Lauritz Weidemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lauritz Weidemann
Lauritz Weidemann
Lauritz Weidemann med Nordstjerneordenen på brystet
Født 27. november 1775
Sukkestad på Toten, Oppland
Død 1. august 1856 (80 år)
Stenberg i Vestre Toten, Oppland
Utdannelse Juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet
Yrke Sorenskriver og amtmann
Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll
Valgkrets Christians Amt
Stortingsrepresentant
1814,1815–1817, 1827–1829,1836–1838 og 1839–1841

Lauritz Weidemann (født 27. november 1775 på Sukkestad på Toten, død 1. august 1856Stenberg i Vestre Toten) var en norsk politiker og embetsmann.

Familie[rediger | rediger kilde]

Lauritz Weidemann var sønn av Lars Christophersen Weidemann, fogd i Nedenes fogderi, og Marie Sommerfelt. Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra Sandstø ved Arendal (født 22. mai 1774, død på Stenberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen David Christopher Weidemann var lege og stortingsmann. Weidemanns døtre ble aldri gift, angivelig fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Dette er nok bakgrunnen for den lokale tradisjonen om at familien inspirerte Camilla Collett til å skrive Amtmandens Døtre. En av Lauritz Weidemanns brødre var Christopher Christian Weidemann.

Embetsmannen[rediger | rediger kilde]

Lauritz Weidemann ble student i 1790 og oppnådde graden cand. juris i 1793. Han ble byfogd, byskriver m.m. i Risør i 1797, sorenskriver over Søndre Sunnmøre 12. desember 1798 og sorenskriver over Toten, Biri og Vardal 1. oktober 1802. 3. februar 1817 ble han amtmann i Hedemarkens amt; i Kristians amt fra 23. august 1821. Dette siste embetet beholdt han i 30 år, til 1851, og han ble da også kjent som Amtmann Weidemann. Han var medlem av Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab.

Politikeren[rediger | rediger kilde]

I 1814 var Lauritz Weidemann medlem av RiksforsamlingenEidsvoll, der han slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv også et grunnlovsutkast. I 1814 ble han stortingsmann, og han skulle sitte der i periodene 1814-1816, 1827, 1828, 1836, 1837 og 1839. Weidemann var i perioden 1815-1818 medlem av lovkomiteen, 1818-1822 formann i hovedmatrikuleringskommisjonen, av kommisjonene 1814-1823 angående anlegg av en kjøpstad på Opplanda. I 1815-1816 var han president i Odelstinget, visepresident i Stortinget, sekretær i Stortinget og medlem av ei rekke komiteer. I 1827 var han stortingspresident og i 1836 president i lagtinget. Han var medlem av aksjonskomiteen under riksretten 1815-1816 og medlem av riksretten i 1836.

Amtmannsgarden Stenberg[rediger | rediger kilde]

Amtmannsgården Stenberg fotografert i 1938.

I 1804 kjøpte Lauritz Weidemann garden Stenberg, som onkelen, sorenskriver Fredrik Sommerfeldt, hadde begynt å bygge opp som embetsgard i 1791. Weidemann fikk oppført flere nye hus på garden, og han bygde om hagen til en park i engelsk landskapsstil. På garden oppretta han også et privat gravsted til seg og sin familie. Eiendommen kom i 1934 i Toten Museums eie og er nå er en del av Mjøsmuseet. Stenberg ble fredet av Riksantikvaren i 1924.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Lauritz Weidemann ble kommandør av St. Olavs Orden i 1851. Han var også kommandør av Vasaordenen og ridder av Nordstjerneordenen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Amundgård, Arne: Om familiegravstedet på Stenberg, i årboka Totn 1995, s. 42-49.
  • Apeland, Magnhild m. fl: Lauritz Weidemann og Stenberg på Toten, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 200-204. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Bruun, Magne: Norske hager gjennom tusen år, Oslo 2007.
  • Hårstadsveen, Rune: "1802-1902. 100 år med Weidemann på Stenberg", i årboka Totn 2002, s. 24-55.
  • Fløystad, Ingeborg: Kongens myndighetsområde. En studie i fire grunnlovsutkast. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Bergen 1967.
  • Fløystad, Ingeborg: Sorenskriver Lauritz Weidemanns grunnlovsutkast i 1814, i årboka Totn 1988, s. 11-21.
  • Mannsåker, Dagfinn: Lauritz Weidemann. Biografi i Norsk biografisk leksikon I, Oslo 1977.
  • Mannsåker, Dagfinn og Sætra, Gustav: Lauritz Weidemann. Biografi i Norsk biografisk leksikon II, Oslo 2005.
  • Midthaug, Leif: Lauritz Weidemann, biografi i Totens bygdebok II, s. 353-354.
  • Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1850. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]