Herman Wedel-Jarlsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg
Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg
Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840) malt av Asta Nørregaard 1914 etter en original av Olof Johan Södermark fra 1829. Maleriet tilhører Oslo museum.
Født 21. september 1779
Montpellier i Frankrike
Død 27. august 1840 (60 år)
Wiesbaden i Tyskland
Yrke Lensgreve til Jarlsberg grevskap, amtmann i Buskerud 1806–1813, stattholder, finansminister, visekonge m.m.
Parti Unionspartiet
Eidsvollsmann
Valgkrets Jarlsberg Grevskab (Vestfold)
Stortingsrepresentant
1814, 1824–1826, 1827–1829 og 1830–1832

Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var en norsk politiker og adelsmann. Han var lensgreve til Jarlsberg ved Tønsberg.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wedel-Jarlsberg-monumentet på Dronningberget på Bygdøy i Oslo er utført av billedhugger Hans Michelsen 1845.
Del 1-2 og 3 av Yngvar Nielsens Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg utgitt i 1902. Klikk på bildene for å bla gjennom digitale kopier av bøkene. Del 1-2 og 3 av Yngvar Nielsens Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg utgitt i 1902. Klikk på bildene for å bla gjennom digitale kopier av bøkene.
Del 1-2 og 3 av Yngvar Nielsens Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg utgitt i 1902. Klikk på bildene for å bla gjennom digitale kopier av bøkene.
Herman Wedel-Jarlsbergs gullkaret avbildet i museet ved Eidsvollsbygningen. Kareten har utskårne ornamenter i rokokko, på dørene er våpenskjoldet til Wedel-Jarlsberg malt og nyrestaurert i 1900-talls stil. Alt utvendig treverk er dekket av ekte bladgull. Kareten er sannsynligvis laget i Frankrike. Sledeunderstell. Etter tradisjonen brukte Wedel-Jarlsberg kjøretøyet da han reiste til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.[1]
Herman Wedel Jarlsberg omkring 1805

Herman Wedel-Jarlsberg ble født som nesteldste sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748–1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756–1802). Foreldrene ble separert i 1797. Han var oppkalt etter morfaren Caspar Herman von Storm, stiftamtmann i Akershus, som i sin tur var oppkalt etter sin morfar Casper Herman Hausmann.

Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte jus, statsvitenskap og filologi i København, og tok juridisk embetseksamen der i 1801.

Virke[rediger | rediger kilde]

Etter juridisk eksamen i 1801 hadde Wedel flere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen. I 1806 ble han utnevnt til amtmann i Buskerud, et embete han hadde fram til 1813. I 1807 giftet han seg med Karen Anker, datter av godseier Peder AnkerBogstad. Da Danmark-Norge kom i krig både med Sverige og Storbritannia, ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, og forsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norge og foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norske regjeringskommisjonen under ledelse av prins Christian August.

I 1809 tok han initiativet til å stifte Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget frikorps.

I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset Gebrüder Benecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods Jarlsberg ved Tønsberg. I 1824 ble greven eier av jernverkene etter Peder Anker, som da besto av Bærums Verk, Fossum, Maridalen, Hakadals Verk og Moss Jernverk. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkene overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg.

Herman Wedel Jarlsberg innvalgt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var Stortingets president 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var første finansminister etter oppløsningen av Regjeringsrådet/statsrådet i 1814 og i to perioder til 1822, i samme periode var svigerfaren Peder Anker statsminister. Wedel bygget blant annet opp Norges Bank og statsapparatet i Norge ble i stor grad utformet etter hans modell.[2] Han ble i 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge.

Den engelske presten Richard Carter Smith besøkte «visekongen» på Bogstad i 1838 og gir denne beskrivelsen:

