Jens Schow Fabricius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jens Schow Fabricius
Jens Schow Fabricius
Jens Schow Fabricius malt av ukjent kunstner. På jakkeslaget har han Ridderkorset av Dannebrog og Sverdordenen, på brystet Kommandørstjernen av Sverdordenen.
Tilhører Oslo Museum
Født 3. mars 1758
Larvik
Død 6. april 1841 (83 år)
Porsgrunn
Yrke Sjøoffiser
Konstituert statsråd for 7. departement (Marinedepartementet)
01.11.1817–30.11.1818
Stortingsrepresentant
1824–1826
Valgkrets Bratsberg amt
Eidsvollsmann
Valgkrets Søe-Deffensionen

Jens Schow Fabricius (født 3. mars 1758 i Larvik, død 6. april 1841 i Porsgrunn) var en norsk admiral og eidsvollsmann.

Fabricius blei elev ved Søe Cadet Academiet (nåværende Søværnets Officersskole) i København da han var 11 år. Han blei løytnant i 1779 og steig jamt i gradene til han nådde viseadmirals rang i 1821.

Han var ekvipasjemester ved det kongelige oktrojerte østersjøiske og guineiske selskap fra 1781 til 1787, så ekvipasjemester ved Fredriksvern verft 1789–93. De følgende år var han på flere tokt, etter hvert som skipssjef. Fra 1801 hadde han kommandoen over Fredriksvern og den norske roflotiljen. Ved krigsutbruddet i 1807 blei han medlem av kommisjonen for Norges sjøforsvar. Hans bolig frem til 1814 var Kommandantboligen i Fredriksvern, som fortsatt er bevart. Kommandantboligen ble fredet i 2011 av Riksantikvaren sammen med øvrige bygninger på Fredriksvern verft.

Han søkte avskjed av helsegrunner i 1809, men dette ble avslått.

!2. april 1814 utnevnte Christian Frederik Fabricius til sjef for det nyoppretta sjøkrigskommisariatet. Han var rett før blitt valgt til en av marinens (Sjødefensionen) fire representanter til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han tilhørte sjølstendighetsgruppa, men sørget for hele tiden å ha et godt forhold til alle delegatene. En kort periode var han president for forsamlinga. På Riksforsamlingens siste dag 20. mai var det han som i forsoningens ånd som tok til orde for å danne en "Broderkjæde" med de kjente ord: Enige og tro inntil Dovre faller.

Både før og etter inngåelsen av unionen med Sverige bistod Fabricius statsrådet ved viktige anledninger. Han bidrog sterkt i forhandlingene som førte til at Norge kunne beholde sin flåte mot en mindre erstatning til Danmark.

Han hadde stadig ledende stillinger innen Marinen, og fra november 1817 til desember 1818 var han konstituert som sjef for Marinedepartementet. Hans siste hus "Admiralsgården" i Porsgrunn er også bevart.

I 1824 møtte han på Stortinget for Bratsberg amt.

Etter hvert trakk Fabricius seg tilbake fra aktiv tjeneste. I 1831 søkte han avskjed, men også denne gangen ble det avslått, og først i 1836 – 78 år gammel – kunne han trekke seg endelig tilbake.

På Fredriksvern står det en bauta (reist 17. mai 1914) over Sjødefensionens fire eidsvollsmenn. Hans gravsted finnes fortsatt på Vestre Porsgrunn kirke gamle kirkegård.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de? Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av hans segl med hans slektsvåpenGrunnloven av 17. mai 1814
  • Jørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014 s. 240 flg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]