norsk). E 24. Besøkt 1. juni 2013. 
  25. ^ Steinar Schjetne (19. april ????). «Frykter Thatcher-helse med blåblå regjering». Dagsavisen. Besøkt 1. juni 2013. 
  26. ^ NTB / Redaksjonen (22. mai 2013). «KrF- og Venstre-velgere vil ikke ha Frp-ere i regjering» (norsk). Dagen.no. Besøkt 23. mai 2013. 
  27. ^ David Vojislav Krekling (7. juni 2013). «Her er strategien bak Frps regjeringsdrøm». NRK. Besøkt 7. juni 2013. 
  28. ^ Siv Sandvik, Astrid Randen og Sigrid Sollund (29. mai 2013). «Håper Erna snur ryggen til KrF og Venstre». NRK. Besøkt 7. juni 2013. 
  29. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (6. mai 2013). «Utenriksstasjoner som tar imot forhåndsstemmer: Stortings- og sametingsvalget 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 24. mai 2013. 
  30. ^ «Pressemelding». Kommunal- og regionaldepartementet. 23. mars 2012. Besøkt 11. juli 2012. 
  31. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (29. november 2012). «Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2011» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 1. juni 2013. 
  32. ^ Anne Marte Blindheim (21. april 2013). «Sa nei til stemmerett for 16-åringer». Dagbladet. Besøkt 7. juni 2013. 
  33. ^ a b Kommunal- og regionaldepartementet (23. mai 2013). «Noreg inviterer til valobservasjon». Besøkt 31. mai 2013. 
  34. ^ Mette Bjerkaas (17. juni 2013). «Har søkt om tre mill. for å stanse OL» (norsk). Aftenposten. Besøkt 17. juni 2013. 
  35. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (6. mai 2013). «Utenriksstasjoner som tar imot forhåndsstemmer». Regjeringen.no. Besøkt 1. juni 2013. 
  36. ^ a b Kommunal- og regionaldepartementet (15. mai 2013). «Stemme i utlandet» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 31. mai 2013. 
  37. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (2013). «veileder brevstemmegivning» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 1. juni 2013. 
  38. ^ «Registrerte forhåndsstemmer i 2013» (norsk). Kommunal- og regionaldepartementet. 7. september 2013. Besøkt 7. september 2013 kl. 20:32. 
  39. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (21. januar 2010). «11 kommunar får prøve e-val i 2011» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 1. juni 2013.   Oslo trakk seg også fra forsøket
  40. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (14. desember 2012). «Nye forsøk med internettstemming i 2013». Regjeringen.no. Besøkt 1. juni 2013. 
  41. ^ «Stortings- og sametingsvalget 2013». Kommunal- og regionaldepartementet. 2013. Besøkt 11. juni 2013.   side 6
  42. ^ OSSE/ODIHRs valgobservatører (27. november 2009). «STORTINGSVALG 14. september 2009» (norsk). OSSE Kontor for demokrati og menneskerettigheter. Besøkt 1. juni 2013. 
  43. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (8. september 2009). «142 valgobservatører er akkreditert» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 1. juni 2013. 
  44. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (3. mars 2012). «OSSE-rapport fra observasjonen av e-valg». Regjeringen.no. Besøkt 1. juni 2013. 
  45. ^ Klagene og vurderingene av dem er gjengitt i Innst. 1 S (2013–2014): Innstilling fra fullmaktskomiteen om representantenes fullmakter.
  46. ^ Beregningene er gjengitt i Innst. 1 S (2013–2014): Innstilling fra fullmaktskomiteen om representantenes fullmakter.
  47. ^ Kilde til alle tall i fylkestabellene er fylkesoversiktene på valgresultater.no; besøkt 23. november 2013. Samme kilde er brukt for å fastslå hvilke parti som er nærmest til å ta/miste det siste mandatet. Kilde til valgte representanter og deres nummerering er Innst. 1 S (2013–14): Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen. I tre tilfeller er navn på nærmeste kandidat til å ta et mandat henta fra partiets valgliste, gjengitt på valg.no.
