Teis Lundegaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum

Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard (født 8. oktober 1774 i Lyngdal, død 26. februar 1856) var norsk bonde og politiker. Lundegaard møtte på riksforsamlingenEidsvoll i 1814 som representant for Lister og Mandals amt. Han stilte seg politisk sammen med Selvstendighetspartiet.

Lundegaard kom fra fattige kår, men gjorde det etter hvert godt innen handel langs kysten mellom Christiania og Bergen. Han var en frittalende mann uten særlig respekt for embedsmenn og andre øvrighetspersoner. Lundegaard var gift med sitt søskenbarn og sammen hadde de ti barn, to av dem døde tidlig.

Lundegaard på riksforsamlingen[rediger | rediger kilde]

Han ble den første bonden som grep ordet i en debatt, og i de seks ukene forsamlingen varte, var han av de mest snakkesalige. Lundegaard var en av de som var negative til å tillate jøder i riket. Han bidro i debatten om jødene i Norge blant annet ved å rope at alle de som ikke ønsket jøder i riket skulle reise seg. Også i spørsmålet om hva som skulle avgjøre om man fikk stemmerett deltok han. Han gikk også hardt imot at stemmeretten skulle være basert på hvor mye eiendom en eide. «Det er ikke skatten, men mannen som skal tale på tinget» uttalte han.

Stortingsaktivitet[rediger | rediger kilde]

Lundegaard var medlem av det første overordentlige Stortinget. Han representerte også Lister og Mandals Amt på Stortingene i 1815, 1821, 1827, 1830, 1833, 1836 og 1845.

Kilder[rediger | rediger kilde]