Christian Magnus Falsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christian Magnus Falsen
Christian Magnus Falsen
Christian Magnus Falsen
Født 14. september 1782
Christiania
Død 13. januar 1830 (47 år)
Christiania
Yrke politiker, historiker, jurist og embetsmann
Nasjonalitet Norge Norge
Christian Magnus Falsen på Commons

Christian Magnus Falsen (født 14. september 1782 i Christiania, død 13. januar 1830 samme sted) var en norsk politiker, historiker, jurist og embetsmann. Han har fått hedersnavnet «Grunnlovens far» for sin innsats under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og blir ansett som den norske grunnlovens hovedforfatter.

Innhold

Bakgrunn [rediger]

Christian Magnus Falsen kom fra en familie av embetsmenn, og var sønn av juristen Enevold Falsen. Selv ble han også nært tilknyttet det dansk-norske embetsverket etter jusstudier og karriere i København. I 1808 ble han sorenskriver i Follo. Han kjøpte gården Vollebekk i Ås, og bosatte seg der.

1814 og grunnlovsarbeidet [rediger]

Sammen med lektor Johan Gunder Adler utarbeidet Christian Magnus Falsen i februar 1814 det første utkastet til Grunnloven, Udkast til en Konstitution for Kongeriget Norge. Utkastet ble trykket i N. Wulfsbergs Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politik og var tilegnet prinsregenten Christian Frederik som gjennomleste og forsynte det med kritiske bemerkninger. Forfatningsutkastet var inspirert av den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776.[1]

Fra 12. april 1814 var han formann for konstitusjonskomiteen på Eidsvoll, og satt som riksforsamlingens president en tid. Falsen ledet selvstendighetspartiet (ofte kalt prinsepartiet) sammen med Georg Sverdrup, og lå dermed i harde forhandlinger med grev Wedel-Jarlsberg.

Deler av den endelige Grunnloven er tydelig inspirert av det grunnlovsutkastet som ble utformet av Falsen og Adler, men det er også klare forskjeller. Blant annet foreslo det opprinnelige utkastet mer begrensede stemmerettsregler og en mindre demokratisk organisering av Stortinget.[2] |}

Etter 1814 [rediger]

På sensommeren 1814 ble han utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus amt, i 1822 generalprokurør og i 1825 stiftsamtmann i Bergen.

I 1827 ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius, et embete han besatte kun noen få uker våren og sommeren 1828. 12. juni 1828 ble han rammet av slag og vendte deretter ikke tilbake til retten. Bortsett fra disse få ukene var Høyesterett uten fast justitiarius fra 1827 og frem til Jørgen Mandix ble utnevnt i 1831.

Utvalgte verker [rediger]

  • Hvad har Norge at haabe, hvad har det at frygte af en Forbindelse med Sverrig, og under hvilken Betingelse kan denne Forening ene være ønskelig?, 1814
  • Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge (sm.m. J. G. Adler), 1814 (først trykt i Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politie, bd. 1, hf. 2, 1814)
  • Bemærkninger over Skriftet: «En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge [etc.]», 1817
  • Norges Grundlov, gjennemgaaet i Spørgsmaal og Svar, 1817
  • Norges Historie under Kong Harald Haarfager og hans mandlige Descendenter, 4 bd., 1823–24

Minnet om Eidsvollmannen [rediger]

Oscar Wergelands berømte «Eidsvold 1814» viser Christian Magnus Falsen som leser opp Norges Grunnlov under Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Maleriet ble gitt til Stortinget 1885.

Falsen var avbildet på den norske tusenkronerseddelen fra 1990 til 2001.[3]

På Falsens grav på Gamlebyen gravlund i Oslo er det reist et stort monument, som bekranses under tale og musikk hver 17. mai.

Også i Ås, på det stedet hvor gården Vollebekk lå, er det reist en minnestøtte over Eidsvollsmannen, sorenskriver i Follo, Christian Magnus Falsen. Falsenstøtta, som den blir kalt i dagligtalen, står i parken ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås vest for Tårnbygningen. Den ble avduket 14. september 1864, på Falsens fødselsdag og som markering av 50-årsjubileet for Grunnloven. Det er lang tradisjon for at Falsenstøtta er samlingspunkt på 17. mai.[4] Falsenstøtta er tegnet av Wilhelm von Hanno.

I Follo tingrett står bysten «Christian Magnus Falsen» laget av kunstneren Reidar Finsrud. Den ble avduket mandag 24. november 2008 under 200-årsjubileet for utnevnelsen av Falsen til sorenskriver i Follo tingrett.[5]

Referanser [rediger]

  1. ^ Eidsvoll og grunnloven fra Stortinget.no
  2. ^ Christian Magnus Falsen (1782-1830) fra Eidsvoll1814.no
  3. ^ Norske sedler 1979-2001 fra norges-bank.no
  4. ^ Beskrivelse av minnesmerker på UMB fra UMB.no
  5. ^ Østlandets blad.no - Falsen tilbake i retten

Eksterne lenker [rediger]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Christian Magnus Falsen – originaltekster av og om forfatteren


Forgjenger:
 Johan Randulf Bull 		 Høyesterettsjustitiarius
(1827–1830)
 Etterfølger:
 Jørgen Mandix 
V • D • R
Fylkesmenn, Stiftamtmann og amtmann i Hordaland fylke
Stiftamtmann i Bergen

Christie (1815-1825) · Falsen (1825-1827) · Bull (1829-1834) · Hagerup (1834-1852) · Schydtz (1852-1859) · Smit (1859-1875) · Ræder (1875-1884) · Hoffmann (1884-1907) · Olsen (1907-1918)
Amtmann i Søndre Bergenhus

Schydtz (1834-1849) · Vogt (1850-1859) · Meinich (1860-1868) · Rye (1869-1877) Worsøe (1878-1897) · Olsen (1898-1918)
Fylkesmann i Hordaland

Petersen (1918-1929) · Johannesen (1929-1933) · Lindebrække (1934-1949) · Lid (1949-1966) · Leiro (1966-1984) · Randal (1984-1998) · Alsaker (1998-2010) · Sponheim (2010-)
Frem til 1918 var tittelen Stiftamtmann og amtmann. Fra 1834 var stillingen delt i Stiftamtmann i Bergen og Amtmann i Søndre Bergenhus før det kun ble en posisjon i 1918 ved tittelen Fylkesmann
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christian_Magnus_Falsen&oldid=12374637»