Christopher Borgersen Hoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minnesmerke over Christopher Hoen og Frederik Schidt på Haug kirke i Hokksund

Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17. mai 1845[1] samme sted) var en bonde, haugianer, eidsvollsmann og bygdehøvding fra Øvre Eiker i Buskerud.

Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (f. 1739 d. 1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (f. 1744 d. 1828).[1]

Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nilsen Hauge.[1] Møtet endte med at sogneprest Frederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere ham. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet.[1]

I 1814 ble Hoen valgt som representant for Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll.[2] De to andre representantene fra amtet var sogneprest Frederik Schmidt og fogd Johan Collett.

Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann.

17. mai 1845, på dagen 31 år etter han var med og la grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård.

Referanser[rediger | rediger kilde]