Slekt (jus)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Slekt som juridisk begrep betegner tradisjonelt i Europa personer som nedstammer agnatisk (i mannslinje, «på sverdsiden») fra samme person. Disse personene vil gjerne ha samme slektsnavn. Uttrykket slekt brukes imidlertid også i dagligtalen i en bredere forstand, om alle man er i familie med, både agnatisk og kognatisk (gjennom kvinneledd, «på spinnesiden») («er i slekt med»). Slekt i tradisjonell juridisk forstand kan derfor også omtales som slekt i snevrere forstand.

Til det tradisjonelle slektsbegrepet regnes også kvinner som giftes inn i den. Døtre tilhører slekten frem til de eventuelt gifter seg inn i en annen slekt. Adopterte er ofte også regnet med i slekten.

Det tradisjonelle slektsbegrepet har i mange vestlige land fått en svakere stilling i lovgivningen i nyere tid. Mens slektsnavn etter det tradisjonelle slektsbegrepet følger mannslinjen, har nyere navnelovgivning i Norge åpnet for at slike navn kan overføres gjennom kvinneledd, og i navneloven er begrepet slektsnavn avskaffet og erstattet av etternavn. Arverett og flere andre rettsforhold er uavhengig av om slektsskapet går gjennom manns- eller kvinneledd.

Å være i slekt eller familie med personer, har rettslig betydning både rettshistorisk og idag. Kort kan nevnes navnerett, arverett, odels- og åsetesrett, forsørgelses- og bidragsplikt, inhabilitet til å treffe avgjørelser og begrensninger i vitneplikt.

Arvelig adelskap har nesten alltid fulgt mannslinjen, men dog slik at også døtre ble regnet som adelige (dvs. alle, både kvinner og menn, arver sin fars status som adelig). Tronfølge i monarkier har for det meste fulgt det samme prinsippet, men med unntak når det var nødvendig for å sikre tronfølgen. I Norge var arveretten til tronen basert på salisk rett, altså agnatisk-primogenitur (eldste sønn arver), frem til 1990, men slik at det fortsatt er salisk tronfølge som gjelder for kronprinsen (kong Haralds yngre barn) som er født før 1990. Neste tronskifte i Norge vil derfor også følge salisk rett.

Se også[rediger | rediger kilde]