Jonas Collett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas Collett (1772-1851) var en norsk embedsmann og statsråd. Han var en av deltagerne på stormannsmøtet på Eidsvoll, og sammen med Niels Aall ledet han forhandlingene med den svenske general Magnus Björnstjerna som resulterte i Mossekonvensjonen. Han var konstituert amtmann i Buskerud 1813-14.
Fra 1814 av hadde han en rekke sentrale roller i den norske forvaltningen og regjeringen, og ble formann for regjeringen (førstestatsråd) i 1822. Han politiske makt var imidlertid mindre enn riksstattholderens, Baltzar von Platen. Men da Baltzar von Platen døde i 1829 ble ingen etterfølger som riksstattholder utnevnt, og Collett var lenge rikets mektigste mann, bortsett fra et kort tidsrom hvor kronprins Oskar var visekonge i Norge.
Hans bror Johan Collett etterfulgte Jonas som amtmann i Buskerud, var eidsvollmann og svigerfar til Camilla Collett.
[rediger] Eksterne lenker
Frederik Gottschalk von Haxthausen (1814) | Marcus Gjøe Rosenkrantz (1814) | Hans Henric von Essen (1814–16) | Karl Johan (1816) | Carl Mörner (1816–18) | Johan August Sandels (1818–24) | kronprins Oscar (1824) | Sandels (1824–27) | Baltzar von Platen (1827–29) | Jonas Collett (1829–33) | kronprins Oscar (1833) | Collett (1833–36) | Herman Wedel-Jarlsberg (1836–40) | Nicolay Johan Krog (1840–41) | Severin Løvenskiold (1841–56) | Jørgen Herman Vogt (1856–57) | kronprins Karl (1857) | Vogt (1857–58) | Hans Christian Petersen (1858–61) | Frederik Stang (1861–73)
