Christopher Borgersen Hoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17. mai 1845[1] samme sted) var en bonde, haugianer, eidsvollsmann og bygdehøvding fra Øvre Eiker i Buskerud.

Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (f. 1739 d. 1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (f. 1744 d. 1828).[1]

Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nilsen Hauge.[1] Møtet endte med at sogneprest Frederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere han. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet.[1]

I 1814 ble Hoen valgt som representant for Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll.[2] Pussig nok var en annen representant fra amtet, sogneprest Schmidt.

Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann.

17. mai 1845, på dagen 31 år etter han var med å legge grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård.

Referanser[rediger | rediger kilde]