Petter Johnsen Ertzgaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Petter Johnsen Ertzgaard
Petter Johnsen Ertzgaard
Ertzgaard malt av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum
Født 13. august 1784
Stjørdal, Norge
Død 7. februar 1848 (63 år)
Stjørdal, Norge
Yrke Gårdbruker, offiser
Stjørdals varaordfører
1. januar 1838–31. desember 1839
Stortingsrepresentant
1. januar 1830–31. desember 1835
Valgkrets Nordre Trondhjems amt
Eidsvollsmann
10. april 1814–20. mai 1814
Valgkrets Throndhjemske Dragoncorps

Petter Johnsen Ertzgaard (født 13. august 1784 i Stjørdal, død 7. februar 1848 i Stjørdal) var en norsk gårdbruker, offiser og politiker.

Han var eidsvollmann i 1814, valgt til Riksforsamlingen som 2. representant fra Throndhjemske Dragoncorps. Han tilhørte det unionistiske mindretallet, men deltok ikke selv aktivt i debattene.

Ertzgaard tjenestegjorde som underoffiser i Det Strindenske Kompani 1807–1817, og deltok som furer under felttoget i Jämtland i 1809. Han hadde grad av kvartermester da han møtte på Eidsvoll i 1814. Fra 1816 var han gårdbruker på Ersgaard, et underbruk av Værnes hovedgård, og virket også som godsbestyrer. Han var gift og hadde flere barn, deriblant sønnen Johan Ertzgaard, som var to ganger ordfører i Nedre Stjørdal.

Ertzgaard var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i 1830–1835, i 1830 etter et valg som ble karakterisert som en «bondeseier». Statsborgeren skrev om Ertzgaard og hans likesinnede at «deres Stemmegivning røbede, at de var velsindede og at Grundsætninger vare liberale.» Som stortingsmann stemte Ertzgaard blant annet, som en av få bønder, imot byfogd Halvor Christensens forslag om fast avisporto. Ertzgaard var medlem av Stortingets militærkomité i begge sine perioder på Stortinget. I 1833 skrev Statsborgeren at Ertzgaard hadde blitt «en gammel sløv Mand.» I Stjørdal ser man ut til å ha hatt en annen oppfatning, og Ertzgaard ble valgt til medlem av herredsstyret i Stjørdal fra 1837. Han var lenge også hjelper i Værnes kirke, medlem av bygdekommisjonen, valgmann 1814–1845, forlikskommisær fra 1830 og varaordfører 1838–1839.

Han var venn av John Neergaard, og bidro med det som var skrevet på selbudialekt i hans bok En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning («Olaboka»).

Det er reist en bauta over Ertzgaard på Værnes kirkegård.

Ertzgaard overtok farsgården Ersgard i 1815. Tunet på gården stammer fra midten av 1700-tallet. I dag består låna som i 1814, men den er siden forlenget østover. I dag driver etterkommerne etter eidsvollsmannen gårdsturisme på Ersgard.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914 (1914), B. 1 D. 1 : Biografier A-K digital utgave side 225
  • Løkken, Hans Olav: Stjørdalens krønike, bind II.
  • Kolbein Dahle: Petter Johnsen Ertzgaard og garden Ersgard i Stjørdal, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 463-465. ISBN 978-82-02-44564-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]