Jacob Aall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For onkelen med samme navn, se Jacob Aall (1754–1826)
Jacob Aall malt av Jacob Munch.
Jacob Aall i 1839 av Hans Thøger Winther.
Næs jernverk som Jacob Aall kjøpte i 1799. Fra Norge fremstillet i Tegninger av Christian Tønsberg, 1848.

Jacob Aall (født 27. juli 1773 i Porsgrunn, død 4. august 1844Nes jernverk) var en norsk jernverkseier/godseier, politiker, historiker og statsøkonom.

Han tilhørte den norske slekten Aall og var sønn av Nicolai Benjamin Aall (173998), som var kjøpmann i Porsgrunn og eier av Ulefos Hovedgaard.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Han ble student på Nyborg skole i Danmark 1791, og tok teologisk embetseksamen 1795. Etter hjemkomsten til Norge forsøkte han seg som geistlig taler i Slemdal kirke, men han fikk slik mistillit til sine evner at han slo inn på andre studier. 1796 reiste han tilbake til København, hvor han begynte naturvitenskapelige studier. Disse ble fortsatt ved en reise til Tyskland 179799. Under reisen bestemte han seg for å bli praktisk bergmann, og utdannet seg derfor hovedsakelig i Freiberg og ved undersøkelse av saksiske og schlesiske gruver.

Virke[rediger | rediger kilde]

I 1799 vendte han tilbake til Norge, hvor faren nettopp var død, og kjøpte Nes jernverk i Holt for 170 000 riksdaler. Samme år giftet han seg med Lovise Andrea Stephansen (17791825). Han lot en mer rasjonell drift innføre ved jernverket, men ble bragt i en vanskelig stilling ved krigens utbrudd 1807. Han utfoldet imidlertid stor virksomhet ikke bare for å holde sin egen virksomhet gående, men for å holde hungersnøden borte fra befolkningen i stor omkrets.

Hans virksomhet bragte ham i forbindelse med grev Herman Wedel Jarlsberg. I august 1809 ble han innviet av greven i planene om å løsrive Norge fra Danmark og gå inn i en ny forening med Sverige, men han nektet å følge greven i dette. På riksforsamlingen 1814 møtte han som representant for Nedenes amt, og sluttet seg til Wedels parti, selv om han var sterkt knyttet til Danmark av både personlige og økonomiske grunner.

På Eidsvoll hadde han et pragmatisk syn på spørsmålet om krav til nasjonalitet hos den nye statens embetsmenn:[1]

Sitat Nye Staters Organisationer ere forbundne med de største Vanskeligheder. Mange og forskjellige Talenter behøves for at udarbeide en ny Lovgivning for Staten, passende til Landets Tarv, og til at udføre den foreskrevne Norm paa en for Samfundets gavnlig Maade. Fornemmeligen maa dette være Tilfældet, naar Forskjellen imellem det Gamle og det Nye er saa stor, som i vores Stat, og naar Overgangen fra en aldeles Udelukkelse fra alt Regjeringsvæsen til Deeltagelse i de fleste Grene af Statsbestyrelsen er saa bestemt, og skeer saa pludseligen, som her (... ) Efter min Overbevisning kan Norge altsaa ikke vente i sit eget Skjød og iblandt sine egne Sønner at finde alle de videnskabeligen dannede Mænd som behøves for at ordne vaar Lovgivning, og for at besætte verdigen de Embeder, som kræver Talenter... Man berøve Landet de Danske Mænd, som nu findes blant os, og man vil vanskeligen kunne erstatte deres Savn. Sitat
– Jacob Aall

Høsten 1814 skal han ha fått tilbud om å inntre i den nye regjeringen, men avslo. Derimot møtte han som representant for Nedenes amt på alle Storting til og med 1830 (med unntak av det i 1824), men da han ble valgt i 1839, måtte han unnslå seg av av hensyn til helsen. Som stortingsmann gjorde han seg særlig gjeldende i praktiske spørsmål. I alle økonomiske spørsmål rådet han til forsiktig og langsom fremgang uten å overanstrenge landets krefter. Han hadde en vesentlig andel i den nye bergverkslovgivningen, og viet Kongsberg Sølvverk stor interesse.

Som forfatter og mesén utfoldet han en betydelig og flersidig virksomhet. Han oversatte og utga selv Snorre Sturlasons norske kongesagaer (183839), og hans hovedverk er Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800-15 (184445). Han behandlet dessuten økonomiske spørsmål i mindre arbeider.

I sine siste leveår ble Aall stadig mer sykelig. Dette førte til at han trakk seg tilbake fra det offentlige liv og overlot det meste av arbeidet med bestyrelsen av jernverket til sin sønn. Derimot var han helt til det siste sysselsatt med sine litterære arbeider.

Aall var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.

Minner[rediger | rediger kilde]

Han har lånt sitt navn til Jacob Aalls gateMajorstua i Oslo.

Aall var innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull, Dannebrogordenen, Vasaordenen og Nordstjerneordenen. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dag og tid, 7.2.2014 s.21.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]