  48. ^ Kristin H Josefsen (30. mai 2013). «Valglistene godkjent» (norsk). Østfold Fylkeskommune. Besøkt 1. juni 2013. 
  49. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Østfold - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  50. ^ Pensjonistpartiets listeforslag i Østfold blei mottatt hos fylkeskommunen først 9. april, altså ei uke etter fristen. Det viste seg at partiet ved en feil hadde sendt forslaget til fylkesmannen, som igjen var sein med videresending til rett forvaltningsorgan. Fylkesvalgstyret valgte i sitt møte 30. mai å godkjenne forslaget som rettidig innlevert. Se sakspapirer fra valgstyrets møte.
  51. ^ «17 valglister til stortingsvalget i Akershus» (norsk). Akershus Fylkeskommune. 7. mai 2013. Besøkt 26. mai 2013. 
  52. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Akershus - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  53. ^ «Valglister til stortingsvalget 2013» (norsk). Oslo kommune. 22. mai 2013. Besøkt 26. mai 2013. 
  54. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Oslo - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  55. ^ Møte i Oslo valgstyre. Se Vedtak i Oslo valgstyre 22. mai 2013 (Valgstyret i Oslo (22.05.2013) -> Protokoll. Valgstyret i Oslo 22052013 -> side 5).
  56. ^ «Godkjente lister til stortingsvalget 2013» (norsk). Hedmark Fylkeskommune. 2013. Besøkt 26. mai 2013. 
  57. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Hedmark - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  58. ^ Berit Johannessen (29. mai 2013). «Godkjente listeforslag». Oppland Fylkeskommune. Besøkt 1. juni 2013. 
  59. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Oppland - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  60. ^ Carsten Øhr (22. mai 2013). «15 valglister er nå godkjent». Buskerud Fylkeskommune. Besøkt 26. mai 2013. 
  61. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Buskerud - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  62. ^ «Stortingsvalget 2013». Vestfold fylkeskommune. 30. mai 2013. Besøkt 1. juni 2013. 
  63. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Vestfold - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  64. ^ «Valgdagen for stortings- og sametingsvalget er mandag 9. september 2013. 14 partier stiller liste i Telemark.». Telemark Fylkeskommune. 28. mai 2013. Besøkt 1. juni 2013. 
  65. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Telemark - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  66. ^ «Godkjente valglister». 31. mai 2013. Besøkt 1. juni 2013. 
  67. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Aust-Agder - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  68. ^ Jan H. Torkelsen (24. mai 2013). «Vaglistene for stortingsvalget i Vest-Agder godkjent». Besøkt 26. mai 2013. 
  69. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Vest-Agder - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  70. ^ «http://www.rogfk.no/modules/module_123/proxy.asp?C=2852&I=14031&D=2». Rogaland Fylkeskommune. Besøkt 11. juni 2013. 
  71. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Rogaland - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  72. ^ Bjarte Brask Eriksen (31. mai 2013). «16 lister frå Hordaland godkjend til stortingsvalet» (norsk). Hordaland fylkeskommune. Besøkt 1. juni 2013. 
  73. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Hordaland - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  74. ^ «13 vallister godkjende ved stortingsvalet 2013». Sogn og Fjordane Fylkeskommune. 30. mai 2013. Besøkt 1. juni 2013. 
  75. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Sogn og Fjordane - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  76. ^ «Stortingsval 2013» (norsk). Møre og Romsdal Fylkeskommune. 15. april 2013. Besøkt 26. mai 2013. 
  77. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Møre og Romsdal - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  78. ^ «17 partier stiller lister i Sør-Trøndelag fylke ved Stortingsvalget 2013» (norsk). Sør-Trøndelag Fylkeskommune. 3. april 2013. Besøkt 26. mai 2013. 