Sitat Greven er levende opptatt av alt som skjer, og han lar ingen anledning gå fra seg til å skaffe seg informasjon: ingen utlending som kan gi opplysninger av interesse slipper unna. Greven er ca. 55 år gammel, men ser meget eldre ut da han er svært merket av giktens herjinger, og han har arbeidet hardt hele sitt liv. Han ble utdannet som diplomat i ni år under den danske minister Zimmermann. Senere har han alltid vært aktivt engasjert i norsk og dansk politikk, og han regnes nå som den dyktigste politiker i disse landene. Grev Wedel er kort og tettbygd, med kraftige ansiktstrekk, buskete øyenbryn og store gjennomtrengende øyne. Han er veltalende og snakker på en livlig måte som vitner om stor originalitet og kunnskap. I England har han vært flere ganger og snakker språket flytende. (Det samme er tilfelle med fransk, tysk og svensk.) Han er sterkt knyttet til England. (...) Han var skarpsindig, klartenkt og full av informasjon. Grevens ansikt må ha vært vakkert i yngre år, med kraftige trekk og med meget intelligente øyne. Han snakket med stor takt, men med den utvungenhet som karakteriserer en overlegen intelligens. Sitat
– Richard Carter Smith: Reise i Norge 1838.[3]

I 1840 skulle Wedel til Tyskland på kurbad, for å unngå København, der Christian Frederik var blitt konge, reiste han via Ystad i Sverige. Wedel døde på denne turen til Tyskland.[4]

Grev Wedel var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.

Grunnloven og løsrivelse fra Danmark[rediger | rediger kilde]

Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union.[5] I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI. Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.

Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingenEidsvoll betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen. På Eidsvoll var han også medlem av Konstitusjonskomiteen som arbeidet med sammenstilling av den nye grunnloven.

Morten Nordhagen Ottosen ved Universitetet i Oslo og professor Lee Sather fra USA mener at Wedel Jarlsberg høsten 1809 ville sulte nordmennene ihjel for å oppnå sine politiske mål.[6] Disse påstandene ble imøtegått av historikerne Carl Emil Vogt, Bård Frydenund og Øystein Rian.[7]

Ifølge Carl Emil Vogt ble løsrivelse fra Danmark knapt diskutert før 1814, med Wedel som et viktig unntak. Handelsblokaden fra 1807 skapte store problemer for Norge og i 1809 var det hungersnød. Wedel reiste til Danmark for å overbevise kongen om en egen politikk for Norge. Kongens likegyldighet til den håpløse situasjonen gjorde Wedel overbevist om at union med Sverige og løsrivelse fra Danmark var nødvendig, ifølge Vogt. Wedel innledet etter dette hemmelige samtaler med Sverige og fryktet flere ganger at forsøket på opprør mot kongen i København skulle å bli avslørt.[8]

Jarlsberg hovedgård[rediger | rediger kilde]

I 1683 kjøper den tyske greven Gustav Wilhelm von Wedel hovedgården Jarlsberg. Han får løfte av Christian V om at eiendommen skulle bli grevskap med han som lensgreve, noe som ble oppfylt året etter. Det anlegget denne greven oppførte er fortsatt kjernen i den nåværende hovedbygningen. Da grev Herman Wedel Jarlsberg overtar eiendommen i 1811 er bygningen i en miserabel forfatning. Med den danske arkitekten Gerhard Løser sine tegninger begynte byggearbeidene i 1812, og ny monumental hovedbygning i streng empirestil med to fløyer i streng empirestil sto ferdig i 1814. Greven benyttet allikevel bare bygningen i en begrenset grad. Bogstad gård forble på mange måter familiens hoved-bopel.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på DronningbergetBygdøy i Oslo, og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham. Wedel-Jarlsbergmonumentet på Bygdøy ble restaurert av Riksantikvaren i 2007.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eli Fure: Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til, Dreyers Forlag 1989, ISBN: 82-09-10541-8
  2. ^ Carl Emil Vogt i Klassekampen 6. oktober 2014. s.24.
  3. ^ Smith, Richard Carter: Reise i Norge 1838. (Oversatt fra håndskrevet manuskript.) Universitetsforlaget 1976, s.83 og s.71.
  4. ^ Andreas Skartveit: «Oss fiendar i mellom», Dag og Tid, 6. juli 2012, s.18.
  5. ^ Sverre Steen, 1951, s. 12
  6. ^ http://www.vg.no/rampelys/1814-2014/kronikk-wedel-jarlsberg-ville-sulte-nordmennene-i-hjel/a/10145274/
  7. ^ Carl Emil Vogt (20.02.2014). «Wedel Jarlsberg som Quisling?». VG. 
  8. ^ Carl Emil Vogt i Klassekampen 6. oktober 2014. s.24.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]