Hans Midelfart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Midelfart på et maleri av P. Meidell fra 1860. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum

Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772Byneset, død 1. desember 1823Skogn) var en norsk teolog, geistlig og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Midelfart var prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Han var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Bugge i Trondheim, og «hans Skoleungdom karakteriseres som den 'mest dannede' i Stiftet». (DBL)

Midelfart representerte Nordre Throndhjems Amt ved riskforsamlingen på Eidsvoll. Her ble han medlem av konstitusjonskomiteen, men deltok lite i de politiske forhandlinger unntatt i skolesaker eller spørsmål som vedkom kirken. Han ble regnet som tilhørende selvstendighetspartiet.

Henrik Wergeland beskrev ham som «En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro». På Eidsvoll talte han mot jødeparagrafen og gikk også inn for at dansker fortsatt skulle ha tilgang til norske embeter. Han gikk inn for at kirken skulle beholde sitt gods og verdier, men at avkastningen av disse i stor grad skulle tilfalle skolesaken.

Han ble sokneprest i Skogn senere i 1814, og hadde dette embete til sin død i 1823. Han var ikke aktiv i politikken etter riksforsamlingen. Han ble valgt inn på Stortinget i 1823 men døde før stortingets åpning.

Hans bolig i 1814 var Beitstad prestegård på Solberg i Steinkjer. Alle bygninger på gården ble revet i 1980. I 1815 flyttet han til prestegården ved Alstadhaug kirke. Her består ammestua fortsatt.

Kilder[rediger | rediger kilde]