  79. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Sør-Trøndelag - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  80. ^ «Valgliste ved Stortingsvalget 2013 i Nord-Trøndelag 09.09.2013...». Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Besøkt 1. juni 2013. 
  81. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Nord-Trøndelag - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  82. ^ Geir Johnsen (4. juni 2013). «GODKJENTE LISTER STORTINGSVALGET» (norsk). Nordland Fylkeskommune. Besøkt 9. juni 2013. 
  83. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Nordland - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  84. ^ Klara Johansen (24. mai 2013). «Lister til Stortingsvalget 2013». Troms Fylkeskommune. Besøkt 26. mai 2013. 
  85. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Troms - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  86. ^ Harald F. Hereide (30. april 2013). «Lister ved stortingsvalget i Finnmark 2013». Finnmark Fylkeskommune. Besøkt 26. mai 2013. 
  87. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (11. juni 2013). «Finnmark - Navn på alle valglister og kandidater i 2013» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 11. juni 2013.   Liste over lister
  88. ^ Piratpartiets liste til Finnmark fylkeskommune ble anbefalt ikke godkjent av fylkesordføreren «grunnet manglende opplysninger om listekandidatene». Se Sakspapirer som ble vurdert i fylkesvalgstyret 6. juni 2013. Listen ble godkjent.
  89. ^ {{Kilde www|url=http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/politisk-program|tittel=Politisk program|besøksdato=17. juni 2013|utgiver=Kristelig Folkeparti|utgivelsesdato=2013}}
  90. ^ Kommunal- og regionaldepartementet (15. september 2011). «Resultater for Bømlo i Hordaland» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 18. juni 2013. 
  91. ^ I Partiregisteret er Demokratene i Norge ansett som et nytt parti (ikke bare endra navn på det tidligere Demokratene). Årets valgresultat sammenliknes derfor i en del offisielle kilder med 0 stemmer i 2009.
  92. ^ Den tidligere varianten av Det Liberale Folkepartiet, som var en fortsettelse av Det nye Folkepartiet, som igjen var en utbryter av Venstre, fikk imidlertid på 1980-tallet rundt 13 000 stemmer ved to stortingsvalg.
  93. ^ Et annet parti med samme navn fikk drøyt 13 000 stemmer i 1949.
  94. ^ Erik Pettersen (2. november 2012). «Hun ble kastet ut av Frp» (norsk). Nettavisen. Besøkt 20. juni 2013. 
  95. ^ «Statsministeren varsler avskjed».
  96. ^ «Her varsler Jens Stoltenberg (Ap) sin avgang», Aftenposten 14. oktober 2013
  97. ^ NTB: «Sonderingene om ny regjering er i gang», Sunnmørsposten 16. september 2013.
  98. ^ a b «- Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger», Dagbladet 30. september 2013.
  99. ^ «Her er avtalen mellom de borgerlige partiene», Aftenposten 30. september 2013.
  100. ^ «- Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene», Dagbladet 1. oktober 2013.
  101. ^ «De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen», Aftenposten 7. oktober 2013.
  102. ^ Politisk plattform for Høyre og Frp.
  103. ^ Pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt samme dag.
  104. ^ Løkke, Eirik og Fottland, Anders (13. juli 2013). «Hvem skal styre landet?». Civita-notat (16). 
  105. ^ «Frokostseminar og boklansering: Et robust lokaldemokrati - lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011». Institutt for Samfunnsforskning. 6. juni 2013. Besøkt 6. juni 2013. 
  106. ^ Marie Melgård (6. juni 2013). «- Politisk tåkeprat skyver unge folk vekk» (norsk). Aftenposten. Besøkt 6. juni 2013.   I artikkelen forklares økningen som 10 %, men dette er en misforståelse fra forfatter da økningen går fra 35 % deltakelse ved foregående valg til 45 % ved valget i 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offentlige sider
Mediers dekning